Bare Du er min redning!

Har du noen gang følt at alt ser håpløst ut? At du er på nippet til å gi opp og bare ønsker at du kunne forsvinne bort fra alt sammen?
Da er du i godt (eller kanskje jeg skulle si dårlig) selskap. Jeg har vært der. Men takk og lov, jeg ble ikke der. Hvorfor? Fordi "Leg meg Herre, så blir jeg legt! Frels meg, så blir jeg frelst! For du er min lovsang" (Jer. 17,14). Jeg har gjennom 49 år med Herren funnet ut at Han er den eneste som kan hjelpe meg når jeg holder på å gi opp. Han er den eneste som alltid er der og som alltid hjelper og støtter meg når jeg trenger det. Som skriftstedet sier, sagt på en annen måte: det er bare Herren som kan helbrede meg så jeg blir virkelig helbredet. Det er kun Herren som kan frelse meg så jeg blir virkelig frelst. Og - og det er ikke det minst viktige - Han er min lovsang! Det er når jeg vender meg til Ham og tar min tilflukt til Ham og innser at det er bare Han som kan hjelpe meg, at hjelpen kommer. Han konkurrerer ikke med andre, Han er ikke én i en rekke av medhjelpere som står klar til å tre støttende til, Han er den eneste og Han forlanger å være den eneste i våre liv.
Skal vi ikke bry oss om andre mennesker? Kan ikke venner og familie være til hjellp? Jo, naturligvis. Og Gud bruker mennesker som Han setter i vår vei til å være både til trøst og til glede. Men dypest sett er det bare Gud som kan hjelpe meg. Det er hos Ham jeg søker min legedom, min frelse og min trøst. Han er min lovsang, og Han ble meg til frelse!