Bli sint, men synd ikke!

Hvordan reagerer vi når vi ser så mye ødeleggelse, død og fordervelse rundt oss som vi ser nå? Vi reagerer sikkert forskjellig, men jeg tror de fleste nordmenn opplever sinne og frustrasjon over det som skjedde i og rundt Oslo på fredag. Det er menneskelig å bli sint og det er menneskelig å bli opprørt når noe fryktelig skjer.

Men hvordan sier Bibelen at vi som kristne skal oppføre oss når forferdelige ting skjer?

Å tenne lys, legge ned blomster og holde hverandre i hendene gir trøst og samhold for mange. Men hva med hjerteforholdet vårt? Blir vi kalde og harde i hjertene våre?

Bibelen sier: "Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet utgår fra det" (Ordsp. 4,23). Og videre:

"Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede opptennes over den som har lykke på sin vei, over den mann som setter i verk onde planer" (Salme 37,7) og

"Bli harm, men synd ikke! Tenk etter i hjertet på deres leie og vær stille. Sela" (Salme 4,5).

Bibelen sier at det er lov å bli sint, men vi skal ikke la sinnet vårt få feste seg på en sånn måte at det tar overhånd og skader oss. Vi vet at følelser fører til at det dannes kjemikalier i kroppen vår. Noen kjemikalier er gode, og de kommer når vi føler glede, fred og ro. Andre kjemikalier er skadelige, og de produseres når vi er sinte, redde, opprørte eller hissige.

Det skjer onde og forferdelige ting i verden. Bibelen har forutsagt det, og vi ser det. Det som er viktig for deg og meg når onde ting skjer, er å beholde troen, roen og tryggheten i Jesus. Vrede, sinne og frykt er djevelens våpen, og vi ønsker ikke å gå i hans felle. Ved at vi nekter vrede, sinne og frykt å komme inn i våre liv, vinner Jesus seier i oss midt i det vanskelige, midt i prøvelsene og ondskapen.

"Bli vred, men synd ikke! La ikke solen gå ned over deres vrede" (Efeserne 4,26).

Og gi ikke djevelen rom

Det skjer mye vondt i verden rundt oss. Til og med i vårt nærområde skjer det tragedier. Skriftstedet i overskriften har sammenheng med det onde som skjer. Jeg har lenge lurt på hva det egentlig betyr å "ikke gi djevelen rom" som det står i Efeserne 4,27. For noen dager siden hørte jeg en setning som jeg kjente var forklaringen på dette verset: Enhver ond, djevelsk ånd må ha fotfeste i et menneskes sinn før han kan gjøre noe som helst!
Hva betyr det? Det betyr at dersom vi avslører og avviser djevelens innskytelser i tankelivet vårt, ikke tar imot det, men heller fyller oss med Guds tanker og innskytelser, får han ikke noe å arbeide med.
Jesus viste oss hvordan det skal gjøres. I Matteus 4 leser vi versene 1-10:
"Da ble Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han til sist sulten. Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, så si at disse steiner skal bli til brød! Men Jesus svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.
Da tok djevelen ham med seg til den hellige stad og stilte ham på templets tinde. Og han sier til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein. Jesus sa til ham: Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud.
Igjen tok djevelen ham med opp på et meget høyt fjell, og viste ham alle verdens riker og deres herlighet. Og han sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg. Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene."
Tre ganger forsøkte djevelen å få Jesus til å ta imot hans tanker. Og han visste hva som ville friste Jesus mest. Han var sulten, derfor fristet djevelen Ham med mat. Han stolte fullt og fast på at Gud kunne og ville bevare Ham gjennom alt, derfor fristet djevelen Ham med å prøve Gud. Og Jesus var kommet for å vinne verden, derfor fristet djevelen Ham med at Han skulle få hele verden dersom Han tilba den onde.
Fristende? Ja, absolutt. Jesus var ikke bare sann Gud, Han var sant menneske. Og som menneske var disse fristelsene reelle og store. Men hva gjorde Jesus? Han svarte med Guds Ord. Han visste hva Ordet sier, og brukte det som et våpen mot de tanker djevelen ville plante i sinnet Hans.
For at djevelen skulle vinne fram med sin strategi, måtte han ha fått Jesus til å tenke over, overveie og til slutt gi etter for forslagene han kom med. Men Jesus avviste tankene med det samme.
Jesus er vårt store eksempel. Og det Han gjorde, kan vi gjøre i Hans navn. Når djevelen kommer med sine innsmigrende, flatterende og fristende tanker, avvis dem øyeblikkelig i Jesu navn. Ikke gi djevelen rom! Han kan ikke gjøre noe i livet ditt hvis ikke du gir ham innpass i tankene dine. "Stå ham imot, faste i troen!" (1 Peter 5,9). Hva skjer da? Han flyr fra oss! "Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere" (Jakob 4,7).

Hvordan irettesetter Gud?

I dag vil jeg ta for meg et område hvor det er stor forvirring blant Guds folk. Spørsmålet er: Hvordan irettesetter Gud? I amerikansk forsikringspolitikk snakkes det om "Acts of God" når det skjer en naturkatastrofe, og den samme oppfatningen er det mange som har. "Gud straffet meg ved at jeg kom ut for denne ulykken", eller "Gud ville lære meg noe, derfor sendte Han denne sykdommen", osv, osv. Du har sikkert hørt, og kanskje brukt de samme argumentene og liknende selv?
Ulykker skjer. Naturkatastrofer hender. Sykdom og død er en realitet. Verden ligger i det onde, og onde ting skjer. Men når det onde møter oss, er det Gud som sender det onde, og er det Gud som sender det onde for å lære oss noe, for å irettesette oss?
Ifølge Bibelen er svaret NEI! Gud irettesetter ikke sine barn gjennom naturkatastrofer, ulykker, sykdom og død. Han irettesetter og underviser oss gjennom ORDET!
La oss se på et skriftsted som viser det veldig tydelig: "Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning" (2 Tim 3,16-17). Her står det at Skriften er nyttig til lærdom, overbevisning, rettledning og opptuktelse i rettferdighet (irettesettelse). Hvorfor? For at vi som er frelst kan være fullkomne, satt i stand til all god gjerning. Det står ikke at jordskjelv, tsunamier, kreft og for tidlig død er nyttig til lærdom, men Skriften er nyttig til lærdom.
Har jeg noe annet eksempel fra Bibelen på det? Ja, la oss se i 2. Kor. 7 hvor Paulus irettesetter "... den Guds menighet som er i Korint, sammen med alle de hellige i hele Akaia" (2 Kor. 1,1). Tidligere hadde Paulus skrevet brev til menigheten angående en situasjon som var oppstått, og han ville irettesette, veilede og hjelpe menigheten til å komme ut av denne situasjonen. Hvis det var slik at Gud sendte ulykker, sykdom og naturkatastrofer for å irettesette sitt folk, ville Paulus ha bedt Ham om det. Men Paulus gjorde ikke det, han sendte et brev. Vi leser om det i 2. Kor. 7,8-9: "For selv om jeg gjorde dere sorg med brevet mitt, så angrer jeg det ikke, enda jeg nok før har angret på det. Jeg ser jo at brevet gjorde dere sorgfulle, om enn bare for en tid. Men jeg gleder meg nå, ikke over at dere fikk sorg, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For den sorg som kom over dere, var av Gud, for at dere ikke skulle lide noen skade på grunn av oss".
Brevet han sendte, førte til omvendelse. De irettesettende ordene som kom i brevet, førte til at menigheten innså sine feil, angret seg og begynte å leve på en annen måte.
Det samme gjør Guds Ord med oss i dag. Det er ORDET FRA GUD som irettesetter og fører til omvendelse.
Neste gang du hører noen si at Gud sender ulykke, katastrofe, sykdom eller død for å lære deg eller andre noe, ikke ta imot det! Gud er en GOD Gud. Han sender ikke onde ting i vår vei. Han irettesetter oss ikke gjennom onde hendelser, men gjennom Sitt Ord!