Hva er synd?

Vi hører ofte at det og det er synd. Det er synd å lyve, det er synd å stjele, det er synd å drive hor, osv, osv. Men hva er i bunn og grunn synd?
Jesus har gitt oss et klart og enkelt svar på det spørsmålet:
"Men jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: Om synd, fordi de ikke tror på meg. Om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og dere ser meg ikke lenger. Om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt" (Johannes 16,7-11, mine uthevinger).
Jesus gir oss én ting som er synd, nemlig å ikke tro på Ham. Hvordan kan det å ikke tro på Jesus være den eneste synd? Fordi de som ikke tror på Jesus lever i synd. En ufrelst person er pr. definisjon en urettferdig person, og alt han/hun sier og gjør blir gjort i en urettferdig tilstand, dvs. i en syndig tilstand.
En person som er frelst, derimot, er rettferdiggjort ved tro, og lever ikke i synd.
Betyr det at en frelst person aldri gjør noe galt?
Nei, det betyr at en frelst person som vitterlig av og til gjør noe galt, (se 1. Johannes 1,8) kan leve i tilgivelse: "Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet (1. Johannes 1,9). En kristen kjenner når han/hun har gjort, sagt eller tenkt noe galt, og vil be om tilgivelse. Og fordi Gud er trofast og rettferdig, og ikke kan svikte Sitt Ord, tilgir Han oss det gale vi har gjort - hver gang - uansett hva det er!
Synden er at vi ikke tror på Jesus. Det er det som vil skille "fårene" fra "lammene" når vi står foran Gud og skal gjøre regnskap for livet vårt.
Hva så med de tingene jeg nevnte innledningsvis, lyve, stjele, og drive hor? Det er gjerninger som blir gjort utifra vår syndige natur, og vi skal på ingen måte unnskylde eller tillate dette i livet vårt. Men SYNDEN er at vi ikke tror på Jesus. Det er vår stilling til Jesu død og oppstandelse som betyr noe for vårt evige liv. Er vi frelst, kan ingenting skille oss fra Kristi kjærlighet. Og er vi frelst, er det en lengsel inni oss etter å leve så rent og rett innfor Gud som mulig. Og ved Den Hellige Ånds, Talsmannens, hjelp kan jeg leve med Jesus hver eneste dag av mitt liv.

Gud ser og hører deg - alltid!

Har du opplevd at det virker som Gud er langt unna; som om Han ikke hører og ikke bryr seg? Det har jeg. Og det er ikke noe greit. Han som er den eneste som skulle forstå, være nær og bry seg, kjennes som Han har gått og lagt seg, for å si det litt uvørnt.
Men Gud forlater oss ALDRI. Og Gud hører oss ALLTID.
Fortellingen om Daniel har mye å lære oss i så måte. Daniel hadde bedt til Gud og fastet i 21 dager, og jeg vil tro at han følte seg litt forlatt og ensom i løpet av de 21 dagene. Men etter tre uker kom svaret: "Daniel, du høyt elskede mann! ... Frykt ikke! For fra den første dag du vendte ditt hjerte til å vinne forstand og til å ydmyke deg for din Guds åsyn, er dine ord blitt hørt. Og på grunn av dine ord er jeg kommet" (Daniel 10,11-12). Fra den første dag du ba har jeg hørt deg, sa Guds budbringer på Guds vegne. Fra den første dag! That's shouting groud! for å si det sånn.
Så hører Gud - alltid. Så svarer Gud - alltid. Men svaret tok 21 dager. Hvorfor? Fordi det var en kamp i det himmelske. Perserrikets fyrste (en av djevelens engler) hadde gått til kamp mot Guds sendebud som skulle overbringe svaret; og først da sendebudet fikk hjelp av Mikael, en av Guds fremste fyrster, ble kampen vunnet og Daniel kunne få svaret sitt.
Høres det ut som et eventyr? Ja, på en måte. Men dette er langt fra noe eventyr; dette er livets realiteter, dette er den virkelige åndelige kampen alle mennesker står i. Det foregår en kamp i luften omkring oss og i atmosfæren over oss - en kamp på liv og død - en kamp om menneskenes liv. Og sentralt i den kampen står du og jeg. Daniel fastet og ba i 21 dager før svaret kom. Kanskje du og jeg synes det tar lang tid før vårt bønnesvar kommer? Fatt mot! Gud har hørt din bønn, Gud har sendt sitt svar, men det kan hende vi må gå inn i den åndelige kampen med noe større våpen enn vi har gjort til nå for at svaret skal nå oss.
På 70- og 80-tallet husker jeg det var mye snakk om "åndelig krigføring". Den forkynnelsen har stilnet av de siste årene. Det er synd, for vi er i, og går stadig inn i en heftigere krig mot Satans krefter. Han vet at hans tid går mot slutten, og han setter inn dødsstøtet. Men "Er Gud for oss, hvem er da imot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?" (Rom. 8,31-32). Vi vet hvem som seirer til slutt - Gud og Hans tilhengengere. Så kanskje det tar litt tid før bønnesvaret kommer, men ikke fortvil ;Gud ser og hører deg - alltid! Og vi er på det seirende laget!

Jeg vil! (forts.)

Jeg fortsetter med samme tema som sist; nemlig hva viljen vår har å bety for livet vårt.
Du har sikkert opplevd det samme som jeg (og Paulus) at du gjør det du vet er galt, og det du vet er riktig, det gjør du ikke. Det gale er så mye lettere å gjøre, både i tanker, ord og gjerninger. Men må det være sånn?
I andaktsboka mi i dag var det henvist til Romerne 6, og jeg siterer versene 11-12: "Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus. La derfor ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere lyder dets lyster!" Her er det flere viktige ting. Paulus sier vi skal

• Regne oss som døde for synden
• Regne oss som levende for Gud i Kristus Jesus
• Ikke la synden herske i våre dødelige legemer
• Ikke lyde legemets lyster

Bak alle disse oppfordringene ser jeg VILJEN som den avgjørende faktoren. Jeg vil regne meg som død for synden, dvs. jeg bestemmer meg for at det er slik jeg vil leve. Jeg vil regne meg som levende for Gud. Jeg vil ikke la synden herske i kroppen min og jeg vil ikke lyde det kroppen har lyst til.

Henrik Ibsen sa det slik i et skuespill: "Det er viljen som det gjelder, viljen frigjør eller feller". For å leve et seirende, rikt og fruktbart kristenliv, må vi bruke viljen vår til å ville Guds vilje. Uten en bestemt viljeshandling og en viljesbeslutning fra vår side, får det naturlige, kjødelige og djevelske overtaket. Da jeg ble frelst, ble jeg satt fri fra lovens forbannelse og fra synden, men for å fortsette i den friheten og vokse i den, må jeg ville det hver dag. Vanskelig? Ja. Umuligi? Nei. Når Gud sier noe i sitt Ord, gir Han oss samtidig kraft til å gjennomføre det. Så når Han sier at vi ikke skal la synden herske i vårt dødelige legeme, så gir Han oss kraft til å stå imot synden. Men vi må bruke viljen vår og når Gud er for oss, hvem er da imot oss?

Som det står i vers 18 i samme kapittel: Og når dere nå er frigjort fra synden, er dere blitt tjenere for rettferdigheten!

Jeg vil!

Har viljen noe med kristenlivet å gjøre? Kanskje et dumt spørsmål, men jeg ble så minnet om å skrive om det i dag. Kanskje noen "der ute" trenger det?
I fortellingen om den fortapte sønn, står det: "Da kom han til seg selv og sa ... Jeg vil stå opp og gå til min far og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg." (Lukas 15,17-18). Sønnen hadde fått arven sin og sløst den bort på et syndig liv. Mens det sto på syntes han sikkert det var flott. Han levde i sus og dus og hadde mange venner og ingen bekymringer. Men da pengene tok slutt og han måtte livnære seg som grisepasser og spise grisemat, kom han til seg selv. Og da han kom til seg selv, ble han klar over hva han ville - JEG VIL! Jeg vil gjøre og jeg vil si. Han våknet opp av syndens dvale og løgntanker og bestemte seg for å leve et annet og bedre liv. Og vi vet fra resten av historien at faren tok imot ham med åpne armer og han fikk begynne et nytt liv hjemme hos far. Han valgte det rette.
Vi står også overfor situasjoner i livet hvor vi må ta valg. Men hvis du er som meg, så har du opplevd at "ViV" er en lei diagnose. "ViV"? Vondt i Viljen. "Jeg vil, jeg vil, men jeg får det ikke til!" er noe jeg husker ble sagt i min barndom. Vondt i Viljen betyr at jeg egentlig vet hva som er riktig, men jeg klarer ikke å ville det, eller jeg ønsker ikke å ville det.
Hvis jeg har et innstendig ønske om å forandre retning på livet mitt eller endre på noe som er galt, men ikke har "guts" nok til å sette viljen min 100 % inn på det, har jeg fått trøst i ordene til faren som kom til Jesus på vegne av sønnen sin i Markus 9. Jesus sa til ham: "Om du kan tro, alt er mulig for den som tror" (v.23). Faren hørte hva Jesus sa, og han ønsket så inderlig at sønnen skulle bli frisk, men han klarte ikke helt å gripe dette med tro som Jesus snakket om. Men istedet for å avvise Jesus fordi han syntes det ble for vanskelig, ropte han: "Jeg tror! Hjelp min vantro! (v.24). Dette har vært til hjelp og trøst for meg mange ganger når jeg står overfor situasjoner hvor jeg må velge, og hvor det å velge det rette er vanskelig. Da sier jeg til Jesus: Jeg vil! Hjelp min uvilje! Eller for å si det på en annen måte: Jesus, jeg vet hva som er Din vilje, og jeg ønsker virkelig å følge den og gjøre det rette. Men det gale virker så mye mer fristende og lettvint, så jeg har problemer med å velge din vei. Men Jesus, du ser hjertet mitt, du ser at jeg egentlig ønsker å følge deg. Så Jesus, jeg vil; hjelp meg du i min uvilje til å ville din vilje!
Når denne bønnen kommer fra et ærlig hjerte som roper til Gud om hjelp, vil Han svare. Har Han noen gang latt en ærlig søker ligge der uten å hjelpe? Nei, ikke som jeg kjenner til. Og Han vil heller ikke gjøre det i fremtiden. Han er alltid villig til å hjelpe når vi kommer til Ham med et ærlig og søkende hjerte.
Vil du idag? Han står klar til å hjelpe deg i din uvilje!

Hvem er din tilflukt?

Du har sikkert som jeg opplevd at livet byr på både gode og onde dager, både topper og bunner og innimellom en slette. I dagens innlegg vil jeg vise til Salme 46,1-3: "Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet overmåte stor. Derfor frykter vi ikke om jorden vakler, om fjell skakes i havets hjerte, om dets bølger bryter og bruser, og om fjell skjelver ved dets overmot. Sela."
Disse tre versene inneholder egentlig et helt livs opplevelser, nederlag og seire. Det er mye som kan skje av negative hendelser i livet:

• Jorden kan vakle
• Fjell kan skake
• Havets bølger kan bryte og bruse
• Fjell kan skjelve

Vi kan se på dette både i bokstavlig og overført betydning. I våre dager ser vi mange naturkatastrofer over hele verden. Men også i livet kan det føles som om det er "jordskjelv" og "bølgebrus". Hva gjør jeg midt i dette? Hvor henvender jeg meg når det stormer som verst rundt meg, enten fysisk eller åndelig? Jeg tar min tilflukt til Gud, for Han er et sted jeg kan søke tilflukt, og Han er min styrke og Han er en hjelp når det stormer som verst. Og jeg behøver ikke tenke på at jeg er noen forsøkskanin i så måte, for Han er funnet overmåte stor. Andre har søkt tilflukt hos Gud før meg, og de har funnet ut at HAN HOLDER MÅL!

Jeg behøver ikke frykte når fysiske og åndelige katastrofer møter meg, for jeg tar min tilflukt til Gud, og Jakobs Gud er min (og din) faste borg (v.8). Han er den eneste som holder mål, som aldri svikter og som er min tilflukt hver dag! Søk din tilflukt hos Ham du også!

Vær med helt til slutt!

"La oss derfor ta oss i vare, så ikke noen av dere skal vise seg å være blitt liggende etter. For løftet om å komme inn til hans hvile, gjelder ennå" (Hebr. 4,1). Forfatteren av Hebreerbrevet oppfordrer oss til å "ta oss i vare". Hvorfor skal vi det? "Så ikke noen av dere skal ... bli liggende etter." Det forteller meg to ting:

1. At det ikke bare er å "dilte etter" i kristenlivet, men å være på vakt, være aktiv. Hvorfor?
2. Fordi det går an å bli "hektet av" for å si det sånn.

Paulus oppfordret og oppmuntret Timoteus til å "stride den gode strid" (1. Tim. 1,18) og han gjentar det i kap. 6,12: "Strid troens gode strid! Grip det evige liv som du ble kalt til...". "Stride" og "gripe", det er ord som innebærer handling. Jeg kan ikke stride eller kjempe når jeg ligger rett ut på sofaen og slapper av. Jeg kan ikke gripe når jeg er avslappet og musklene ikke er i bruk. Betyr det at jeg skal være anspent og på vakt med alle muskler i kroppen spent til det ytterste hele t iden? Nei, det betyr ikke noe av det. Å "ta seg i vare", "gripe" og "stride" i denne sammenhengen er en åndelig handling, ikke en fysisk. Vi skal ikke stride kjødets strid, men troens strid. Jeg ser dette i sammenheng med rustningen som Paulus sier vi skal kle oss med i Efeserne 6,11-18. Hvorfor skal vi ta på oss rustningen? Fordi vi skal "holde stand mot djevelens listige angrep" (v.11). Og da er vi tilbake til utgangspunktet for dagens innlegg: Hvis vi ikke skal bli liggende etter i vårt kristenliv, må vi kjempe troens gode strid ved å ta på oss rustningen.

Det kan ofte føles som om vi har mange menneskelige motstandere og fiender. Men det er ikke menneskene som er vårt problem, det er de åndsmakter som står bak og driver menneskene. "Vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod" står det i Ef. 6,12, "men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet". Det er mot dette regimet vi tar opp kampen, ikke i oss selv, men i Jesu navn og ved Jesu blod. Hvis vi ikke er på vakt, vil vi bli liggende etter, og vi blir et lett bytte for djevelens lumske angrep. Men hvis jeg er på vakt, tar meg i vare og kjemper kampen, kan jeg stå frimodig ved livets slutt og gå seirende hjem til min Far, om det skjer ved at jeg dør en naturlig død eller ved at jeg lever til Jesus henter sine.

Hode eller hale?

"Du skal låne til mange folk, men selv skal du ikke trenge til å låne av noen. Herren skal gjøre deg til hode og ikke til hale. Du skal alltid være ovenpå og aldri ligge under, såfremt du hører på Herrens, din Guds bud, som jeg i dag byder deg å ta vare på og holde, og såfremt du ikke viker av fra noen av de ord jeg legger fram for dere i dag, verken til høyre eller til venstre, så du følger andre guder og dyrker dem" (5. Mos. 28,12b-14).
Hode eller hale? Det er spørsmålet i dagens innlegg, og hovedbudskapet i de siste velsignelsene i 5. Mosebok 28. Jeg tror alle har en intuitiv opplevelse av om de er hode eller hale. Og vi har sikkert en opplevelse av hva våre medmennesker er. Det tar ikke lang tid sammen med mennesker før du oppdager om de er hode eller hale.
Hva betyr det å være hode og hale? Å være hode betyr at det er du som styrer din egen retning i livet. Du går foran, du viser vei, du tar ansvar og fører an. Å være hale betyr å følge etter, ikke ha noen egen mening, men la andre ta avgjørelser for deg.
I vers 13 sier Herren at Han vil gjøre "deg" (deg og meg) til hode og ikke til hale. Det betyr at å være hode er en del av Guds velsignelse, mens å være hale er en forbannelse. Å være hode betyr også å være ovenpå, mens å være hale betyr at du ligger under.
"Men min personlighet er sånn at jeg ikke liker å stikke meg fram," sier du kanskje. "Det er så greit når andre tar avgjørelser og jeg bare kan følge etter." Ja, det er kanskje greit, men kommer du dit du vil? Har du et mål i livet? Har du noe du ønsker å oppnå, eller "flyter" du bare rundt i "systemet" som et vissent blad i vinden?
Avsnittet som omhandler velsignelsene avslutter med å minne oss på hva kriteriene er for å ta del i Guds velsignelser:

• Høre på Herrens bud
• Ikke vike av fra noen av de ord som Herren har lagt fram for oss
• Ikke følge andre guder.

Alt dette ble oppfylt i Kristus, og for å slutte sirkelen og gå tilbake til utgangspunktet som vi startet med for noen innlegg siden, ser vi igjen på Galaterne 3,13-14. Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse. Hvorfor gjorde Han det? For at Abrahams velsignelse skulle komme over hedningene, dvs. deg og meg. Vi er alle én i Kristus. Og dersom vi hører Kristus til (og det gjør vi hvis vi har tatt imot Jesus, eller blitt frelst som vi også kaller det), er vi Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.

Det er stor grunn til å rope HALLELUJA! Tenk at vi er satt fri fra lovens forbannelse og har tilgang på alle velsignelsene vi har sett på. Det er stor grunn til å love og prise Gud for det Han har gjort for oss, og det er ingen grunn til å surmule og være nedtrykt. I Jesus er vi mer enn seierherrer, og i Ham har vi del i alle Abrahams velsignelser.

Halleluja!

Herren skal gi deg ...

Listen med velsignelser i 5. Mosebok 28 er ikke slutt enda. Idag fortsetter vi med versene 11 og 12: "Herren skal gi deg overflod av alt som godt er, både av ditt livs frukt og av frukten av ditt kveg og av frukten av din jord i det land som Herren med ed lovte dine fedre å gi deg. Herren skal lukke opp for deg sitt rike forrådshus, himmelen, og gi ditt land regn i rett tid, og han skal velsigne alt dine henders arbeid."
For å få en skikkelig oversikt over alle velsignelsene i disse to versene, har jeg laget en punktvis oppstilling. Guds velsignelser i versene 11 og 12 går ut på at Gud gir oss:

• overflod av alt som godt er, både av
• ditt livs frukt og
• av frukten av ditt kveg og
• av frukten av din jord

Tenk på det, overflod av alt som godt er! Og løftet gjelder mine barn, mine husdyrs (også kjæledyrs) avkom og det jeg dyrker skal være velsignet og bære rikt.

Herren skal

• lukke opp for deg sitt rike forrådshus (og forrådshuset er himmelen, hvor det ikke er mangel på noe)
• gi landet regn i rett tid
• velsigne alt mine henders arbeid

Det betyr at jeg aldri skal behøve å mangle noe. Hos Herren er det rikelig av alt godt, og alt det gode Han har, deler Han med meg! Han sørger for regn så jorda kan bære gode avlinger og Han velsigner det jeg gjør.

"Men jeg ser ikke noe av dette i mitt liv," sier du kanskje. Er du sikker? Har du tenkt på hvordan livet ditt ville være hvis du IKKE var en kristen? Og en annen ting er at det fremdeles er betingelser for å oppnå disse velsignelsene. Ja, jeg vet jeg har "gnålt" om det tidligere, men betingelsene er en absolutt forutsetning for at velsignelsene skal komme over oss. Og betingelsene står i versene 1 og 2. (Gå tilbake og les dem igjen hvis du ikke husker dem). En annen forutsetning som må være oppfylt, er at vi må TRO at Ordet er sant. "Uten tro er det umulig å tekkes Gud (være til behag for Gud)" (Hebr. 11,6). Det er dessverre mange kristne som tror at når de er frelst, så er jobben gjort, og alt som står i Bibelen vil skje automatisk. På dette området er det en stor mangel på undervisning i den norske kristenhet generelt. "Uten tro er det umulig ..." Hva betyr "umulig"? Det betyr at det ikke er noen som helst mulighet for at det kan skje. Uten tro er det umulig at ting skjer i den åndelige verden. Vi må tro at det Gud har sagt, det mener Han og det vil skje. Jeg oppfyller min del av "avtalen" for å si det sånn, jeg tar imot Jesus, og tror at det som står, skjer, og det skjer. Men for at jeg skal kunne tro det som står, må jeg jo vite hva som står!

Det er det samme som skjer med motsatt fortegn i djevelens åndelige verden. Jeg tror at jeg blir syk, og jeg blir syk. Jeg tror at jeg skal mislykkes, og jeg mislykkes. "Troen kommer av forkynnelsen ..." (Rom 10,17. Det vi får forkynt, det tror vi. Og forkynnelse er ikke bare taler en søndag formiddag i en kirke eller en menighet, forkynnelse er alt vi hører; fra foreldre og andre foresatte, på TV og radio, fra ektefellen og venner. "Forkynnelse" er alt som blir sagt og tatt imot. Hører jeg "du kommer ikke til å bli til noe i livet", tror jeg det. Hører jeg "det var bra. Du er flink. Du kan nå så langt du vil", er det som å åpne en dør med muligheter foran meg.

Jeg oppmuntrer deg til å finne ut mer om hva Gud sier om deg i Sitt Ord, og tro det, ta det til deg som om Gud sier det kun til deg. Jeg er sikker på at du vil oppleve å få et nytt liv og et nytt syn på det å være et Guds barn.

Gud velsigne deg idag!

Tilbake til velsignelser

I dag fortsetter jeg med flere av Abrahams velsignelser fra 5. Mosebok 28.

"Herren skal gjøre deg til et hellig folk for seg, som han har lovt deg med ed, såfremt du tar vare på Herrens, din Guds bud og vandrer på hans veien. Og alle folk på jorden skal se at du er kalt med Herrens navn, og de skal frykte deg" (vv 9-10).
Jeg regner med at du som leser dette er "født på nytt". Hva betyr det egentlig å være født på nytt? Født fysisk skjønner vi, det betyr å gå over fra en tilstand (som foster i livmora) til en annen tilstand (som selvstendig individ utenfor livmora, for å si det enkelt). Men når vi er født på nytt, hva betyr det? Er det bare en talemåte, eller er det noe som griper dypere inn i livet?
Jesus snakket om å bli "født på nytt". Da Nikodemus kom til Jesus om natten, sa Jesus til ham: "Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. ... Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd" (Johannes 3,3+5-6). Det som er født av kjødet, er kjød (altså den naturlige fødselen), og det som er født av Ånden, er ånd. Når jeg blir "født på nytt", blir ånden min genfødt, eller født inn i Guds rike, den åndelige verden. Jeg får Guds Ånds liv inn i mitt liv. Herren gjør meg til "et hellig folk" (eller et hellig menneske), og det skjer en endring i min måte å leve på. (Dessverre er det mange kristne som ikke vil, ønsker eller skjønner hvordan de skal endre sin levemåte etter at de er frelst, men det blir et annet tema).
Dersom vi lar Guds Ånd i oss, som vi mottar når vi blir født på nytt, virke med sitt liv i våre liv, og overgir våre liv til Ham, vil "alle folk på jorden se det, og de skal frykte oss". "Frykte" her betyr ikke være redd for, men ha ærefrykt for, være forundret over; dvs. merke forskjellen. Guds Ånd i oss gjør at Åndens frukt blir modnet fram i våre liv, og det vil merkes av de som er omkring oss.
Og Guds Ånds og Åndens frukt i våre liv er en Guds velsignelse som vi er lovet oss når vi "er ... i Kristus Jesus, for da er vi Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet" (Galaterne 3,28-29).

De valg jeg tar ...

I dag tar jeg en pause fra å skrive om velsignelser og har lyst til å dele noe jeg har tenkt en del på i det siste, nemlig:
De valgene du og jeg tar kan forandre hele vårt liv!
Når vi tenker på valg, tenker vi nok på de "store" valgene i livet, som valg av ektefelle, yrkesvalg og hvor vi skal bo. Og disse valgene er store og viktige og har absolutt betydning for livet vårt. Men vi tar også mindre valg hver eneste dag, valg som der og da ikke ser ut til å bety så mye, men som i ettertid kan vise seg å være viktige, ja, livsviktige.
Moses tok et svært viktig valg: "Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av Faraos datter. Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nyhtelse av synden" (Hebr. 11,24-25). Det må ha vært et utrolig vanskelig valg for Moses å ta. Tenk deg all den rikdommen, luksusen og æren som var knyttet til å være Faraos datters sønn. Han kunne sikkert få alt han pekte på av materielle goder, alle damer han ville ha og han behøvde ikke bekymre seg om en eneste ting for å leve et godt liv. Men han valgte å lide i Guds vilje sammen med Guds folk heller enn å oppleve et liv i nytelse. Et valg som ga enorme resultater, ikke bare for Moses, men for et helt folk, ja, for en hel verden!
Hva så med dine og mine valg? Vi er verken Faraos sønn eller datter, men helt alminnelige mennesker. Kan mine valg ha noen betydning for noe utenom meg selv?
Jeg har lest et sted at Du velger dine veier, men du velger ikke konsekvensene av dine valg! Konsekvensene av mine valg er sannsynligvis langt mer vidtrekkende enn jeg kan se. Her er et eksempel på et valg som hadde konsekvenser som rakk lenger enn til dem det gjaldt i første omgang:
Min venninne, vår "åndelige mor" og jeg var på vei hjem fra Junior'n på Emmaus i Asker. Min venninne og jeg var i 13-14 års alderen. Vi måtte gå et stykke for å komme til og fra Emmaus. Vi hadde alltid med gitarene våre. På hjemveien denne spesielle kvelden fikk vi så lyst til å spille og synge, og vi tok gitarene under armen og sang en kristen sang mens vi gikk sammen hjem i mørket. Vi gikk over en jernbanebro og like under broa var det en togstasjon. Akkurat den kvelden var det en dame som sto der og ventet på toget. Hun var nedfor og lei seg og visste verken ut eller inn. Plutselig hørte hun sang og musikk fra broa og gjennom det talte Gud til henne.
Vi visste ikke noe om det før en stund etterpå, men gjennom det valget vi tok om å synge og spille på veien hjem den ene gangen, kunne Gud komme til i en fremmed dames liv og hjelpe henne!
Hvor mange ganger mine og dine valg har vært til hjelp for andre, vet vi ikke, men jeg er sikker på at hvis vi ber Gud lede oss hver dag, vil Han sørge for "guddommelige sammentreff" hvor Hans nåde og kjærlighet kan nå et menneske i nød og kanskje sette noen fri.
Det er herlig! Så vær frimodig i dag og stol på at Herren vil bruke deg i sin tjeneste, kanskje uten at du vet det!