Gamle eller nye skinnsekker - gammel eller ny vin?

"Heller ikke fyller en ny vin i gamle skinnsekker, for da vil sekkene revne, så vinen spilles, og sekkene blir ødelagt. Nei, ny vin fyller en i nye skinnsekker, da blir begge deler bevart." (Matteus 9,17)
Skriftstedet over står i en sammenheng hvor Johannes' disipler spør Jesus om hvorfor hans disipler ikke faster. Jesus svarer at de kan ikke faste mens festen pågår, men når festen er slutt, da skal de faste. Han sier også at man lapper ikke et hull på et gammelt plagg med et nytt stoff, for da vil det gamle stoffet revne når den nye lappen krymper. Og man fyller ikke ny vin i gamle skinnsekker, for da vil de gamle skinnsekkene revne når den nye vinen utvider seg. Ny vin skal fylles i nye skinnsekker, da blir både vinen og skinnsekkene bevart.
Hva har faste med klesplagg og vin å gjøre? Jeg er ikke helt sikker, men ber om å få mer lys over det etter hvert.
Men "ny vin i nye skinnsekker" har jeg tenkt en del på og vil dele det jeg har sett.
Bibelen snakker en del om vin, om å ikke drikke seg full av vin, om vintreet osv. Men så vidt jeg kan se er det kun i dette skriftstedet i Matteus at Jesus bruker vin som en slags liknelse eller forklaring på noe annet. Her er det allment forstått at han snakker han om "vin" som et bilde på det nye livet i Gud. "Det nye livet betyr glede og frigjøring, og passer like lite til det gamle regelverket som en ukrympet lapp på et gammelt stykke tøy eller ny vin i skinnsekken" står det som forklaring til verset i Norsk Studiebibel.
Det nye livet i Gud er ikke statisk, det endrer seg stadig. Ikke fordi Gud endrer seg, men fordi hvert enkelt menneske ikke kan ta imot alt Gud har å gi med en gang. Vi snakker om å vokse i kristenlivet. Vi ser også at kristenheten som sådan opplever vekkelser eller fornyelser.
Tenk på da Martin Luther "oppdaget" sannheten om rettferdighet ved tro, ikke ved gjerninger. Det var "ny vin". Men for at den nye vinen ikke skulle revne gamle skinnsekker, måtte skinnsekkene også være nye. Hva eller hvem er skinnsekkene?
Skinnsekkene er menneskene som tar imot vinen. Da Martin Luther forkynte sin nyoppdagede sannhet, viste det seg fort hvem som var ny og hvem som var gammel skinnsekk. De gamle skinnsekkene avviste den "nye" læren hans, og ville ikke ha noe med den å gjøre. Sekkene revnet, for å bruke uttrykket i Matteus 9. Men de som tok imot den sannheten Martin Luther forkynte, var nye skinnsekker. Og vekkelsen spredte seg fra Martin Luther og hans etterfølgere. Jeg er glad for at noen var "ny skinnsekk" på den tiden, så jeg ikke tror at jeg behøver å rettferdiggjøre meg selv ved gode gjerninger.
Det samme har skjedd mange ganger etter Martin Luther. Pinsevekkelsen på begynnelsen av 1900-tallet med åndsdåp og tungetale, helbredelsesvekkelsen på 1950 tallet, trosvekkelsen fra 70-tallet og fremover og "Toronto vekkelsen" på 90-tallet, for å nevne noen. De gamle skinnsekkene ville ikke ha noe med "det nye" å gjøre, og nektet å ta imot. Men de som hadde et åpent sinn, tok imot og opplevde vekkelse. De var de nye skinnsekkene.
Jeg er glad jeg har fått være en av dem. Så trist å være en gammel skinnsekk som revner!

Termometer eller termostat?

Idag vil jeg stille deg et underlig spørsmål: Er du et termometer eller en termostat? "Jeg er ingen av delene," svarer du kanskje. Men jeg våger å påstå at alle mennesker er enten et termometer eller en termostat.

Hva mener jeg med det? Først må vi vite hva som er forskjellen på disse to.
Begge to har med temperatur å gjøre, men de fungerer på diamentralt motsatt måte. Et termometer beskriver temperaturen som den er akkurat nå. En termostat stiller vi inn så den skal gi fra seg den temperaturen vi ønsker. Så langt, så godt. men hva har dette med deg og meg å gjøre? ALT!!!
Historien om da Jesus ville spise frukt av et fikentre, viser hva jeg mener. Jesus var sulten og gikk bort til et fikentre for å se om han fant frukt på det. Men det var ikke noe frukt der, og Jesus sa "Aldri i evighet skal noen mer ete frukt av deg! Og hans disipler hørte dette." (Markus 11,14). Dagen etter kom de igjen forbi det samme fikentreet, "og da så de at det var visnet fra roten av" (v. 20). Disiplene ble overrasket, og som svar på deres forundring, sa Jesus: "Ha tro til Gud! ... den som sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! - og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, for ham skal det skje" (vv. 22-23).
Her fungerte Jesus som en termostat. Han uttalte ord som tegnet et bilde av, eller beskrev, det resultatet han ønsket. Han ønsket at treet skulle dø, uttalte det, gikk sin vei, og treet døde i løpet av 24 timer.
Hadde Jesus i denne situasjonen vært et termometer, ville han ha sagt omtrent slik: "Det var dumt! Og jeg som var så sulten. Ja, ja, sånn er det. Noen trær har frukt, andre ikke." Hva ville ha skjedd? Ingen ting!!!
Ønsker du forandring i livet ditt? Synes du at du går i ring rundt den samme "grøten" år etter år og ingenting forandrer seg? Kanskje du er et termometer. Alt du sier er å bekrefte status quo. Du sier det du opplever med dine sanser, det du ser, føler, osv. Mens Jesus gikk ut av den situasjonen han var i, det han så der og da, og uttalte det resultatet han ønsket seg, går du rundt i den samme situasjonen og ser ikke ut til å komme ut av den.
Her er løsningen: Bli en termostat! Begynn å snakke det resultatet du ønsker. Høres det dumt ut? Ja, kanskje det. Men det Jesus sa hørtes også veldig dumt ut. Jeg kan tenke meg at disiplene så seg skremt omkring og håpet at ingen andre hadde hørt det. Tenk å snakke til et tre!
Men det virket. Og det virker for deg og meg også. "Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt" (Ordspr. 18,21). Vi bruker tungen til å uttale ord. Vi bruker ikke tungen når vi tenker, men når vi snakker. Det er ord som blir uttalt som har forvandlende makt. Har du ikke tro? Troen kommer av forkynnelsen, dvs. av å høre Guds ord forkynt (Rom. 10,17). Du får ikke tro av å høre på dine egne eller andres tvilende tanker. Tvilen kommer av å høre tvilsord. Du får tro av å høre Guds ord. Og du hører Guds ord når du snakker. Så begynn å snakke Guds ord. Begynn å snakke det resultatet du ønsker. Gå over fra å være et termometer til å bli en termostat!

På tide med forandring?

Jeg så Joyce Meyer på TV i dag tidlig. Og én setning sto fram og traff meg :"Nothing changes till your mind changes". Det var ingen ny tanke, ei heller første gang jeg hørte det, men det ble levende for meg på en spesiell måte.
Jeg tror det er mange som ønsker forandring i livet sitt. Ting kan gå på skinner og se fint ut fra utsiden, men innerst inne er det noe som "skurrer". Kanskje jeg har slakket av på bibellesingen? Sluttet å gå på møter? Begynt å oppsøke mennesker og tilstelninger som jeg ikke kunne gå på før da jeg var mer brennende for Gud. Jeg ønsker egentlig en forandring, jeg ønsker å leve nær Jesus og oppleve den intimiteten og nærheten som jeg vet at også han lengter etter. Men jeg får det ikke til. Det er noe som stenger. Hva er det? Hvordan kan jeg komme tilbake til (eller framover til) en posisjon ved Jesu bryst med hans armer rundt meg og jeg kjenner hans hjerte banke mot mitt?
Det er her Joyce's setning kommer inn: Ingenting forandrer seg før tankene dine forandrer seg. Det jeg tenker på, bestemmer hvordan jeg er og hvordan jeg kommer til å få det. Som jeg har hørt en si: "De tankene jeg tenker i dag bestemmer hvilket liv jeg får i morgen".
"For som han tenker i sin sjel, slik er han" står det i Ordspråkene 23,7. Hvis jeg vil ha et annet liv enn det jeg har i dag, må jeg tenke andre tanker enn de jeg tenkte i går. Hvis jeg vil ha et annet liv i morgen enn i dag, må jeg tenke andre tanker fra i dag av.
Men hvordan skal jeg tenke andre tanker, for tankene kommer jo bare?
Både ja og nei. Tankene kommer, og hvis jeg ikke styrer hvilke tanker jeg lar herje i sinnet mitt, er jeg et lett bytte for djevelen og hans listige angrep. Han er en mester i å sende negative, onde og ødeleggende tanker inn i sinnet mitt. Han kom jo for å myrde, stjele og ødelegge (Joh. 10,10), og hovedmåten hans til å oppnå forsettet sitt, er å gi oss tanker som fører oss på hans vei.
Men trenger jeg å la meg drive av djevelens tanker? Nei, heldigvis og takk og lov! Jeg kan "rive ned tankebygninger ... og ta enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus". (2. Kor. 10,5). Hvordan gjør jeg det - rive ned tankebygninger? Tenk deg et gammelt, falleferdig hus som ikke tjener til annet enn å skape frykt for at det kan falle sammen og skade folk. Hva må vi gjøre for å bli kvitt det huset? Vi må ta en gravemaskin og/eller en bulldoser og gå løs på huset og med makt ta det fra hverandre og rive det i stykker. Så kan vi bygge et nytt hus på samme tomt.
På samme måte gjør jeg med tankene mine, bare at gravemaskinen og bulldoseren er Guds ord. Jeg leser i Guds ord hva Gud vil jeg skal tenke på og erstatter det med djevelens tanker. På samme måte som gravemaskinen må bruke kraft for å rive ned det gamle huset, må jeg bruke kraft for å bytte ut de gamle tankene mine med nye. For det første må jeg ville forandre meg. Det onde kommer av seg selv, men hvis jeg ønsker å se en forandring, kreves det en innsats fra min side. Jeg må ville og ønske å tenke Guds tanker. Hva er Guds tanker? Filipperne 4,8 gir oss en god oppskrift på hva som er Guds tanker og hva Gud vil vi skal tenke på: "Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd - gi akt på det!"
For å summere opp: Gud vil vi skal tenke på det som

• er sant
• er ære verd
• er rettferdig
• er rent
• er verd å elske
• folk taler vel om
• er ros verd

Hvis tankene mine kan passe inn i dette, tenker jeg Guds tanker. Men det er ikke nok at det er sant. Det kan være sant at kusina mi har vært utro eller at naboen har slengt usannheter om meg, men er det ære verd? Er det rettferdig? Er det verd å elske? Hvis svaret på noe av dette er "nei", da skal jeg ikke tenke på det (og heller ikke snakke om det!). Høres det vanskelig ut? Ja, det er vanskelig, og ikke bare vanskelig, men umulig. Men for den som tror er ingen ting umulig, og med Guds hjelp "stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer" (Salme 18,30). Jeg synes det gir et godt bilde å se på mine negative tanker som fiendeskarer og murer. Det ser umulig ut å overvinne dem og komme over dem, men Gud har sagt at ved hans hjelp, kan jeg gjøre det.

I stedet for å tenke på det negative, må jeg erstatte det med noe positivt. Takk Gud for alt han har gitt deg. Takk ham fordi du er frelst. Takk ham for at du kan stå opp om morgenen og at du kan lese fritt i bibelen uten å bli forfulgt.

Hvis ønsket om forandring er stort nok, er intet offer for stort. Ta tankene til fange, og begynn å tenke Guds tanker, og du og jeg vil se at morgendagen blir bedre enn gårsdagen.

Gud vil oss vel

"Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt." (3. Johannes brev vers 2).
Har du det godt? Da har du stor grunn til å takke Gud, for alt det gode kommer fra ham. Har du det ikke godt? Da har du stor grunn til å takke Gud for at han ønsker at du skal ha det godt. Gud ønsker at du og jeg i alle ting må ha det godt. Og for å riktig understreke at det ikke bare gjelder åndelige ting (som vi kristne har så lett for å fokusere på), står det at ønsket ikke bare var at vi skal ha det godt (generelt sett), men at vi skal være ved god helse. Hvordan skal vi måle det? Hva er målet på god helse? Likesom din sjel har det godt. Det er hvor godt vi kan forvente å ha det - like godt som vår sjel har det. Har du ikke god helse? Sjekk sjela di - kanskje det er noe å hente der?
Hva er "sjel"? Det er tankene, følelsene og viljen vår - det som utgjør meg og min personlighet er sjela mi. Og så godt som sjela mi har det, så godt kan jeg også ha det helsemessig. Sjel og helse henger nøye sammen. Jeg tror det har med følgende skriftsted å gjøre: "For som han (og hun) tenker i sin sjel, slik er han (hun)." (Ordspr. 23,7). Tankene våre styrer mye mer enn vi aner. Hvis jeg tenker negativt, blir jeg negativ. Hvis jeg tenker helse og frihet, blir jeg frisk og fri. Tankene våre går foran og viser vei for resten av oss.
Går det an å tenke på noe annet enn det som kommer av seg selv? Ja, det går an å "ta tankene til fange", dvs. å tvinge seg selv til å tenke på noe annet enn det som kommer "rekende på ei fjøl". Hvis ikke det var mulig, ville ikke 2. Kor. 10,3-6 sagt at vi kan "rive ned tankebygninger ... og ta enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus." Å ta tankene til fange betyr at jeg bestemmer hva jeg skal tenke på. Og Fil. 4,8 viser oss hva slags tanker som er etter Guds vilje: "Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd - gi akt på det!" Det er slike ting vi skal tenke på, og hvis vi gjør det, vil vi bli deretter. For som jeg tenker i mitt hjerte, sånn er jeg. Og hvis jeg tenker gode og positive tanker, vil min sjel ha det godt - og jeg vil ha det godt og ha god helse!
Så enkelt og samtidig så vanskelig. Men det er som med alt annet i livet - øvelse gjør mester. Det begynner med et ønske om å forandre ting, så går vi derfra og etter en stund merker vi at vi er blitt mer positive, fornøyde, friske og har det bedre på alle måter.
Det er Guds vilje for oss - for Gud vil oss vel.

Uverdig eller rettferdig?

Har du hørt uttrykket "Jeg er en synder, frelst av nåde?"
Det er veldig mange misoppfatninger i Guds menighet, og mange av disse misoppfatningene kommer fra tradisjoner og falske læresetninger. Uttrykket jeg har sitert over, er ett av disse. Du kan ikke være en synder og samtidig være frelst av nåde. Som en synder er du uverdig, som frelst av nåde er du rettferdig, og de to stillingene kan ikke kombineres. Du er enten en synder, eller du er frelst av nåde.
La oss først se litt på hva bibelen sier om tradisjoner.

• I 1. Peter 1,18 står det i min norske bibel: "For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene." Siste del av verset er slik i min engelske bibel: "...som ble mottatt ved tradisjon fra fedrene".
• Kol. 2,8: "Se til at ingen får fanget dere med ivsdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus.
• Gal. 1,14: "Jeg gikk lenger i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, og var enda mer nidkjær for overleveringene fra fedrene. (Engelsk: tradisjonene fra mine fedre).
• Jesus sa i Matt. 15.3: "Men han svarte dem og sa: Og hvorfor bryter så dere Guds bud på grunn av deres egne forskrifter? (Engelsk: ..på grunn av tradisjonene deres).

Her ser vi fire eksempler på at Peter, Paulus og Jesus irettesetter sine samtidige fordi de ikke tar Guds ord på alvor, men setter tradisjonene høyere enn Guds ord. Er det sannsynlig at vi gjør det samme i dag?

Svaret på det er et absolutt "Ja!". Jo lenger jeg lever med Jesus og jo mer jeg lærer ham å kjenne, blir jeg mer og mer klar over at mye av det som blir sagt og undervist i "kristne" kretser, er tradisjon og vantro. Og sitatet jeg innledet med, er ett slikt eksempel på hvordan tradisjon og vantro har sneket seg inn og holder Guds menighet bundet i mørke og fortvilelse.

Det blir sett på som "ydmykt" å fremholde at "jeg er en synder", selv om jeg er frelst av nåde. Vi skal jo ikke fremheve oss selv, vi skal jo ikke tro at vi er noe!

Dette blir helt feil, ja, så feil at det er vantro. Det blir like feil å si at et gjenfødt menneske er en synder, som å si at en mus er en elefant. Synd og rettferdighet kan ikke forenes. Jeg er enten en synder eller rettferdig. Hvordan kan jeg si det?

La oss se på tre skriftsteder som viser oss hva rettferdighet er og hvordan vi kan bli rettferdige.

• 1. Joh. 2,29: "Når dere vet at han (Jesus) er rettferdig, så skjønner dere også at hver den som gjør rettferdighet, er født av ham."
• 1. Joh. 3,7-9: "Mine barn, la ikke noen forføre dere! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom Han er rettferdig. Den som gjør synd, er av djevelen. ... Til dette ble Guds Sønn åpenbaret, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger. Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud."
• Rom. 10,9-11: "For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. For skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme."

En kort oppsummering av versene over: Du og jeg blir rettferdige ved å bekjenne (si) at Jesus er Herre, (uttale at du har tatt imot Jesus som Herre i ditt liv), og tro i ditt hjerte at Gud reiste ham opp fra de døde. Du tror deg til rettferdighet, og bekjenner med munnen til frelse. Synd og rettferdighet blir satt opp mot hverandre. Som ufrelst, før du ble født på nytt, gjorde du urettferdighet eller synd. Som gjenfødt, frelst, lever du i rettferdighet og gjør rettferdige gjerninger.

Føler du det ikke sånn? Jeg holdt på å si at det betyr ingen ting. Å tro er å ta Guds ord på alvor, å regne med at det er sant. Jeg er ikke rettferdig fordi jeg føler meg rettferdig, men fordi Gud "regner meg som rettferdig". (Se Rom. 3,21-24; 4,3 og 5).

Så når du neste gang hører andre si at de er en synder, frelst av nåde, kan du med frimodighet si: "Nei, det er ikke sant. Jeg var en synder, men nå er jeg frelst av nåde."

Fakta kontra sannhet

"For vi vandrer i tro, ikke i beskuelse" (2. Kor. 5,7).
Mange kristne synes det er vanskelig å "vandre i tro". Hva er det? Hvordan gjør jeg det?

Hva er tro?

Hebr. 11,1 har en god forklaring på hva tro er: "Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser." Ok, så langt, så godt. Tro er full visshet, pleier vi å si. Men uttrykket "tro" blir så misbrukt i språket vårt at det er vanskelig å holde tunga rett i munnen når vi snakker om det. "Jeg tror det blir fint vær i morgen," sier vi. "Jeg tror jeg får et perlekjede til jul", osv, osv. Dette er ikke tro i bibelsk betydning, dette er håp eller antakelser basert på ønsker og forhåpninger.

"Uten tro er det umulig å være til behag for Gud", står det i Hebr. 11,6. Det går altså ikke an å behage Gud uten at vi har tro. Så vi ser at bibelsk tro er ikke bare viktig, men livsnødvendig.

Hva har tro med fakta og sannhet å gjøre? Alt! La oss ta et eksempel fra Johannes evangelium. I kapittel 5 kom Jesus til Betesda-dammen, hvor det lå en mengde syke, deriblant en mann som hadde vært syk i 38 år. Jesus spurte om han ville bli frisk. Mannen svarte: "Herre, jeg har ingen til å kaste meg ut i dammen når vannet blir opprørt. Og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før meg."

Mannen hadde to scenarier foran seg: 1) Han kunne svart "ja" på Jesu spørsmål og bare fokusert på det Jesus sa. 2) Han så på omstendighetene og erfaringene sine, og ble motløs.

Alternativ 2) er å se på fakta. Han var syk, han hadde ingen til å kaste seg ut i vannet og han hadde vært syk i 38 år og kanskje ligget der i like mange år og opplevd nederlag på nederlag. Vi skal ikke bortforklare og lyve om fakta, men sannheten er viktigere.

Alternativ 1) er å sannheten. Hva var sannheten for denne mannen? Det var Jesus. Jesus var sannheten for ham. Jesus talte ut det som sannheten hadde å tilby, nemlig helbredelse. Og siden Jesus er Guds ord i dag som han var det da, er Guds ord sannhet for deg og meg i dag.

Jesus var tilstede for mannen som var syk ved Betesda-dammen, og han er tilstede for deg og meg i dag. Problemet vårt er at vi ofte ser på omstendighetene, erfaringene og situasjonen som den er, i steden for å se på hva Guds ord sier om oss.

Tro er å ta Gud på alvor. Tro er å velge å stole på Guds ord. Tro er ikke en følelse, men en bestemmelse. Tro er overbevisning. Overbevisning om hva? Om at Guds ord er sant. Om at det Gud sier i sitt ord er det endelige ordet i enhver diskusjon og i enhver situasjon.

Jeg oppfordrer både meg selv og deg som leser dette til å "trenge oss inn i himlenes rike med makt ... og rive det til oss" (Matt. 11,12.