Herrens Ord blir til evig tid!

"For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir. For alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomsten på gresset. Gresset visnet, og blomsten på det falt av. Men Herrens ord blir til evig tid. Og dette er det ord som er blitt forkynt dere ved evangeliet" (1 Peter 1,23-25).
I disse urolige tider er det godt å vite at det er EN ting som aldri forandres, ødelegges eller dør, nemlig Guds Ord. Uansett hva som skjer i og rundt oss, er Guds Ord det samme. Det står der urokkelig, det er det samme i går, i dag og til evig tid.
Når så mange ting rundt oss forandrer seg og ingen ting ser ut til å være stabilt; jeg tenker på terrorhandlinger og naturkatastrofer, er det allikevel EN ting som "står om enn tårnene faller", og det er ikke kirkehuset som en bygning, men Guds Ords bygning. "For vi er Guds medarbeidere. Dere er Guds åkerland, Guds bygning" (1 Kor. 3,9). Når vi har tatt imot Guds Ord, er vi som en bygning som står fast. Det Ordet vi har tatt imot gjør at vi er urokkelige. Kroppen vår går etter hvert til grunne, men  "Vi vet jo at om det telt vi lever i på jorden blir brutt ned, så har vi en bygning som er av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen" (2 Kor. 5,1). Det synes jeg er en trøst, en styrke og en oppmuntring i en turbulent og urolig verden. Det ønsker jeg å gi ut til mennesker rundt meg som ikke har fått del i det enda.
Herrens Ord blir til evig tid! Det er urokkelig, det står fast. Og jeg får stå fast i Ordet! Halleluja!

Ett ord er nok

Kenneth Copeland har utgitt mange bøker og hefter. Ett av heftene heter: A word from God can change your life forever.
Og ett eneste Ord fra Gud kan forandre livet vårt, hvis vi følger det.
I dag vil jeg vri litt på tittelen, og si: Ett ord fra deg kan forandre evigheten din.
Jeg tenker på røverne som ble korsfestet samtidig med Jesus, en på hver side av Ham. Den ene spottet, men den andre sa: Tenk på meg når du kommer i ditt rike. Og han fikk bli med Jesus inn i evigheten og vi skal møte ham i himmelen når vi kommer dit!
Det er mange som strever med å leve det kristne livet. De tror at det er antallet gode gjerninger eller pene ord som teller for hvor jeg skal tilbringe evigheten. Men historien om røveren som ble med Jesus til paradis, forteller oss at ett ord er nok, ett ord er nødvendig. Hvilket ord? Jesus! Navnet Jesus er nok. Dersom noen på dødsleiet sukker Jesus i sitt siste sekund, og sukker det fra hjertet, er Han der. Han viser ingen bort som kommer til Ham med et ærlig hjerte. Han ER veien, sannheten og livet, og alle som kommer til Ham, får tilgang til en evighet i himmelen.
Husk det neste gang du synes livet er vanskelig, og du strever med livet ditt. Adgangen til himmelen er ikke avhengig av gode gjerninger, pene ord og et velstelt ytre, men av ett ord: JESUS.

Eget strev eller hvile?

Når jeg skriver disse innleggene på bloggen(e) min(e), (jeg har også en engelskspråklig blogg, http://www.reachingforthegoodlife.blogspot.com/), ber jeg alltid om at "noen der ute" må trenge det jeg skriver, enten som en oppmuntring, en trøst eller en formaning. Og i dag ble jeg minnet om å skrive om at du og jeg skal legge vår vei i Herrens hånd.

Det er mange grunner til å stresse, være urolig, rastløs og redd i disse tider. Kanskje du kjenner på frykt og engstelse for verdenssituasjonen; eller er urolig for din egen familie og lurer på hva du skal gjøre eller hvor du skal gå for å finne fred.

Hvis du kjenner deg igjen i denne situasjonen, se hva Gud sier til deg i dag:

"Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det" (Salme 37,5) og "Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine planer ha framgang" (Ordspråkene16,3).

Jeg ser for meg at du som leser dette er en person som ønsker å følge Jesus, men du synes det er vanskelig. Du har vært frelst i mange år, men føler at du står fast og du ser ingen vekst i ditt kristenliv. Du har vært inne på tanken om å gi opp alt som har med Gud å gjøre, og bare "leve livet".

Ikke gjøre det! Ikke gi opp!

Istedenfor å gi opp, skal du heller gi deg selv til Jesus 100 %. Sett din vei i Herrens hånd og stol på Ham! Har du forsøkt det? Uten reservasjon? Da har du Hans ord på at Han skal gjøre det! Da er det Guds ansvar å føre deg gjennom alle vanskeligheter, prøvelser og det du frykter, da er det Han som skal gjøre det.

Synes du at dine planer aldri blir til noe? Du har forsøkt mange ting, skiftet jobb flere ganger, kanskje hatt flere ektefeller eller langvarige kjæresteforhold, og du hadde en gang så mange planer om et liv som ble så annerledes enn det livet du lever nå. Ikke fortvil. Planlegg sammen med Herren, da skal de lykkes!

Se i "oppskriftsboka" hvordan livet skal leves, og følg oppskriften.

Når du skal bake en kake, finner du fram oppskriften og følger den. 150 g smør betyr ikke 398 g smør. 350 g hvetemel betyr ikke 50 g melis. Nei, du følger oppskriften nøye for å få et godt resultat. Men når det kommer til å leve livet, er vi ikke så nøye. Vi lever som det faller oss inn, følger følelsene, innskytelsene og tankene våre og forundrer oss når alt går galt.

Fortiden er forbi, morgendagen har ingen sett, i dag hjelper Herren er et godt ord. Fortiden er forbi. Du kan ikke gjøre noe med det som er forbi, men i dag kan du bestemme deg for at du vil følge Herren. Og dersom du så mye som sukker Jesu navn, er Han der. Han lengter etter å vise deg veien, for Han ER Veien. Han lengter etter å føre deg inn i sannheten om ditt liv, for Han ER Sannheten. Han står og tripper og er klar til å gå foran deg og vise deg livet, for Han ER Livet.

Ikke dvel ved fortiden, ikke bekymre deg for fremtiden, men velg Jesus i dag! 

SE der Guds Lam!

Det er ikke skrivefeil i overskriften. SE er uthevet, fordi det er Å SE jeg vil fokusere på i dag. Johannes evangelium sier Se der Guds Lam to ganger:

"Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer verdens synd!"

"Da han fikk se Jesus, som kom gående, sa han: Se der Guds lam!" (1,29+36, mine uthevinger).

Hva tenker du når du leser Se der Guds Lam? Jeg antar at du tenker at Jesus har tatt dine synder på seg. Det er bra. Jesus tok verdens synd på seg, og den som tar imot Ham, får erfare at det er sant.

Men betyr det noe mer? Hva betyr det å SE Guds Lam, å SE Jesus?

I min nyeste bok, Hva ser du? Om å se det usynlige, beskriver jeg forskjellige situasjoner hvor mennesker SÅ Jesus. De så Ham med troens øye, og det gjorde en forskjell i livene deres.

Jeg har også opplevd å SE Jesus, og livet mitt er ikke det samme etter at jeg SÅ meg selv I HAM. Det er hemmeligheten - å se seg selv I JESUS. Kolosserne 2,12 sier det slik: "... idet dere ble begravet med ham i dåpen, og i den ble dere også oppreist med ham, ved troen på Guds kraft - han som oppreiste Kristus fra de døde. (Min utheving). Da Jesus sto opp fra de døde, sto du og jeg også opp med Ham. "Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg" (Gal. 2,20).

Det samme ser vi i Romerne 6,4: "Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv."

Et nytt liv! Det er det Jesus kom for å gi oss. Det er det jeg ser når jeg ser Guds Lam. Bak det naturlige, det som skjer med oss fysisk, er det en åndelig dimensjon som er mye mer virkelig, og når vi begynner å se DEN virkeligheten, da blir det spennende å leve som kristen. Når jeg SER Guds Lam, og SER at jeg er i Ham, da "... stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer". (Salme 18,30).

Når problemer, vanskeligheter, sykdom og plager møter meg, da er det viktig å fokusere på DET ENE som er viktig, nemlig Guds Lam. I HAM har vi alt vi trenger til dette livet OG det neste. Ikke bare det neste, men også dette livet. Når djevelen forsøker å få deg til å se på omstendighetene, skift fokus! Se på Jesus! Som Markus 9,8 sier: "Og med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg uten Jesus alene."

Ser du på omstendighetene, blir du fortvilet, nedtrykt og deprimert. Men ser du på Jesus, og bare Ham, ser du håp! Og håpet gjør ikke til skamme! (Se Rom. 5,5)

Er det nødvendig å tro?

Overskriften i dagens innlegg provoserer kanskje. "Tro, tro, tro," sier du kanskje, "kan jeg ikke få være i fred. Jeg synes det er slitsomt å tro."
Det var responsen jeg fikk fra en person som hadde kjøpt boka mi, "Hva ser du? Om å se det usynlige". Hun visste ikke om hun orket å lese den fordi det var så slitsomt å tro!
Jeg har vært en troende i 50 år, og jeg blir mer og mer opptatt av dette med tro. Og siden Bibelen sier at "... uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham" (Hebr. 11,6, min utheving), ser jeg at den som ikke vil, orker eller synes det er nødvendig å tro, er lurt av den onde. Satan, vår motstander, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan sluke (1. Peter 5,8). Han kommer ikke alltid med store, tydelige angrep som vi avslører, men han kommer snedig, med innskytelser i tankene våre som litt etter litt får oss bort fra nærheten og livet i Gud. Som denne tanken: "Det er så slitsomt å tro!"
Når vi leser om Jesus og Hans vandring blant oss, var det EN ting som Han gjentok igjen og igjen når Han hadde helbredet mennesker: "Din tro har frelst deg!"
DIN tro - altså personens tro, ikke Jesu tro. Hadde ikke disse menneskene hatt tro, ville de ikke blitt helbredet eller satt fri.
Tro er grunnlaget for mitt kristenliv. Uten tro kan jeg ikke behage Gud, men MED tro " ... stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Guds hjelp springer jeg over murer" (2 Sam. 22,30).
"Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige" (Hebr.11,3).
Det er mye forvirring og uro og mange spørsmål blant kristne. Jeg tror ikke det er meningen at en kristen skal være forvirret og stille (kritiske, irettesettende?) spørsmål om verken frelsen eller Gud. VED TRO skjønner vi det vi ikke skjønner i det naturlige. VED TRO har vi " ... full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser" (Hebr. 11,1).
Tro er hvile. Tro er ikke å forstå, men å ha full visshet om at Gud vet best, og Guds vei er den beste.
Er det nødvendig å tro? Ja, det er livsnødvendig å tro. Uten tro er det umulig å komme til Gud, og uten tro er det umulig å være til behag for Gud.
Troen kommer når vi gir opp vår motstand mot å overlate våre liv til Gud. Troen kommer når vi sier: "Jeg forstår ikke alt, men jeg stoler på at du, Gud, har full kontroll og at Ordet ditt er sant og det som står der skjer når jeg tar imot det i tro."
Det er ikke slitsomt, det er ikke strevsomt, det er HVILE!

"Frelse" - hva betyr det egentlig?

Du har sikkert både hørt og brukt uttrykket "jeg er frelst" i betydningen "tatt imot Jesus og fått tilgivelse for syndene og kommer til himmelen når jeg dør."

Men vet du at "frelse" er så mye mer? Ordet frelse er oversatt fra det greske ordet sozo og det betyr "å frelse", "å helbrede", "å kurere", "å bevare", "å være i god behold", "å redde fra fare eller ødeleggelse", "å utfri".

"Hva så" sier du kanskje, "hva betyr det for meg her og nå?"

Det betyr ALT for deg og meg her og nå. Det betyr naturligvis at vi har fått syndene tilgitt og kommer til himmelen når vi dør, men det betyr også at i Jesu frelsesverk er alt vi trenger for dette livet og det neste. ALT vi trenger for dette livet, ikke bare for det neste!

Som du og jeg har tatt imot Jesus som vår frelser fra synd og evig død, kan vi også ta imot Ham som vår helbreder, som den som bevarer oss, som den som gjør oss trygge, som den som utfrir oss fra farer, ødeleggelser og alle livets vanskeligheter, prøvelser og problemer.

Betyr det at vi aldri behøver å møte noe av dette? Nei, men det betyr at når jeg møter sykdom, frykt, fare eller ødeleggelse, kan jeg ta imot Jesus som helbreder og utfrier og Han fører meg trygt ut av situasjonen.

Neste gang du takker Jesus for at Han har frelst deg, takk Ham også for at Han har helbredet deg. Han er ikke bare din Frelser, men også din Helbreder.

Fred i en urolig verden

"Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!" (Joh. 14,27).

Fred. La ordet synke ned i deg. Pust dypt inn, tenk på F-R-E-D og pust ut igjen. Lengter du etter fred? Ser det uoppnåelig ut å skulle leve et liv i fred?

Det er ikke uoppnåelig, det er faktisk rett utenfor stuedøra, for å si det sånn.

Det var Jesus som sa ordene i innledningen. Han ga oss Sin fred. Ikke en fred som verden gir. Hva slags fred gir verden? Når Jesus sa at Han ikke gir oss en sånn fred som verden gir, må det bety at verden gir en form for fred.

Jeg håper ikke jeg blir misforstått, men i forbindelse med tragediene i og utenfor Oslo for et par uker siden, har det oppstått en slags "fred" blant folk. Jeg ser blomster og lys og folk som holder hender og holder rundt hverandre. Og det er bra, det gir en følelse av samhold - en slags "fred", kanskje?

Jeg sier ikke at det er galt, men jeg sier at den fred Jesus kom for å gi oss, er annerledes. Den er IKKE basert på andre mennesker og situasjonen rundt oss. Jesu fred er basert på GUD.

"Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit" (Jes. 26,3).

Her er Guds oppskrift på fred - ekte fred, fred som varer: Å sette sin lit til Gud.

Det betyr at uansett hva som skjer rundt meg, uansett hvordan verden endrer seg eller hva som foregår, så har jeg fred, fordi Gud er årsaken til min fred, og Han forandrer seg ikke. Når jeg setter min lit til Ham (stoler på Ham, regner med at Han styrker og hjelper meg og er der for meg), har jeg FRED midt i en urolig og vanskelig verden.

Det er trøst i en vanskelig situasjon og det er styrke i prøvelser.

Gud er min fred, og Han kan ikke rokkes!