Det er mange muligheter for og årsaker til at vi kan forferdes i dagens verden. Det er bare å lese aviser, se på nyhetssendinger på TV eller høre på "dommedagsprofeter" som forkynner sitt dystre budskap om at verden forgår og menneskeheten forsvinner.
Men dagens innlegg her på bloggen er et lite forsøk på å gi deg håp midt i en håpløs verden, glede midt i en alvorlig og truende verdenssituasjon og tro på at det vi ser rundt oss ikke er det endelige. Miljøvernminister Erik Solheim har IKKE det siste ordet i denne saken!
Det var en som gikk omkring på jorda for ca 2 000 år siden. Hans navn var og er Jesus, Guds Sønn. Han forkynte et budskap som er minst like relevant i dag som det var den gang:
"Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!" (Joh. 14,27).
Det var sikkert ikke enkelt å leve som menneske på Jesu tid. Selv om de ikke hadde masseødeleggelsesvåpen og miljøproblemer som vi har det i dag, var menneskehjertene like harde og kalde, og krig, sykdom og død var like virkelig for dem som det er for oss.
Men midt i dette sa Jesus at Han kom med fred. Ikke verdens fred, den som er avhengig av at ting rundt oss er ok og uten problemer, men min fred. En annen type fred, en fred som gjør at vi kan hvile midt i vanskeligheter, prøvelser og uforutsette hendelser; en fred som overgår all forstand.
I The Amplified Bible står det slik: Do not let your hearts be troubled, neither let them be afraid. (Stop allowing yourselves to be agitated and disturbed; and do not permit yourselves to be fearful and intimidated and cowardly and unsettled.)
Forklaring på siste del av vers 27 blir da slik:
- slutt å tillate deg selv å være urolig
- slutt å tillate deg selv å være ute av balanse
- ikke tillat deg selv å være redd
- ikke tillat deg selv å være skremt
- ikke tillat deg selv å være feig
- ikke tillat deg selv å være ustabil
Poenget mitt med dette innlegget er først og fremst å vise at det er jeg som bestemmer hvordan jeg skal ha det! Siste setning av vers 27 mangler subjekt. Det står "la", men det står ikke hvem som skal "la". Det underforståtte subjektet her er "jeg". Jeg skal ikke la mitt hjerte forferdes. Det er jeg som ikke skal tillate meg selv å være urolig, ute av balanse, redd, skremt, feig eller ustabil. Jeg kan bestemme hvordan jeg skal ha det! Jeg behøver ikke "drives og kastes av vinden" som det står i Jakob 1,6 eller være som "vannløse skyer som drives av sted av vinden" som det står i Judas 1,12. Fordi Jesus er min faste grunnvoll, jeg VET på hvem jeg tror og jeg VET at Han har makt til å bevare meg på alle mine veier, setter jeg min lit til Ham og ikke til den ustabile og flyktige verden rundt meg.
Jeg lar ikke mitt hjerte forferdes! Jeg tillater ikke frykttanker å komme inn i mitt sinn. Jeg har et anker for sjelen, et som er trygt og fast - Jesus! (Se Hebr. 6,19)
Hos Ham er det ingen frykt, ingen forandring eller skiftende skygge. (Jakob 1,17).
Han er fred, Han er verdens fred, Han er MIN fred!
"Merkelig spørsmål" sier du kanskje. "Naturligvis er jeg levende!"
Ja, du er levende, men jeg håper også at du er død. La meg forklare.
Se på disse skriftstedene:
"Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud" og "Når dere er døde med Kristus fra verdens barnelærdom, hvordan kan dere da - som om dere fortsatt levde i verden - la dem legge slike bud på dere ..." (Kol. 2,20 og 3,3) og "Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd" (Kol. 3,1.) "... og gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst" (Ef. 2,5) og "Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød. Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilgav oss alle våre overtredelser" (Kol. 2,13, mine uthevinger).
Dette ser ut som motsetninger. Er jeg både død og levende? Ja, dersom du har tatt imot Jesus som din Herre og Frelser, er du BÅDE død og levende.
Du er levende for Gud og død for synden.
Og dersom du er levende for Gud, må du oppføre deg som en levende person overfor de ting som har med Guds Rike å gjøre.
Disse tingene er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet (Gal. 5,22-23). Dette gjør vi fordi Gud har gitt oss Sin Ånd og Hans Ånd ER og GJØR disse kvalitetene i oss dersom vi lar Ham få slippe til.
Men for at dette skal skje, må vi være døde overfor de ting som har med den onde å gjøre. Vi "... korsfester kjødet med dets lidenskaper og lyster..." (Gal. 5,24).
Dersom du er død for synden, må du oppføre deg som en død person overfor de ting som har med verden å gjøre. Disse tingene er bl.a."... Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse" (Kol. 3,5). Det står at vi skal "døde" disse tingene, dvs. vi skal oppføre oss som om vi er døde overfor pengegriskhet og det andre.
Hvordan gjør jeg det? Ved Guds hjelp, ved å la meg fylle med Guds kjærlighet, og la Kristi Ord få rikelig plass i meg. Ha nærkontakt med Jesus hver dag, la Ham fylle deg med Sitt Ord, Sine tanker og Sitt sinnelag.
Er du død eller levende? Dersom du er født på nytt, er du død overfor de ting som har med verden å gjøre og levende for de ting som har med Guds rike å gjøre. Begynn å vandre i det nye livet!
Overskriften i dag er første strofe i koret på en velkjent sang. Han (Jesus) er min sang og min glede! Mange synger denne sangen og synes den er fin. Men tenk over det - ER Jesus din sang og din glede? Eller er det andre ting i livet som er kjærere for deg enn Han? Og hvorfor er Jesus min sang og min glede? Hvorfor skal Jesus være den som fyller meg med glede?
Kanskje skriftstedet under kan gi svar?
Min sjel skal glede seg i Herren, fryde seg i hans frelse. (Salme 35,9). Hva er det som er årsaken til gleden her? Det er HANS FRELSE. Han har frelst meg! Det er grunn til glede. Hvis vi kunne se hva Han har frelst oss fra og hva Han har frelst oss til, ville vi vanskelig kunne holde på den gleden vi ville kjent.
Men det er flere ting som kan gi meg glede:
Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke ditt ord. (Salme 119,16).
Forfatteren av salme 119 sier at Guds Ord er Hans årsak til glede. Spørsmålet er om jeg blir fylt av glede når jeg leser Guds Ord.
Jesus snakket mye om glede. Han ville at Hans etterfølgere skulle være fylt av glede. Se bare her i Johannes 15,11:
Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede bli fullkommen. Her sier Jesus ikke bare at Hans etterfølgere skal være glade, men at vår glede skal være fullkommen. Fullkommen glede - hva er det?
Engelske bibler bruker uttrykkene "complete" og "full". "Complete" er forklart som "make (sth) whole or perfect" "Full" er forklart som "holding or containing as much or as many as possible; completely filled. (Oxford Advanced Learner's Dictionary).
Jeg liker spesielt godt hvordan The Amplified Bible sier det: "I have told you these things, that My joy and delight may be in you, and that your joy and gladness may be of full measure and complete and overflowing."
Hvis Hans glede er tilstede i fullt mål, er fullkommen og flyter over, hva er det da plass til av andre ting? Ingen ting!
Og da kan jeg med sangforfatteren si: Han er min sang og min glede!
"Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret ..." (Matt. 6,25)
Ingen frykt, ingen bekymring! Høres det godt ut? Høres det ut som et eventyr eller en drømmetilstand? For mange mennesker er et liv uten frykt og bekymring en utopi, de kan ikke forstå hvordan det kan skje. Men for oss som har tatt imot Jesus er det faktisk ikke bare tilgjengelig, men Jesus forkynte at det skal være det naturlige livet for oss. Vær ikke bekymret! sa Jesus. På engelsk står det Take no thought for your life, what ye shall eat ...
Ordet thought her er det greske ordet merimnao. Her betyr det en sterk oppfordring om (vi er pålagt) å stoppe noe som allerede er under utvikling. Det betyr at når en bekymrings- eller frykttanke kommer, skal vi som kristne stoppe den tanken med en gang. Vi kan nesten si det så sterkt som at vi har ikke lov til å tenke bekymring og frykt. Hvorfor? Her er en liste med åtte punkter fra Matteus 6 som sier hvorfor:
- Livet er mer enn mat (v.25)
- Kroppen er mer enn klær (v.25)
- Mennesker er mer verd enn ting (v.25)
- Mennesker er mer verd enn fugler som Gud mater uten at de arbeider (v.25)
- Bekymring kan ikke forandre kroppen (v.27)
- Mennesker er mer enn planter som ikke bekymrer seg over hva de skal ha på seg (v.28-30)
- Gud sørger for alt Han har skapt, ikke bare fuglene og plantene som aldri kjøper, selger, lager noe eller arbeider (v.26-32)
- Bekymring er unyttig og syndig og må aldri bli tolerert (v.33-34)
Hvis alt dette er sant - OG DET ER DET - hva er det da igjen å bekymre seg for? Ingen ting!
Neste gang du kjenner at en frykt- eller bekymringstanke tar tak i deg, og du ser kun vanskeligheter og nederlag, sett en stopper for den tanken. Si gjerne høyt: Jeg nekter å bekymre meg! Jeg nekter å la frykten ta overhånd i livet mitt. Jeg velger å tro på Gud som har omsorg for meg og mine!
Har du aldri forsøkt det? Prøv, og du skal se at det virker! Du kan leve et liv uten frykt og bekymring!
