"'Jeg er Alfa og Omega, Begynnelsen og Enden,' sier Herren, 'Han som er og som var og som kommer, Den Allmektige'" (Åp.1,8).
Alfa og Omega er første og siste bokstav i det greske alfabetet. Begynnelsen og enden. Jesus sier at Han er Alfa og Omega. Det betyr at før Ham var det ikke noe og etter Ham er det ikke noe; Han er ALT. Ingen er større, ingen er mektigere, ingen er mer kunnskapsrik, ingen har mer makt enn Jesus.
Men at Han er alt dette, er én ting, men hva betyr det for meg - i dag? Har det noen praktisk betydning for meg at Jesus er større, mektigere, mer kunnskapsrik og har mer makt enn noen annen?
Ja, absolutt. Det betyr faktisk liv eller død for meg, det betyr seier eller nederlag for meg, det betyr en evighet i himmelen eller i helvete for meg.
Alle mennesker møter utfordringer i livet, noen møter store utfordringer og andre mindre. Men alle står fra tid til annen overfor situasjoner som vi ikke ser noen løsning på eller utgang fra. Hvis Jesus er Alfa, betyr det at Han har vært i min situasjon før, Han har gått igjennom det jeg går igjennom, og Han kom seirende ut av det, derfor kan jeg, i Ham, også komme seirende ut av det jeg står overfor. Hvorfor kan jeg det? Fordi "... vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd" (Hebr.4,15). Prøvd i alt i likhet med oss, det er min Alfa, det er min Jesus. Det jeg møter i livet har Han allerede vært gjennom, og Han kom gjennom det med seier. Og den seieren har Han gitt til meg. Se bare på disse herlige versene:
"Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!" (1 Kor. 15,57)
"Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer sin kunnskaps duft på hvert sted!" (2 Kor.2,14).
"For alt det som er født av Gud, seirer over verden; og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro" (1 Joh.5,4).
Seier, seier, seier, det er hva vår Alfa gir hver og en som vil ta imot.
Jesus er også Omega, enden. Hva betyr det for deg og meg?
Det betyr at Han alltid har det siste ordet. Hvis legen sier du har kreft, er ikke det det siste ordet i den saken. Hva sier Jesus om din situasjon? Han sier "Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver" (Sal.107,20).
"Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer" (Sal103,3).
Det er det siste ordet, det er Omega for din situasjon.
Uansett hva omstendighetene eller andre mennesker sier til deg, så har Jesus det siste ordet. Og Hans ord er endelig.
Jesus er min Alfa og min Omega, begynnelsen og enden. Det er min trøst i dag og alle dager.
søndag 30. januar 2011
søndag 23. januar 2011
Jesus var og er fryktens fordriver
"Hva er en "fordriver", spør du kanskje. "Å fordrive" betyr å få noe til å forsvinne, så "en fordriver" er en person som får noe til å forsvinne. Jesus var og er en slik person. Han tillot aldri frykt å ta førsteplassen; nei, Han tillot aldri frykt å ha noe som helst fotfeste. Han kastet frykten ut, og Han sa at menneskene rundt Ham skulle gjøre det samme.
La oss se på en hendelse hvor dette kommer tydelig fram:
"Seks dager deretter tok Jesus med Seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell hvor de var for seg selv. Og Han ble forklaret for dem. Hans åsyn skinte som solen, og Hans klær ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elia viste seg for dem og talte med Ham. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: 'Herre, det er godt at vi er her. Hvis Du vil, så la oss lage tre hytter her, en til Deg, en til Moses og en til Elia.' Mens han fremdeles snakket, se, da kom en strålende sky og skygget over dem. Og plutselig lød det en røst ut av skyen, som sa: 'Dette er Min Sønn, Den elskede, i Ham har Jeg velbehag. Hør Ham!' Da disiplene hørte det, falt de ned på sitt ansikt og ble meget redde. Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: "Reis dere opp, og vær ikke redde!" Men da de løftet blikket, så de ingen andre enn Jesus alene" (Matt 17,1-8, mine uthevinger).
Disiplene ble meget redde, de fryktet. Det var en uventet og meget spesiell situasjon, og menneskelig sett var det ikke så rart at de ble redde. Hvordan reagerte Jesus på disiplenes frykt? Sa Han: "Ja, jeg skjønner godt at dere ble redde, dette var jo faktisk litt skummelt"? Nei, Han gikk imot frykten uten å nøle, jeg synes nesten jeg kan se Ham for meg med et litt strengt uttrykk i ansiktet og med klar og tydelig stemme, si: "Vær ikke redde!" Det var ikke en oppfordring eller en anmodning, det var en befaling. Og den samme befalingen ga Han angående frykt i mange sammenhenger i løpet av sine ca. 3 år i aktiv tjeneste. Han vek ikke én tomme, Han ga aldri etter for frykten, men gikk imot den med kraft og myndighet.
Han ga oss et eksempel som vi gjør vel i å følge.
Alle kan føle frykt, men ingen behøver å leve i frykt. Frykt er av djevelen, frykt er en fiende, og Jesus har overvunnet alle fiender, også frykten.
Den fullkomne kjærlighet driver frykten ut leste vi i et tidligere innlegg om frykt. Dersom vi lar Jesu kjærlighet (som er den eneste fullkomne kjærlighet) fylle oss (og det er en aktiv handling fra vår side, vi må slippe den til), MÅ frykten fly, for frykt og kjærlighet kan ikke leve side om side.
Min oppfordring og oppmuntring til deg i dag er at Jesus er større enn frykt, Kjærligheten er større enn frykt, og dersom du lar kjærligheten fylle deg, MÅ frykten vike.
La oss se på en hendelse hvor dette kommer tydelig fram:
"Seks dager deretter tok Jesus med Seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell hvor de var for seg selv. Og Han ble forklaret for dem. Hans åsyn skinte som solen, og Hans klær ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elia viste seg for dem og talte med Ham. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: 'Herre, det er godt at vi er her. Hvis Du vil, så la oss lage tre hytter her, en til Deg, en til Moses og en til Elia.' Mens han fremdeles snakket, se, da kom en strålende sky og skygget over dem. Og plutselig lød det en røst ut av skyen, som sa: 'Dette er Min Sønn, Den elskede, i Ham har Jeg velbehag. Hør Ham!' Da disiplene hørte det, falt de ned på sitt ansikt og ble meget redde. Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: "Reis dere opp, og vær ikke redde!" Men da de løftet blikket, så de ingen andre enn Jesus alene" (Matt 17,1-8, mine uthevinger).
Disiplene ble meget redde, de fryktet. Det var en uventet og meget spesiell situasjon, og menneskelig sett var det ikke så rart at de ble redde. Hvordan reagerte Jesus på disiplenes frykt? Sa Han: "Ja, jeg skjønner godt at dere ble redde, dette var jo faktisk litt skummelt"? Nei, Han gikk imot frykten uten å nøle, jeg synes nesten jeg kan se Ham for meg med et litt strengt uttrykk i ansiktet og med klar og tydelig stemme, si: "Vær ikke redde!" Det var ikke en oppfordring eller en anmodning, det var en befaling. Og den samme befalingen ga Han angående frykt i mange sammenhenger i løpet av sine ca. 3 år i aktiv tjeneste. Han vek ikke én tomme, Han ga aldri etter for frykten, men gikk imot den med kraft og myndighet.
Han ga oss et eksempel som vi gjør vel i å følge.
Alle kan føle frykt, men ingen behøver å leve i frykt. Frykt er av djevelen, frykt er en fiende, og Jesus har overvunnet alle fiender, også frykten.
Den fullkomne kjærlighet driver frykten ut leste vi i et tidligere innlegg om frykt. Dersom vi lar Jesu kjærlighet (som er den eneste fullkomne kjærlighet) fylle oss (og det er en aktiv handling fra vår side, vi må slippe den til), MÅ frykten fly, for frykt og kjærlighet kan ikke leve side om side.
Min oppfordring og oppmuntring til deg i dag er at Jesus er større enn frykt, Kjærligheten er større enn frykt, og dersom du lar kjærligheten fylle deg, MÅ frykten vike.
tirsdag 18. januar 2011
Mer om å ikke frykte
I forrige innlegg snakket jeg om at vi ikke behøver å frykte fordi Gud har omsorg for oss. I dag skal vi se litt mer på temaet, og vi ser på Salme 27,1-3:
"Herren er mitt lys og min frelse. Hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs styrke. Hvem skal jeg være redd for? Da de onde kom imot meg, da mine motstandere og fiender ville fortære mitt kjøtt, snublet de og falt. Om en hær skulle leire seg mot meg, skal ikke mitt hjerte frykte. Om en krig bryter løs mot meg, skal jeg likevel være trygg i dette."
Her ramser David opp flere årsaker til at han og vi ikke behøver å frykte:
Når Gud er for meg, hvem er da imot meg? (Eller: når Gud beskytter og passer på meg, hvem kan ta meg?) Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem er da imot oss? (Rom.8,31).
Og Han svarer selv: "Han som ikke sparte Sin egen Sønn, men gav Ham for oss alle, hvordan skal Han kunne annet enn å gi oss alle ting med Ham?" (Rom.8,32). Alle ting med Ham, det er hva Gud gir oss, det er hva Gud har lovet oss - alle ting med Ham. Alt som er i og med Gud har Han lovet oss, og frykt er ikke i Gud, derfor har Han lovet at vi ikke skal ha det. Vi står imot frykten i Jesu navn, og den må fly fra oss. "Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra dere" står det i Jakob 4,7. Djevelen er fryktens opphavsmann, det er han som inngir oss med frykt, og når Gud sier at vi kan stå imot djevelen (og alt det han innebærer), så KAN vi stå imot. Når vi står imot frykten, skal den fly fra oss. Herren er mitt lys og min frelse og mitt livs styrke, det er HAN som gir meg kraft til å stå imot, og det er i Hans kraft jeg kan bli fullstendig utfridd fra frykt.
"Herren er mitt lys og min frelse. Hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs styrke. Hvem skal jeg være redd for? Da de onde kom imot meg, da mine motstandere og fiender ville fortære mitt kjøtt, snublet de og falt. Om en hær skulle leire seg mot meg, skal ikke mitt hjerte frykte. Om en krig bryter løs mot meg, skal jeg likevel være trygg i dette."
Her ramser David opp flere årsaker til at han og vi ikke behøver å frykte:
- Herren er mitt lys
- Herren er min frelse
- Herren er mitt livs styrke
- Mine fiender falt foran meg
- Jeg kan være trygg under krig
Når Gud er for meg, hvem er da imot meg? (Eller: når Gud beskytter og passer på meg, hvem kan ta meg?) Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem er da imot oss? (Rom.8,31).
Og Han svarer selv: "Han som ikke sparte Sin egen Sønn, men gav Ham for oss alle, hvordan skal Han kunne annet enn å gi oss alle ting med Ham?" (Rom.8,32). Alle ting med Ham, det er hva Gud gir oss, det er hva Gud har lovet oss - alle ting med Ham. Alt som er i og med Gud har Han lovet oss, og frykt er ikke i Gud, derfor har Han lovet at vi ikke skal ha det. Vi står imot frykten i Jesu navn, og den må fly fra oss. "Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra dere" står det i Jakob 4,7. Djevelen er fryktens opphavsmann, det er han som inngir oss med frykt, og når Gud sier at vi kan stå imot djevelen (og alt det han innebærer), så KAN vi stå imot. Når vi står imot frykten, skal den fly fra oss. Herren er mitt lys og min frelse og mitt livs styrke, det er HAN som gir meg kraft til å stå imot, og det er i Hans kraft jeg kan bli fullstendig utfridd fra frykt.
mandag 17. januar 2011
Frykt derfor ikke ...
Frykt er noe av det aller mest invalidiserende som et menneske kan oppleve. Hvis du er lam og sitter i rullestol, er du begrenset fysisk til en viss grad, men du kan fremdeles komme deg mange steder og gjøre mange ting. Men hvis du er rammet av frykt, lammes du på en slik måte at du blir hindret fra å gjøre det mest hverdagslige. Det er som å være bundet på armer og ben og ikke komme fri.
Jesus snakket mye om frykt, og Han satte frykt opp mot tro, som i disse skriftstedene:
"Med det samme Jesus hørte ordene som ble talt, sa Han til synagogeforstanderen: 'Vær ikke redd, bare tro!" (Mark.5,36)
Og i Luk.8,50: "Men da Jesus hørte det, svarte Han med å si til ham: "Vær ikke redd, bare tro, så skal hun bli frelst".
Her ser vi at mennesker var redde, men Jesu svar viser oss at dersom vi frykter, kan vi ikke ta imot det bønnesvaret Jesus vil gi oss. Hvorfor? Fordi det som skjer i Guds rike, skjer ved tro. Jesus viste oss det ved flere eksempler der Han helbredet syke:
"Men Jesus snudde Seg, og da Han så henne, sa Han: "Vær frimodig, datter, din tro har frelst deg." Og kvinnen ble frisk fra samme time" (Matt.9,22).
"Da sa Jesus til ham: 'Gå av sted! Din tro har frelst deg.' Med det samme kunne han se, og han fulgte Jesus på veien" (Mark.10,52).
For å understreke for Peter hvor viktig troen hans var, sa Jesus til ham:
"Men Jeg har bedt for deg at din tro ikke måtte svikte. Når du en gang vender tilbake, da styrk dine brødre" (Luk.22,32).
Hvis troen svikter, kommer frykten inn. Tro er det motsatte av frykt. Frykt slipper den onde inn i våre liv, tro slipper Jesus inn i våre liv. Frykt gir uro og engstelse, tro gir fred.
Overskriften i dag er Frykt derfor ikke ... Ordet derfor er viktig. Å bare si at du må ikke frykte, kan virke overfladisk og lettvint. Men ordet derfor gir oss en grunn til at vi ikke behøver å være redde. Se f.eks. på det Jesus sier i Matteus 10,31:
"Frykt derfor ikke! Dere er mer verd enn mange spurver". Han har tidligere fortalt disiplene om hvordan Gud har omsorg for spurvene, og så trøster Han sine venner med at dere er mer verd enn mange spurver. Underforstått: Dersom Gud bryr seg om de små fuglene, bryr Han seg enda mer om dere. Dersom Gud har omsorg for og tar seg av spurver, har Han omsorg for og tar seg av deg og meg i enda større grad, for vi er mer verdifulle.
For å forsterke dette, sier Han i Lukas 12,7:
"Men til og med hårene på deres hode er talt alle sammen. Frykt derfor ikke! Dere er mer verd enn mange spurver." Har du talt hårene på hodet til barnet ditt? Sannsynligvis ikke. Men du elsker barnet ditt. Guds kjærlighet, omsorg og omtanke for oss er så mye, mye større enn den kjærligheten vi har til våre barn. Han har til og med tatt seg bryet med å telle hvor mange hårstrå vi har på hodet. Ikke fordi Han er spesielt glad i tall, men fordi Han er spesielt glad i deg og meg! Han vet alt om oss, og Han kan og vil beskytte og bevare oss fra alt ondt.
Troen gir fred. Jesus sa det slik:
"Fred etterlater Jeg dere, Min fred gir Jeg dere. Ikke som verden gir, gir Jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, og la det heller ikke gripes av frykt!" (Joh.14,27). Her ser vi igjen kontrasten mellom tro og frykt, eller fred og forferdelse. Jesus oppfordrer oss til å ikke la oss gripe av frykt. Og når Han sier at vi kan la være å frykte, da KAN vi la være å frykte. Men for å virkelig komme inn i et liv totalt uten frykt, trenger vi å la oss fylle med noe annet; kjærlighet.
Johannes er blitt kalt kjærlighetens apostel. Han var den eneste jeg vet om av disiplene som sa at han var elsket av Gud. "Den disippel Jesus elsket", kalte han seg selv i Joh. 21,7 og 21,20.
Og når Johannes snakker om å ikke frykte, har vi et sannferdig vitne. I 1. Joh.4,18 sier han:
"Det er ingen frykt i kjærligheten. Men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut, for frykten regner med straff. Men den som frykter, er ikke gjort fullkommen i kjærligheten".
Dette stemmer med Paulus' ord i Gal. 5,6:
"For i Kristus Jesus gjelder verken omskjærelse eller mangel på omskjærelse noe, men bare tro som er virksom ved kjærlighet."
Tro virksom ved kjærlighet. Det er hemmeligheten. Skal troen virke, må den ha kjærlighet, akkurat som brøddeig virker når den har gjær. En brøddeig uten gjær, er en sørgelig affære. Til å begynne med ser den fin ut, du setter den til heving, men ingenting skjer. Den er like liten etter 1 eller 2 timer som den var da du satte den fra deg. På samme måte er det med troen. Den virker ved kjærlighet. Ingen kjærlighet, ingen tro! Og uten tro er vi en åpen dør for den onde til å fylle oss med frykt.
Er du klar til å la frykten fare og bli fylt av tro? Fordi Guds kjærlighet er utøst
i våre hjerter ved Den Hellige Ånd, som ble gitt oss, (Rom.5,5), kan vi tro og legge frykt og tvil bak oss.
Men det krever en aktiv viljesbeslutning og handling fra din side.
Er du klar? Hvis Gud er for deg (og det er Han), er det INGEN som er imot deg!
Jesus snakket mye om frykt, og Han satte frykt opp mot tro, som i disse skriftstedene:
"Med det samme Jesus hørte ordene som ble talt, sa Han til synagogeforstanderen: 'Vær ikke redd, bare tro!" (Mark.5,36)
Og i Luk.8,50: "Men da Jesus hørte det, svarte Han med å si til ham: "Vær ikke redd, bare tro, så skal hun bli frelst".
Her ser vi at mennesker var redde, men Jesu svar viser oss at dersom vi frykter, kan vi ikke ta imot det bønnesvaret Jesus vil gi oss. Hvorfor? Fordi det som skjer i Guds rike, skjer ved tro. Jesus viste oss det ved flere eksempler der Han helbredet syke:
"Men Jesus snudde Seg, og da Han så henne, sa Han: "Vær frimodig, datter, din tro har frelst deg." Og kvinnen ble frisk fra samme time" (Matt.9,22).
"Da sa Jesus til ham: 'Gå av sted! Din tro har frelst deg.' Med det samme kunne han se, og han fulgte Jesus på veien" (Mark.10,52).
For å understreke for Peter hvor viktig troen hans var, sa Jesus til ham:
"Men Jeg har bedt for deg at din tro ikke måtte svikte. Når du en gang vender tilbake, da styrk dine brødre" (Luk.22,32).
Hvis troen svikter, kommer frykten inn. Tro er det motsatte av frykt. Frykt slipper den onde inn i våre liv, tro slipper Jesus inn i våre liv. Frykt gir uro og engstelse, tro gir fred.
Overskriften i dag er Frykt derfor ikke ... Ordet derfor er viktig. Å bare si at du må ikke frykte, kan virke overfladisk og lettvint. Men ordet derfor gir oss en grunn til at vi ikke behøver å være redde. Se f.eks. på det Jesus sier i Matteus 10,31:
"Frykt derfor ikke! Dere er mer verd enn mange spurver". Han har tidligere fortalt disiplene om hvordan Gud har omsorg for spurvene, og så trøster Han sine venner med at dere er mer verd enn mange spurver. Underforstått: Dersom Gud bryr seg om de små fuglene, bryr Han seg enda mer om dere. Dersom Gud har omsorg for og tar seg av spurver, har Han omsorg for og tar seg av deg og meg i enda større grad, for vi er mer verdifulle.
For å forsterke dette, sier Han i Lukas 12,7:
"Men til og med hårene på deres hode er talt alle sammen. Frykt derfor ikke! Dere er mer verd enn mange spurver." Har du talt hårene på hodet til barnet ditt? Sannsynligvis ikke. Men du elsker barnet ditt. Guds kjærlighet, omsorg og omtanke for oss er så mye, mye større enn den kjærligheten vi har til våre barn. Han har til og med tatt seg bryet med å telle hvor mange hårstrå vi har på hodet. Ikke fordi Han er spesielt glad i tall, men fordi Han er spesielt glad i deg og meg! Han vet alt om oss, og Han kan og vil beskytte og bevare oss fra alt ondt.
Troen gir fred. Jesus sa det slik:
"Fred etterlater Jeg dere, Min fred gir Jeg dere. Ikke som verden gir, gir Jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, og la det heller ikke gripes av frykt!" (Joh.14,27). Her ser vi igjen kontrasten mellom tro og frykt, eller fred og forferdelse. Jesus oppfordrer oss til å ikke la oss gripe av frykt. Og når Han sier at vi kan la være å frykte, da KAN vi la være å frykte. Men for å virkelig komme inn i et liv totalt uten frykt, trenger vi å la oss fylle med noe annet; kjærlighet.
Johannes er blitt kalt kjærlighetens apostel. Han var den eneste jeg vet om av disiplene som sa at han var elsket av Gud. "Den disippel Jesus elsket", kalte han seg selv i Joh. 21,7 og 21,20.
Og når Johannes snakker om å ikke frykte, har vi et sannferdig vitne. I 1. Joh.4,18 sier han:
"Det er ingen frykt i kjærligheten. Men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut, for frykten regner med straff. Men den som frykter, er ikke gjort fullkommen i kjærligheten".
Dette stemmer med Paulus' ord i Gal. 5,6:
"For i Kristus Jesus gjelder verken omskjærelse eller mangel på omskjærelse noe, men bare tro som er virksom ved kjærlighet."
Tro virksom ved kjærlighet. Det er hemmeligheten. Skal troen virke, må den ha kjærlighet, akkurat som brøddeig virker når den har gjær. En brøddeig uten gjær, er en sørgelig affære. Til å begynne med ser den fin ut, du setter den til heving, men ingenting skjer. Den er like liten etter 1 eller 2 timer som den var da du satte den fra deg. På samme måte er det med troen. Den virker ved kjærlighet. Ingen kjærlighet, ingen tro! Og uten tro er vi en åpen dør for den onde til å fylle oss med frykt.
Er du klar til å la frykten fare og bli fylt av tro? Fordi Guds kjærlighet er utøst
i våre hjerter ved Den Hellige Ånd, som ble gitt oss, (Rom.5,5), kan vi tro og legge frykt og tvil bak oss.
Men det krever en aktiv viljesbeslutning og handling fra din side.
Er du klar? Hvis Gud er for deg (og det er Han), er det INGEN som er imot deg!
lørdag 15. januar 2011
Hvilket bilde har du av Gud?
Hvis du skulle ramme inn Gud og henge Ham på veggen, hvordan ville Han se ut? Jeg mener ikke fysisk, men hvordan er Han for deg? Hvilke kvaliteter ville du gi Ham? Hvordan ville du reagere hver gang du gikk forbi bildet og så Gud? Ville du bli glad og takknemlig eller lei deg og fortvilet?
Jeg var på kvinnemøte i dag, og andaktsholderen, en ung dame som arbeider blant ungdommene i menigheten, sa at hennes bilde av Gud ikke alltid var det riktige å holde fram for ungdommene. Ungdommer som blir frelst uten å ha noen kristen bakgrunn, ballast eller "ryggsekk", har et mye større og romsligere bilde av Gud enn vi som har levd en stund og/eller er oppvokst i et kristent miljø med både pekefinger og leveregler som ikke stemmer med hvem Gud egentlig er.
Mine erfaringer, kamper, seire og nederlag er med på å danne mitt bilde av Gud. Hvis jeg har opplevd mye vondt, kan mitt bilde av Gud bli at Han er en streng og vanskelig Gud, selv om det vonde absolutt ikke var eller er Hans skyld. Men jeg setter et bilde av Gud inn i en ramme, og dette bildet forholder jeg meg til på godt og vondt.
Men vet du at Gud er så mye, mye større enn dine og mine erfaringer. Uansett om du har gode erfaringer og opplevelser med Gud, er Han så veldig mye større enn dine og mine erfaringer. Gud er - ER - kjærlighet. Det er ikke sånn at Han har kjærlighet og viser den av og til, nei, Han ER kjærlighet. Kjærlighet er Hans vesen. Alt Han er og gjør springer ut fra Hans lengsel etter å vise sin kjærlighet til deg og meg!
Hvordan får du et riktig bilde av Gud? Ved å tilbringe tid sammen med Ham; lese Hans Ord, snakke med Ham, la Han snakke med deg eller bare være stille og nyt stillheten sammen med Han som elsker deg. Jo mer tid du bruker sammen med Gud, jo riktigere blir bildet du får av Ham. Jesus er Guds uttrykte bilde, Han gikk på jorden som et eksempel på hvordan Gud er, og Jesus er den samme da som Han er nå. Han elsket å gjøre godt for menneskene da Han gikk på jorda i fysisk, menneskelig skikkelse, og Han elsker å gjøre godt for de som ønsker å ta imot Hans hjelp i dag.
Har du et ødelagt eller galt bilde av Gud? Stemmer ikke ditt bilde av Gud med det som står om Ham i Bibelen? Det ønsker Gud å gjøre noe med. Han ønsker å gi deg et riktig bilde av Ham selv, Han ønsker å vise deg sin uforbeholdne kjærlighet. Ja, Han venter på at DU skal sette deg ned og være sammen med Ham så Han kan vise deg mer av Seg Selv og gi deg et riktig bilde av hvem Han er.
Gi Ham en anledning i dag til å gjøre seg kjent for deg. Du vil aldri angre.
Jeg var på kvinnemøte i dag, og andaktsholderen, en ung dame som arbeider blant ungdommene i menigheten, sa at hennes bilde av Gud ikke alltid var det riktige å holde fram for ungdommene. Ungdommer som blir frelst uten å ha noen kristen bakgrunn, ballast eller "ryggsekk", har et mye større og romsligere bilde av Gud enn vi som har levd en stund og/eller er oppvokst i et kristent miljø med både pekefinger og leveregler som ikke stemmer med hvem Gud egentlig er.
Mine erfaringer, kamper, seire og nederlag er med på å danne mitt bilde av Gud. Hvis jeg har opplevd mye vondt, kan mitt bilde av Gud bli at Han er en streng og vanskelig Gud, selv om det vonde absolutt ikke var eller er Hans skyld. Men jeg setter et bilde av Gud inn i en ramme, og dette bildet forholder jeg meg til på godt og vondt.
Men vet du at Gud er så mye, mye større enn dine og mine erfaringer. Uansett om du har gode erfaringer og opplevelser med Gud, er Han så veldig mye større enn dine og mine erfaringer. Gud er - ER - kjærlighet. Det er ikke sånn at Han har kjærlighet og viser den av og til, nei, Han ER kjærlighet. Kjærlighet er Hans vesen. Alt Han er og gjør springer ut fra Hans lengsel etter å vise sin kjærlighet til deg og meg!
Hvordan får du et riktig bilde av Gud? Ved å tilbringe tid sammen med Ham; lese Hans Ord, snakke med Ham, la Han snakke med deg eller bare være stille og nyt stillheten sammen med Han som elsker deg. Jo mer tid du bruker sammen med Gud, jo riktigere blir bildet du får av Ham. Jesus er Guds uttrykte bilde, Han gikk på jorden som et eksempel på hvordan Gud er, og Jesus er den samme da som Han er nå. Han elsket å gjøre godt for menneskene da Han gikk på jorda i fysisk, menneskelig skikkelse, og Han elsker å gjøre godt for de som ønsker å ta imot Hans hjelp i dag.
Har du et ødelagt eller galt bilde av Gud? Stemmer ikke ditt bilde av Gud med det som står om Ham i Bibelen? Det ønsker Gud å gjøre noe med. Han ønsker å gi deg et riktig bilde av Ham selv, Han ønsker å vise deg sin uforbeholdne kjærlighet. Ja, Han venter på at DU skal sette deg ned og være sammen med Ham så Han kan vise deg mer av Seg Selv og gi deg et riktig bilde av hvem Han er.
Gi Ham en anledning i dag til å gjøre seg kjent for deg. Du vil aldri angre.
torsdag 13. januar 2011
Hvem styrer livet ditt?
Av og til skjer det ting som jeg ikke forstår. Det kan være noe som skjer, både godt og vondt, situasjoner som jeg ikke ønsker å være i og jeg kommer ut for mennesker som ikke har noen god innflytelse på meg; de gjør meg nedtrykt og sliten.
Hvor kommer alt fra? Hvem er det som styrer det som skjer i livet mitt?
"Et teoretisk spørsmål," sier du kanskje. "Ting bare skjer, det er ikke noe vi kan gjøre med det."
Jeg er faktisk ikke enig i det. Det er ikke slik at ting bare skjer. Alt har en årsak, alt kommer pga noe eller noen.
Se f.eks. på det som står i Ordspråkene 18,21: "Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt."
Hvem har makt over død og liv? "Gud", sier du kanskje. Ja, jeg er enig. Gud har alltid det siste ordet. Men før vi kommer til "det siste ordet", er det veldig mange ord som blir sagt som har noe å si for din og min livssituasjon. Det er et sterkt og alvorlig ord vi leste. Død og liv er i tungens vold. Det betyr at jeg med min tunge kan styre livet mitt enten mot død eller mot liv.
Da blir svaret på spørsmålet i overskriften enkel. Hvem styrer livet mitt? Det gjør jeg med tungen min!
Det jeg sa i går blir virkelighet i dag. Det jeg uttalte over meg selv, mine nærmeste eller en situasjon i fjor, blir det livet jeg og mine nærmeste lever i i dag.
Ikke rart Jesus sa at "... for hvert unyttig ord som menneskene taler, skal de gjøre regnskap på dommens dag (Matt.12,36).
Jeg har talt mange unyttige ord, og de har ført til "død" over livet mitt. Ikke fysisk død, men situasjoner og hendelser som ikke har vært gode. Men jeg har etter hvert lært å tale "liv", dvs. uttale ord som peker mot det gode resultatet jeg ønsker for mitt og andres liv.
"Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand" står det i Salme 49,4. Min munn taler det som er i mitt hjerte. For å tale liv, må jeg ha liv i mitt hjerte. Den som har død i sitt hjerte, taler død. For at jeg skal få liv i mitt hjerte, må jeg ta til meg av Livets Brød, Jesus, og Guds Ord. Bare det kan gi meg det livet jeg lengter etter og ønsker for meg selv og andre.
I dag ber jeg om at Gud må hjelpe meg til å tale livgivende ord, ord som fører til et rikt og godt liv for meg og de menneskene Han lar meg møte. Jeg styrer livet mitt ved de ordene jeg sier, ordene kommer fra det som er i mitt hjerte. Jeg vil fylle meg med Guds Ord i dag, så Han kan strømme ut av min munn og forme min hverdag.
Hvor kommer alt fra? Hvem er det som styrer det som skjer i livet mitt?
"Et teoretisk spørsmål," sier du kanskje. "Ting bare skjer, det er ikke noe vi kan gjøre med det."
Jeg er faktisk ikke enig i det. Det er ikke slik at ting bare skjer. Alt har en årsak, alt kommer pga noe eller noen.
Se f.eks. på det som står i Ordspråkene 18,21: "Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt."
Hvem har makt over død og liv? "Gud", sier du kanskje. Ja, jeg er enig. Gud har alltid det siste ordet. Men før vi kommer til "det siste ordet", er det veldig mange ord som blir sagt som har noe å si for din og min livssituasjon. Det er et sterkt og alvorlig ord vi leste. Død og liv er i tungens vold. Det betyr at jeg med min tunge kan styre livet mitt enten mot død eller mot liv.
Da blir svaret på spørsmålet i overskriften enkel. Hvem styrer livet mitt? Det gjør jeg med tungen min!
Det jeg sa i går blir virkelighet i dag. Det jeg uttalte over meg selv, mine nærmeste eller en situasjon i fjor, blir det livet jeg og mine nærmeste lever i i dag.
Ikke rart Jesus sa at "... for hvert unyttig ord som menneskene taler, skal de gjøre regnskap på dommens dag (Matt.12,36).
Jeg har talt mange unyttige ord, og de har ført til "død" over livet mitt. Ikke fysisk død, men situasjoner og hendelser som ikke har vært gode. Men jeg har etter hvert lært å tale "liv", dvs. uttale ord som peker mot det gode resultatet jeg ønsker for mitt og andres liv.
"Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand" står det i Salme 49,4. Min munn taler det som er i mitt hjerte. For å tale liv, må jeg ha liv i mitt hjerte. Den som har død i sitt hjerte, taler død. For at jeg skal få liv i mitt hjerte, må jeg ta til meg av Livets Brød, Jesus, og Guds Ord. Bare det kan gi meg det livet jeg lengter etter og ønsker for meg selv og andre.
I dag ber jeg om at Gud må hjelpe meg til å tale livgivende ord, ord som fører til et rikt og godt liv for meg og de menneskene Han lar meg møte. Jeg styrer livet mitt ved de ordene jeg sier, ordene kommer fra det som er i mitt hjerte. Jeg vil fylle meg med Guds Ord i dag, så Han kan strømme ut av min munn og forme min hverdag.
tirsdag 4. januar 2011
Hva betyr det når jeg er "død"?
Rar overskrift? Absolutt. Men for at du ikke skal tro at jeg er suisidal, har jeg skrevet død i anførselstegn. La meg forklare.
Alle vet hva død betyr. Det betyr å slutte å leve i den fysiske tilstanden vi er i nå. Hvis jeg dør fysisk, hvor mange bekymringer har jeg? Hva betyr det om jeg ikke får viljen min? Hvor mye irriterer det meg at mine nærmeste gjør ting jeg ikke liker? Hvor opprørt blir jeg over at politikerne ikke oppfyller løftene sine?
Svaret på alt dette er: INGENTING. Hvis jeg er fysisk død, betyr det at jeg ikke bryr meg lenger. Jeg er jo død.
Bibelen har mye å si om død, både den fysiske og den ikke-fysiske. Se bare på disse skriftstedene:
"Men døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham" (Rom.6,8), "For er vi døde sammen med ham, skal vi også leve sammen med ham" (2.Tim.2,11) og "Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus" (Rom.6,11).
Her snakker Paulus om en død som ikke er fysisk. Hvilken død er det, egentlig? Det er død over mitt eget jeg, død over selvlivet, død over egoet. Hvis "jeget" er død, vil Kristuslivet spire fram. Kun når jeg overgir mitt eget jeg til Kristus, vil Han kunne ta plass i meg og leve sitt liv i meg. Han kan ikke virke i og gjennom meg med sin kraft og sine undergjerninger, hvis jeg er full av meg selv. Da får jeg ære, og ikke Han. Og det er Han som skal og må ha all ære, for det er Han som er opphavsmann og fullender for alt som har med troen i Guds rike å gjøre.
Paulus sa også at "hver dag dør jeg" (1.Kor.15,31). Det betyr naturligvis ikke at han døde fysisk hver dag, men at hans ytre menneske, hans lyster, meninger, tanker og følelser måtte dø for at Kristi liv skulle bli synlig gjennom ham. Han sa det samme i 2. Kor 4,16: "Selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag". Å dø fra seg selv er en stadig pågående prosess som aldri tar slutt før vi er fysisk døde. Den siste fiende som overvinnes, er døden. Jeg tror det betyr både fysisk død og død over selvet. Det å være villig til å la Kristi død gå over egoet vårt, er en kamp, og den vinnes kun ved å overgi seg fullstendig til Ham - hver dag.
I Jesu yppersteprestlige bønn i Johannes 17, ba Jesus om at vi alle må være ett. Jeg har alltid tenkt at det er en enhet som vi bestemmer oss for å ha. Vi blir enige ... Men i dag da jeg leste om de kristnes enhet, så jeg at den enheten som Jesus snakket om og som vil være verdens bevis og vitnesbyrd om at Jesus er sendt av Gud, er den enhet som kommer når de kristne (du og jeg) oppgir vårt eget og lar Jesus fylle oss med Seg Selv og Sin kjærlighet.
"Men da er jeg jo utslettet, da er det jo ikke noe igjen av meg", sier du kanskje.
Nettopp - det er det som er meningen. Ikke noe av deg og ikke noe av meg, men ALT AV JESUS. Da kan jeg si med Paulus: "Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk" (Fil.4,13).Da først vil verden tro, da først er det ikke splittelse, uvennskap og partier. Da er alle ett i Ham, og verden vil se Kristi Legeme! Ikke fragmenter av legemet Hans her og der, men ett helt legeme!
Hvis jeg er "død", hva betyr det at ting ikke går min vei? Det betyr ingen ting, for jeg er "død", og døde mennesker har ingen vilje, mening eller synspunkter. Da, og først da, blir Kristus alt og i alle, og da, og først da, når jeg fullendelsen av det jeg tror på, nemlig Kristus i meg. Da, og først da, kan jeg tjene Ham helt og fullt og Han kan fylle meg med Sin kraft og Sin herlighet. Det er målet for min jordiske vandring. Det er forberedelsen på en evighet hjemme hos Gud.
Alle vet hva død betyr. Det betyr å slutte å leve i den fysiske tilstanden vi er i nå. Hvis jeg dør fysisk, hvor mange bekymringer har jeg? Hva betyr det om jeg ikke får viljen min? Hvor mye irriterer det meg at mine nærmeste gjør ting jeg ikke liker? Hvor opprørt blir jeg over at politikerne ikke oppfyller løftene sine?
Svaret på alt dette er: INGENTING. Hvis jeg er fysisk død, betyr det at jeg ikke bryr meg lenger. Jeg er jo død.
Bibelen har mye å si om død, både den fysiske og den ikke-fysiske. Se bare på disse skriftstedene:
"Men døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham" (Rom.6,8), "For er vi døde sammen med ham, skal vi også leve sammen med ham" (2.Tim.2,11) og "Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus" (Rom.6,11).
Her snakker Paulus om en død som ikke er fysisk. Hvilken død er det, egentlig? Det er død over mitt eget jeg, død over selvlivet, død over egoet. Hvis "jeget" er død, vil Kristuslivet spire fram. Kun når jeg overgir mitt eget jeg til Kristus, vil Han kunne ta plass i meg og leve sitt liv i meg. Han kan ikke virke i og gjennom meg med sin kraft og sine undergjerninger, hvis jeg er full av meg selv. Da får jeg ære, og ikke Han. Og det er Han som skal og må ha all ære, for det er Han som er opphavsmann og fullender for alt som har med troen i Guds rike å gjøre.
Paulus sa også at "hver dag dør jeg" (1.Kor.15,31). Det betyr naturligvis ikke at han døde fysisk hver dag, men at hans ytre menneske, hans lyster, meninger, tanker og følelser måtte dø for at Kristi liv skulle bli synlig gjennom ham. Han sa det samme i 2. Kor 4,16: "Selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag". Å dø fra seg selv er en stadig pågående prosess som aldri tar slutt før vi er fysisk døde. Den siste fiende som overvinnes, er døden. Jeg tror det betyr både fysisk død og død over selvet. Det å være villig til å la Kristi død gå over egoet vårt, er en kamp, og den vinnes kun ved å overgi seg fullstendig til Ham - hver dag.
I Jesu yppersteprestlige bønn i Johannes 17, ba Jesus om at vi alle må være ett. Jeg har alltid tenkt at det er en enhet som vi bestemmer oss for å ha. Vi blir enige ... Men i dag da jeg leste om de kristnes enhet, så jeg at den enheten som Jesus snakket om og som vil være verdens bevis og vitnesbyrd om at Jesus er sendt av Gud, er den enhet som kommer når de kristne (du og jeg) oppgir vårt eget og lar Jesus fylle oss med Seg Selv og Sin kjærlighet.
"Men da er jeg jo utslettet, da er det jo ikke noe igjen av meg", sier du kanskje.
Nettopp - det er det som er meningen. Ikke noe av deg og ikke noe av meg, men ALT AV JESUS. Da kan jeg si med Paulus: "Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk" (Fil.4,13).Da først vil verden tro, da først er det ikke splittelse, uvennskap og partier. Da er alle ett i Ham, og verden vil se Kristi Legeme! Ikke fragmenter av legemet Hans her og der, men ett helt legeme!
Hvis jeg er "død", hva betyr det at ting ikke går min vei? Det betyr ingen ting, for jeg er "død", og døde mennesker har ingen vilje, mening eller synspunkter. Da, og først da, blir Kristus alt og i alle, og da, og først da, når jeg fullendelsen av det jeg tror på, nemlig Kristus i meg. Da, og først da, kan jeg tjene Ham helt og fullt og Han kan fylle meg med Sin kraft og Sin herlighet. Det er målet for min jordiske vandring. Det er forberedelsen på en evighet hjemme hos Gud.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
