Hva betyr det når jeg er "død"?

Rar overskrift? Absolutt. Men for at du ikke skal tro at jeg er suisidal, har jeg skrevet død i anførselstegn. La meg forklare.
Alle vet hva død betyr. Det betyr å slutte å leve i den fysiske tilstanden vi er i nå. Hvis jeg dør fysisk, hvor mange bekymringer har jeg? Hva betyr det om jeg ikke får viljen min? Hvor mye irriterer det meg at mine nærmeste gjør ting jeg ikke liker? Hvor opprørt blir jeg over at politikerne ikke oppfyller løftene sine?
Svaret på alt dette er: INGENTING. Hvis jeg er fysisk død, betyr det at jeg ikke bryr meg lenger. Jeg er jo død.
Bibelen har mye å si om død, både den fysiske og den ikke-fysiske. Se bare på disse skriftstedene:
"Men døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham" (Rom.6,8), "For er vi døde sammen med ham, skal vi også leve sammen med ham" (2.Tim.2,11) og "Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus" (Rom.6,11).
Her snakker Paulus om en død som ikke er fysisk. Hvilken død er det, egentlig? Det er død over mitt eget jeg, død over selvlivet, død over egoet. Hvis "jeget" er død, vil Kristuslivet spire fram. Kun når jeg overgir mitt eget jeg til Kristus, vil Han kunne ta plass i meg og leve sitt liv i meg. Han kan ikke virke i og gjennom meg med sin kraft og sine undergjerninger, hvis jeg er full av meg selv. Da får jeg ære, og ikke Han. Og det er Han som skal og må ha all ære, for det er Han som er opphavsmann og fullender for alt som har med troen i Guds rike å gjøre.
Paulus sa også at "hver dag dør jeg" (1.Kor.15,31). Det betyr naturligvis ikke at han døde fysisk hver dag, men at hans ytre menneske, hans lyster, meninger, tanker og følelser måtte dø for at Kristi liv skulle bli synlig gjennom ham. Han sa det samme i 2. Kor 4,16: "Selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag". Å dø fra seg selv er en stadig pågående prosess som aldri tar slutt før vi er fysisk døde. Den siste fiende som overvinnes, er døden. Jeg tror det betyr både fysisk død og død over selvet. Det å være villig til å la Kristi død gå over egoet vårt, er en kamp, og den vinnes kun ved å overgi seg fullstendig til Ham - hver dag.
I Jesu yppersteprestlige bønn i Johannes 17, ba Jesus om at vi alle må være ett. Jeg har alltid tenkt at det er en enhet som vi bestemmer oss for å ha. Vi blir enige ... Men i dag da jeg leste om de kristnes enhet, så jeg at den enheten som Jesus snakket om og som vil være verdens bevis og vitnesbyrd om at Jesus er sendt av Gud, er den enhet som kommer når de kristne (du og jeg) oppgir vårt eget og lar Jesus fylle oss med Seg Selv og Sin kjærlighet.
"Men da er jeg jo utslettet, da er det jo ikke noe igjen av meg", sier du kanskje.
Nettopp - det er det som er meningen. Ikke noe av deg og ikke noe av meg, men ALT AV JESUS. Da kan jeg si med Paulus: "Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk" (Fil.4,13).Da først vil verden tro, da først er det ikke splittelse, uvennskap og partier. Da er alle ett i Ham, og verden vil se Kristi Legeme! Ikke fragmenter av legemet Hans her og der, men ett helt legeme!
Hvis jeg er "død", hva betyr det at ting ikke går min vei? Det betyr ingen ting, for jeg er "død", og døde mennesker har ingen vilje, mening eller synspunkter. Da, og først da, blir Kristus alt og i alle, og da, og først da, når jeg fullendelsen av det jeg tror på, nemlig Kristus i meg. Da, og først da, kan jeg tjene Ham helt og fullt og Han kan fylle meg med Sin kraft og Sin herlighet. Det er målet for min jordiske vandring. Det er forberedelsen på en evighet hjemme hos Gud.