"Salig" er et ord vi ikke bruker så mye i vanlig dagligtale. Men Jesus brukte det mye. Og når Jesus brukte det mye, må det være et godt ord å bruke.
Hva betyr det å være "salig"? I Tanums store rettskrivningsordbok står det at "salig" betyr "lykkelig". Og "salighet" er en lykketilstand, himmel, frelse. I Webster's dictionary står det at "salig" bl.a. betyr "happy", "favored", altså lykkelig, favorisert. Det greske ordet er makarios som viser til lykke og velsighelse. Dette høres bra ut, jeg vil gjerne være "salig". Men hvordan kommer jeg inn i denne tilstanden?
Vi husker sikkert historien om Tomas, som ikke var tilstede da Jesus viste seg for disiplene for første gang etter oppstandelsen. Da disiplene fortalte Tomas at de hadde sett Jesus, trodde han dem ikke. Og da Jesus møtte Tomas ved en senere anledning, irettesatte Han ham, viste ham sårene i hendene og i siden sin og sa: "Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror" (Joh. 20,29, min utheving). For å bli "salig" må jeg altså tro uten å se. Det ligger i hele begrepet "tro" at det er noe jeg gjør uten å se det jeg tror på. Mange sier: "Hvis jeg ikke får se det, tror jeg det ikke". Det er ikke tro i det hele tatt. Hvis jeg ser det, trenger jeg ikke tro det. Og et annet Skriftsted som er viktig her, er: "Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud" (Hebr. 11,6). Ordet "umulig" er et sterkt ord. Når noe er umulig, går det absolutt ikke an. Hvis vi ønsker å behage Gud, MÅ vi ha tro. Hva må vi tro? Vi må tro "... at han er til, og at han lønner dem som søker ham" (resten av vers 6). Når vi tror på Gud, som vi ikke ser, vil Han lønne oss. Og lønnen er "saligheten" vi leste om i Joh. 20,29.
Jeg kommer sannsynligvis tilbake med mer om "salighet" og hva det er i senere innlegg. Men i dag kan du glede deg over at dersom du tror uten å se), er du SALIG!
Gud velsigne deg i dag!
lørdag 24. juli 2010
mandag 19. juli 2010
Stjele fra en enke?
Historien om Elias og enken i 1. Kongebok 17 er en historie som kan være vanskelig å forstå. Elias var en profet og under en hungersnød manglet han mat og ble sulten. Men Gud sørget for ham på forunderlig vis; Han sendte ravner som ga ham brød og kjøtt to ganger om dagen og han drakk vann av en bekk. Men så tørket bekken ut, for det regnet ikke. (vv. 1-7). Hva skulle profeten gjøre nå?
De som har lest eller kjenner til historien, vet at profeten dro til Sarepta og ba en enke om mat. Hun hadde ikke mer mel og olje igjen enn nok til ett måltid for seg og sin sønn. Så ville de dø. Allikevel ba profeten henne om å gi noe til ham først. Var ikke det frekt? Var ikke det ugudelig og ubarmhjertig?
Ved første øyekast kan det se sånn ut. Men det er bare det ytre "skallet" rundt denne historien. Vi leser i versene 8-9: "Da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Stå opp og gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Jeg har befalt en enke der å gi deg mat." (Min utheving). Gud talte til enken og Gud talte til Elias. Så var det ikke Elias' innfall og grådighet som drev ham, men Guds Ord. Han hadde fått et "Rhema-ord" fra Herren. Gud hadde ikke bare sagt at Han sørger for alle sine barn i hungersnød, "for å utfri deres sjel fra døden og holde dem i live under hungersnød" (Salme 33,19), nei, Han hadde sagt spesifikt til Elias at Han hadde forsyningene klare hos en enke i Sarepta.
Elias gikk frimodig på Ordet fra Herren, og "Da han kom til byporten, fikk han se en enke som gikk og sanket ved" (v.10). Hvorfor var den enken akkurat der akkurat da? Fordi hun også hadde fått et Ord fra Herren. Gud hadde befalt henne, leste vi over. Den Hellige Ånd ledet henne til å være ved byporten akkurat da Elias kom dit, og det var et guddommelig planlagt møte. Det er herlig når vi opplever å være på riktig sted til riktig tid, når vi ser at Herren har ledet våre skritt i riktig retning.
Men allikevel var enken kanskje litt skeptisk, hun var jo enslig kvinne og det var ikke så enkelt å ta en mann inn i huset, vil jeg tro. Sønnen hennes var ikke så stor, og det kunne kanskje bli folkesnakk? Men som Jesus da Han gikk på jorda, sa Elias: "Frykt ikke!" Og så forklarte han enken hva hun skulle gjøre: gå hjem og lage et lite brød til profeten først og så kunne hun lage noe til seg og sin sønn. (v.13). Og så kommer han med et herlig løfte til henne: "For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom og oljekruset ikke mangle olje helt til den dag Herren sender regn over jorden" (v.14). Og i vers 16 leser vi at det skjedde som profeten hadde sagt: "Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke olje, slik som Herren hadde talt gjennom Elias."
Både profeten og enken og hennes sønn overlevde hungersnøden fordi de hørte fra og adlød Herren. Kanskje du står overfor en tilsynelatende umulig situasjon? Kanskje du ikke ser noen annen utgang enn døden på de vanskelighetene du er midt oppe i? Spør Herren om Han har et Ord til deg. Les i Bibelen og se om du får et "Rhema-ord" som du kan gripe fatt i og som vil hjelpe deg til å komme både levende og hel ut av situasjonen. Gud er den samme i dag som Han alltid har vært, og Han gjør ikke forskjell på folk. Som Han reddet Elias, enken og sønnen hennes, vil Han også redde deg og meg hvis vi lytter til Ham og stoler på Hans Ord og ikke frykter.
De som har lest eller kjenner til historien, vet at profeten dro til Sarepta og ba en enke om mat. Hun hadde ikke mer mel og olje igjen enn nok til ett måltid for seg og sin sønn. Så ville de dø. Allikevel ba profeten henne om å gi noe til ham først. Var ikke det frekt? Var ikke det ugudelig og ubarmhjertig?
Ved første øyekast kan det se sånn ut. Men det er bare det ytre "skallet" rundt denne historien. Vi leser i versene 8-9: "Da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Stå opp og gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Jeg har befalt en enke der å gi deg mat." (Min utheving). Gud talte til enken og Gud talte til Elias. Så var det ikke Elias' innfall og grådighet som drev ham, men Guds Ord. Han hadde fått et "Rhema-ord" fra Herren. Gud hadde ikke bare sagt at Han sørger for alle sine barn i hungersnød, "for å utfri deres sjel fra døden og holde dem i live under hungersnød" (Salme 33,19), nei, Han hadde sagt spesifikt til Elias at Han hadde forsyningene klare hos en enke i Sarepta.
Elias gikk frimodig på Ordet fra Herren, og "Da han kom til byporten, fikk han se en enke som gikk og sanket ved" (v.10). Hvorfor var den enken akkurat der akkurat da? Fordi hun også hadde fått et Ord fra Herren. Gud hadde befalt henne, leste vi over. Den Hellige Ånd ledet henne til å være ved byporten akkurat da Elias kom dit, og det var et guddommelig planlagt møte. Det er herlig når vi opplever å være på riktig sted til riktig tid, når vi ser at Herren har ledet våre skritt i riktig retning.
Men allikevel var enken kanskje litt skeptisk, hun var jo enslig kvinne og det var ikke så enkelt å ta en mann inn i huset, vil jeg tro. Sønnen hennes var ikke så stor, og det kunne kanskje bli folkesnakk? Men som Jesus da Han gikk på jorda, sa Elias: "Frykt ikke!" Og så forklarte han enken hva hun skulle gjøre: gå hjem og lage et lite brød til profeten først og så kunne hun lage noe til seg og sin sønn. (v.13). Og så kommer han med et herlig løfte til henne: "For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom og oljekruset ikke mangle olje helt til den dag Herren sender regn over jorden" (v.14). Og i vers 16 leser vi at det skjedde som profeten hadde sagt: "Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke olje, slik som Herren hadde talt gjennom Elias."
Både profeten og enken og hennes sønn overlevde hungersnøden fordi de hørte fra og adlød Herren. Kanskje du står overfor en tilsynelatende umulig situasjon? Kanskje du ikke ser noen annen utgang enn døden på de vanskelighetene du er midt oppe i? Spør Herren om Han har et Ord til deg. Les i Bibelen og se om du får et "Rhema-ord" som du kan gripe fatt i og som vil hjelpe deg til å komme både levende og hel ut av situasjonen. Gud er den samme i dag som Han alltid har vært, og Han gjør ikke forskjell på folk. Som Han reddet Elias, enken og sønnen hennes, vil Han også redde deg og meg hvis vi lytter til Ham og stoler på Hans Ord og ikke frykter.
tirsdag 13. juli 2010
Sinnet er en kamparena
Hva tenker du når du hører ordet "kamparena"? Krig? Kamp? Fiender? Og kanskje mye mer. En kamparena er "et sted hvor en kamp er eller ble utkjempet". Altså et sted hvor forskjellige interesser møtes for å prøve å vinne seier over den andre.
Sinnet vårt er en slik kamparena. Hvis vi ønsker å leve et seirende (kristen)-liv, må vi vinne seieren i og over sinnet vårt. Det er der kampen står. Hva er "sinnet"? Det er tankene, følelsene og viljen min. Det er det som utgjør den jeg er, personligheten min, måten min å være på.
Når vi blir frelst, blir ånden vår født på nytt, og vi blir Guds barn ved troen på Jesus Kristus. Mange kristne stopper imidlertid der, og tror at det er alt som skal til for å leve et seirende og rikt kristenliv. Å bli født på nytt, eller frelst som vi også kaller det, er kun inngangsbilletten til det kristne livet. Det kan sammenliknes med når et barn blir født inn i verden. Ved fødselen blir barnet født, men ingen foreldre ville vel være tilfreds dersom barnet deres forble på babystadiet resten av livet? Alle foreldre ønsker utvikling og vekst for barnet sitt.
Men dessverre er det mange mennesker som har vært frelst i 10, 20, 30 år og enda lenger, men åndelig sett er de på babystadiet i sin utvikling. Det er tragisk og det er unødvendig. Fra den dagen vi ble frelst, er det Guds mening og vilje at vi skal "vokse opp til ham som er hodet, Kristus." (Ef. 4,15). Peter oppfordrer oss til å "... vokse i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser, Jesus Kristus!" (2. Pet. 3,18). Hvor er det veksten foregår? Er det i ånden? Nei, ånden vår ble født på nytt én gang for alle. Akkurat som vi ikke kan bli født fysisk mer enn én gang, kan vi heller ikke bli født på nytt mer enn én gang. Veksten foregår i sinnet vårt, i tankene, følelsene og viljen vår. Guds mål med veksten vår er at våre tanker, følelser og vår vilje skal bli så samstemte med Hans tanker, følelser og vilje at "Guds vilje er min lov". "Menigheten ... ble oppbygget og vandret i Herrens frykt, og vokste ved Den Hellige Ånds hjelp" (Apg. 9,31).
Problemet vi har er imidlertid at vi har en fiende som gjør alt han kan for å forhindre at vi vokser i Herren. Fienden kommer med alle mulige slags negative tanker og vonde følelser og får oss til å tro at det er enten vi selv eller Gud som gir oss det negative. I mange tilfeller godtar vi de negative tankene som en naturlig del av livet og setter oss ikke til motverge. Ja, onde og negative tanker er en del av livet, av det naturlige livet, men Jesus har overvunnet det naturlige livet, og gitt oss et overnaturlig liv, og i det overnaturlige livet har vi makt over onde og negative tanker. "For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus" (2. Kor. 10,3-5). Det er jeg som må gå inn i kampen og det er jeg som bestemmer hvem som skal vinne kampen i sinnet mitt. Hvordan kan jeg makte det? Skriftstedet over fra Apg. 9,31 sier at menigheten vokste ved Den Hellige Ånds hjelp. Sånn må det være for oss også. I oss selv har vi ikke mulighet til å vinne seieren i sinnet vårt, men ved Den Hellige Ånds hjelp er alt mulig.
La Den Hellige Ånd vise deg områder i livet ditt hvor du trenger å vinne seier og be Ham om hjelp til å vinne den seieren som er tilgjengelig i Jesus Kristus. Da kan du, som Paulus, si: "Gud være takk, som gir meg seier ved min Herre Jesus Kristus!" (1. Kor. 15,57).
Sinnet vårt er en slik kamparena. Hvis vi ønsker å leve et seirende (kristen)-liv, må vi vinne seieren i og over sinnet vårt. Det er der kampen står. Hva er "sinnet"? Det er tankene, følelsene og viljen min. Det er det som utgjør den jeg er, personligheten min, måten min å være på.
Når vi blir frelst, blir ånden vår født på nytt, og vi blir Guds barn ved troen på Jesus Kristus. Mange kristne stopper imidlertid der, og tror at det er alt som skal til for å leve et seirende og rikt kristenliv. Å bli født på nytt, eller frelst som vi også kaller det, er kun inngangsbilletten til det kristne livet. Det kan sammenliknes med når et barn blir født inn i verden. Ved fødselen blir barnet født, men ingen foreldre ville vel være tilfreds dersom barnet deres forble på babystadiet resten av livet? Alle foreldre ønsker utvikling og vekst for barnet sitt.
Men dessverre er det mange mennesker som har vært frelst i 10, 20, 30 år og enda lenger, men åndelig sett er de på babystadiet i sin utvikling. Det er tragisk og det er unødvendig. Fra den dagen vi ble frelst, er det Guds mening og vilje at vi skal "vokse opp til ham som er hodet, Kristus." (Ef. 4,15). Peter oppfordrer oss til å "... vokse i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser, Jesus Kristus!" (2. Pet. 3,18). Hvor er det veksten foregår? Er det i ånden? Nei, ånden vår ble født på nytt én gang for alle. Akkurat som vi ikke kan bli født fysisk mer enn én gang, kan vi heller ikke bli født på nytt mer enn én gang. Veksten foregår i sinnet vårt, i tankene, følelsene og viljen vår. Guds mål med veksten vår er at våre tanker, følelser og vår vilje skal bli så samstemte med Hans tanker, følelser og vilje at "Guds vilje er min lov". "Menigheten ... ble oppbygget og vandret i Herrens frykt, og vokste ved Den Hellige Ånds hjelp" (Apg. 9,31).
Problemet vi har er imidlertid at vi har en fiende som gjør alt han kan for å forhindre at vi vokser i Herren. Fienden kommer med alle mulige slags negative tanker og vonde følelser og får oss til å tro at det er enten vi selv eller Gud som gir oss det negative. I mange tilfeller godtar vi de negative tankene som en naturlig del av livet og setter oss ikke til motverge. Ja, onde og negative tanker er en del av livet, av det naturlige livet, men Jesus har overvunnet det naturlige livet, og gitt oss et overnaturlig liv, og i det overnaturlige livet har vi makt over onde og negative tanker. "For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus" (2. Kor. 10,3-5). Det er jeg som må gå inn i kampen og det er jeg som bestemmer hvem som skal vinne kampen i sinnet mitt. Hvordan kan jeg makte det? Skriftstedet over fra Apg. 9,31 sier at menigheten vokste ved Den Hellige Ånds hjelp. Sånn må det være for oss også. I oss selv har vi ikke mulighet til å vinne seieren i sinnet vårt, men ved Den Hellige Ånds hjelp er alt mulig.
La Den Hellige Ånd vise deg områder i livet ditt hvor du trenger å vinne seier og be Ham om hjelp til å vinne den seieren som er tilgjengelig i Jesus Kristus. Da kan du, som Paulus, si: "Gud være takk, som gir meg seier ved min Herre Jesus Kristus!" (1. Kor. 15,57).
mandag 12. juli 2010
Glad eller motløs?
"Et glad hjerte gir god legedom, men en motløs ånd tar margen fra benene" (Ordspr. 17,22).
Glad eller motløs? Det er temaet i dag. "Hvordan har du det?" spør vi hverandre når vi møtes. Hva forventer vi til svar? "Takk, bare bra" er et godt svar, for det krever ikke at vi engasjerer oss i den andres situasjon. "Ikke så bra, dessverre", er et mye vanskeligere svar. Hva gjør jeg med det? Hvilket svar gir jeg vedkommende? De fleste nordmenn er ikke så flinke til å ta del i andres liv og følelser. Vi blir litt sjenerte og ønsker å trekke oss tilbake når vi står overfor en vi kjenner som har det vanskelig. Vi vil jo ikke trenge oss på, og vi føler kanskje at vi ikke har så mye å bidra med.
Skriftstedet over er kort og enkelt, men inneholder et hav av visdom og hjelp til den som er motløs. En annen oversettelse av første del av skriftstedet sier: "Glede i hjertet gir god helse". Hvordan får vi glede i hjertet? Salme 16 er en salme som viser oss hvordan gleden kommer. Hele salmen er en "gledessalme", men spesielt versene 6-9 er gode: "En arvedel er tilfalt meg på liflige steder. Ja, jeg har en herlig arv! Jeg vil prise Herren som har gitt meg råd - også om nettene minner mine nyrer meg. Jeg setter alltid Herren for meg. Han er ved min høyre hånd, jeg skal ikke rokkes. Derfor gleder mitt hjerte seg ..." (min utheving). Derfor viser til noe som sto foran. Mitt hjerte kan glede seg fordi 1) jeg har en herlig arv, 2) Herren har gitt meg råd, 3) Herren er ved min høyre hånd og 4) jeg skal ikke rokkes. Fire herlige ting å glede seg over!
Når vi fokuserer på det som Herren har gitt oss, fylles vi av glede.
Den siste delen av innledningsskriftstedet, sier at motløshet er en ånd. Det samme sier 2. Tim. 1.7: "Gud ga oss ikke motløshets ånd ...". Når vi vet at motløshet er en ånd, og at den ikke kommer fra Gud, (for Gud ga oss krafts og kjærlighets og sindighets ånd, (resten av vers 7)), vet vi også hvordan vi skal bli kvitt den. Vi "står den imot i Jesu navn, og den må fly fra oss" (Se 1. Peter 5,9 og Jakob 4,7). Lett? Nei, ikke alltid. Fungerer det? Ja, hver eneste gang. Men vi må GJØRE det og VILLE det. Å synes synd på seg selv, hjelper ikke. Men å ta sin tilflukt til Herren og det Han har gjort for og i oss, det hjelper. Der ligger seieren og der ligger gleden.
Glad eller motløs? Er Gud for deg, hvem er da imot deg? Velg gledens vei, og motløsheten må vike i Jesu navn!
Glad eller motløs? Det er temaet i dag. "Hvordan har du det?" spør vi hverandre når vi møtes. Hva forventer vi til svar? "Takk, bare bra" er et godt svar, for det krever ikke at vi engasjerer oss i den andres situasjon. "Ikke så bra, dessverre", er et mye vanskeligere svar. Hva gjør jeg med det? Hvilket svar gir jeg vedkommende? De fleste nordmenn er ikke så flinke til å ta del i andres liv og følelser. Vi blir litt sjenerte og ønsker å trekke oss tilbake når vi står overfor en vi kjenner som har det vanskelig. Vi vil jo ikke trenge oss på, og vi føler kanskje at vi ikke har så mye å bidra med.
Skriftstedet over er kort og enkelt, men inneholder et hav av visdom og hjelp til den som er motløs. En annen oversettelse av første del av skriftstedet sier: "Glede i hjertet gir god helse". Hvordan får vi glede i hjertet? Salme 16 er en salme som viser oss hvordan gleden kommer. Hele salmen er en "gledessalme", men spesielt versene 6-9 er gode: "En arvedel er tilfalt meg på liflige steder. Ja, jeg har en herlig arv! Jeg vil prise Herren som har gitt meg råd - også om nettene minner mine nyrer meg. Jeg setter alltid Herren for meg. Han er ved min høyre hånd, jeg skal ikke rokkes. Derfor gleder mitt hjerte seg ..." (min utheving). Derfor viser til noe som sto foran. Mitt hjerte kan glede seg fordi 1) jeg har en herlig arv, 2) Herren har gitt meg råd, 3) Herren er ved min høyre hånd og 4) jeg skal ikke rokkes. Fire herlige ting å glede seg over!
Når vi fokuserer på det som Herren har gitt oss, fylles vi av glede.
Den siste delen av innledningsskriftstedet, sier at motløshet er en ånd. Det samme sier 2. Tim. 1.7: "Gud ga oss ikke motløshets ånd ...". Når vi vet at motløshet er en ånd, og at den ikke kommer fra Gud, (for Gud ga oss krafts og kjærlighets og sindighets ånd, (resten av vers 7)), vet vi også hvordan vi skal bli kvitt den. Vi "står den imot i Jesu navn, og den må fly fra oss" (Se 1. Peter 5,9 og Jakob 4,7). Lett? Nei, ikke alltid. Fungerer det? Ja, hver eneste gang. Men vi må GJØRE det og VILLE det. Å synes synd på seg selv, hjelper ikke. Men å ta sin tilflukt til Herren og det Han har gjort for og i oss, det hjelper. Der ligger seieren og der ligger gleden.
Glad eller motløs? Er Gud for deg, hvem er da imot deg? Velg gledens vei, og motløsheten må vike i Jesu navn!
onsdag 7. juli 2010
Brannforsikring eller livsforsikring?
Hva er Jesus for deg? Brannforsikring eller livsforsikring? Bare såvidt nok til å holde deg ute av helvete for evigheten eller nok til å gi deg et forandret liv her og nå? Hvor mye lar du Ham gjøre i livet ditt? Hvor langt slipper du Ham inn?
Jeg regner med at du har forsikret innboet ditt mot brann. Det er dumt å la det være, for hvis huset ditt brenner, og tingene dine blir borte, får du ingen ting igjen hvis du ikke har brannforsikring. Det er en god og rimelig måte å forsikre seg på.
Men noen mennesker har i tillegg en livsforsikring. Med en slik forsikring får de erstatning hvis livet blir "ødelagt" ved sykdom eller skade. Vanligvis er en livsforsikring dyrere enn en brannforsikring.
Hva har dette med Guds rike og deg og meg å gjøre? Mye. Jeg synes det er en god måte å beskrive hvordan mange mennesker ser på og behandler Jesus. Hva er Han for deg? Kun en forsikring mot å komme til helvete; "... Han som Gud oppvakte fra de døde, Jesus, han som frir oss fra vreden som kommer" (1. Tess. 1,10) eller en du har gitt livet ditt her og nå og som gjør livet ditt mye bedre og rikere enn det ellers ville vært; "... Jeg (Jesus) er kommet for at de skal ha liv og ha overflod" (Joh. 10,10).
Men på samme måte som livsforsikringen er dyrere enn brannforsikringen, koster det mer å motta Jesu "liv og overflod" enn bare såvidt å unnslippe helvete. Å bli frelst er det som skal til for å unnslippe helvete, og det er stort og herlig å oppleve det. Men for å motta Jesu liv og overflod, må vi oppgi vårt eget liv her og nå. "For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det" (Matt. 16,25), "Ta dere i vare, så dere ikke mister det som dere har vunnet med deres arbeid, men kan få full lønn!" (2. Joh. 8), "Men om noen på denne grunnvollen bygger med gull, sølv, kostbare stener, eller med tre, høy, strå, da skal det verk enhver har utført, bli åpenbaret. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verk er som hver enkelt har utført, det skal ilden prøve. Om det byggverk som en har reist, blir stående, da skal han få lønn. Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild" (1. Kor. 3,12-15).
Hva er Jesus for deg? En brannforsikring eller en livsforsikring? Du kommer til himmelen med Jesus som brannforsikring, men det er et mye rikere, dypere og mer tilfredsstillende liv hvis Han er din livsforsikring. Gi Ham alt du er og har, så får du alt Han er og har tilbake. Det er LIV, det er OVERFLOD AV LIV.
Jeg regner med at du har forsikret innboet ditt mot brann. Det er dumt å la det være, for hvis huset ditt brenner, og tingene dine blir borte, får du ingen ting igjen hvis du ikke har brannforsikring. Det er en god og rimelig måte å forsikre seg på.
Men noen mennesker har i tillegg en livsforsikring. Med en slik forsikring får de erstatning hvis livet blir "ødelagt" ved sykdom eller skade. Vanligvis er en livsforsikring dyrere enn en brannforsikring.
Hva har dette med Guds rike og deg og meg å gjøre? Mye. Jeg synes det er en god måte å beskrive hvordan mange mennesker ser på og behandler Jesus. Hva er Han for deg? Kun en forsikring mot å komme til helvete; "... Han som Gud oppvakte fra de døde, Jesus, han som frir oss fra vreden som kommer" (1. Tess. 1,10) eller en du har gitt livet ditt her og nå og som gjør livet ditt mye bedre og rikere enn det ellers ville vært; "... Jeg (Jesus) er kommet for at de skal ha liv og ha overflod" (Joh. 10,10).
Men på samme måte som livsforsikringen er dyrere enn brannforsikringen, koster det mer å motta Jesu "liv og overflod" enn bare såvidt å unnslippe helvete. Å bli frelst er det som skal til for å unnslippe helvete, og det er stort og herlig å oppleve det. Men for å motta Jesu liv og overflod, må vi oppgi vårt eget liv her og nå. "For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det" (Matt. 16,25), "Ta dere i vare, så dere ikke mister det som dere har vunnet med deres arbeid, men kan få full lønn!" (2. Joh. 8), "Men om noen på denne grunnvollen bygger med gull, sølv, kostbare stener, eller med tre, høy, strå, da skal det verk enhver har utført, bli åpenbaret. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verk er som hver enkelt har utført, det skal ilden prøve. Om det byggverk som en har reist, blir stående, da skal han få lønn. Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild" (1. Kor. 3,12-15).
Hva er Jesus for deg? En brannforsikring eller en livsforsikring? Du kommer til himmelen med Jesus som brannforsikring, men det er et mye rikere, dypere og mer tilfredsstillende liv hvis Han er din livsforsikring. Gi Ham alt du er og har, så får du alt Han er og har tilbake. Det er LIV, det er OVERFLOD AV LIV.
tirsdag 6. juli 2010
Trygg - alltid, over alt og til alle tider
"Om tusen faller ved din side og ti tusen ved din høyre hånd - til deg skal det ikke nå. ... For du, Herre, er min tilflukt! ... Intet ondt skal ramme deg, og ingen plage skal komme nær ditt telt" (Salme 91,7;9-10).
Er du trygg? "Ja," sier du kanskje, "jeg har både husalarm og gode naboer som passer på når jeg er borte." Det er bra. Husalarm er fint og det kan skremme tyver bort fra huset ditt. Og gode naboer er viktig for et velfungerende lokalsamfunn. Men UTEN alarm og gode naboer, føler du deg trygg da?
Salme 91 er "trygghetssalmen" i Bibelen. Uansett hvilken situasjon du er i, så er Salme 91 noe du kan ty til og stole på. Bare tenk på vers 7: 11.001 mennesker er samlet. Det skjer en katastrofe, kanskje en orkan, en flodbølge, et enormt haglvær eller et utbrudd av en dødelig pest. Og når katastrofen er over, står det én person igjen - DU! 11.000 mennesker døde, men DU står igjen som den eneste overlevende. Det er hva vers 7 sier.
Gjelder det for alle mennesker? Nei, tydeligvis ikke, for det var langt flere som falt enn som overlevde. Hva er så "oppskriften" for å være den ene som overlever blant 11.001 mennesker? Det er å sitte i Den Høyestes ly, å bo i Den Allmektiges skygge, det er den som sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til! (Vers 1). Det vil si at den som tar sin tilflukt til Herren og stoler på Ham over alt annet OG som SIER at Gud er hans/hennes borg og den jeg setter min lit til, han eller hun kan være trygg uansett omstendigheter. Det mennesket kan hvile i alle situasjoner og møte dagen og morgendagen uten frykt og uten redsel.
Herlig? Ja, absolutt. Sant? Ja, 100 %. Kan jeg være den ene? Ja, alle som tror og handler på vers 1 kan være den ene. Gud har ingen utvalgte favoritter. Han har sørget for en vei som er åpen og tilgjengelig for alle. Den veien heter Jesus, og "... den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut" sa Jesus i Johannes 6,37.
Er du trygg i dag? Hvis ikke, ta din tilflukt der hvor tilflukt og trygghet er å finne - i Jesus!
Er du trygg? "Ja," sier du kanskje, "jeg har både husalarm og gode naboer som passer på når jeg er borte." Det er bra. Husalarm er fint og det kan skremme tyver bort fra huset ditt. Og gode naboer er viktig for et velfungerende lokalsamfunn. Men UTEN alarm og gode naboer, føler du deg trygg da?
Salme 91 er "trygghetssalmen" i Bibelen. Uansett hvilken situasjon du er i, så er Salme 91 noe du kan ty til og stole på. Bare tenk på vers 7: 11.001 mennesker er samlet. Det skjer en katastrofe, kanskje en orkan, en flodbølge, et enormt haglvær eller et utbrudd av en dødelig pest. Og når katastrofen er over, står det én person igjen - DU! 11.000 mennesker døde, men DU står igjen som den eneste overlevende. Det er hva vers 7 sier.
Gjelder det for alle mennesker? Nei, tydeligvis ikke, for det var langt flere som falt enn som overlevde. Hva er så "oppskriften" for å være den ene som overlever blant 11.001 mennesker? Det er å sitte i Den Høyestes ly, å bo i Den Allmektiges skygge, det er den som sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til! (Vers 1). Det vil si at den som tar sin tilflukt til Herren og stoler på Ham over alt annet OG som SIER at Gud er hans/hennes borg og den jeg setter min lit til, han eller hun kan være trygg uansett omstendigheter. Det mennesket kan hvile i alle situasjoner og møte dagen og morgendagen uten frykt og uten redsel.
Herlig? Ja, absolutt. Sant? Ja, 100 %. Kan jeg være den ene? Ja, alle som tror og handler på vers 1 kan være den ene. Gud har ingen utvalgte favoritter. Han har sørget for en vei som er åpen og tilgjengelig for alle. Den veien heter Jesus, og "... den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut" sa Jesus i Johannes 6,37.
Er du trygg i dag? Hvis ikke, ta din tilflukt der hvor tilflukt og trygghet er å finne - i Jesus!
fredag 2. juli 2010
Om veien synes rett ...
"Det er en vei som synes rett for en mann, men enden på det er dødens veier" (Ordspr. 14,12).
Vi går alle sammen på "en vei". Og den veien hver enkelt av oss går på, synes sannsynligvis rett for oss. Hva menes med "å gå på en vei" i dette skriftstedet? Det betyr det livet vi lever, den måten vi lever på, de valg vi tar og de aktivitetene vi fyller dagene med. Det livet jeg lever er den "veien" jeg går. Og for de fleste av oss synes "min vei" rett for meg. Men skriftstedet over sier at en vei kan synes rett, allikevel kan den ende med døden. Jeg tror ikke Salomo her først og fremst mener fysisk død, selv om det kan være en del av betydningen, jeg tror han mener evig død. Og da blir det svært alvorlig og viktig at vi forstår hva han snakker om.
En vei kan synes rett. Hvor kommer "synes" fra? Hvorfra har jeg min formening om at mitt liv leves riktig? Mine "synsinger" kommer fra tradisjon, påvirkning fra familie, venner og samfunnet jeg lever i, fra lærere, kamerater og media. Hvis disse kildene er styrt av Guds Ord og de gir meg påvirkning som er i overensstemmelse med Bibelen, blir "synsingen" min riktig, ikke bare for meg, men også etter bibelsk standard, og min vei ender ikke i døden.
Hvis derimot mine kilder er styrt av verdslige holdninger, tanker og følelser, vil mine "veier" og min "synsing" bli farget av det menneskelige, og ikke det som er Guds vilje og mening.
Synes du veien din er rett? Enden på den kan allikevel være dødens veier. Be Gud vise deg om det er ting i livet ditt som Han ønsker at du skal forandre slik at enden på "veien" din kan bli livets vei.
"I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter ... Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens svik" (Hebr. 3,7-8+13).
Gud velsigne deg til å leve i Herrens lys i dag!
Vi går alle sammen på "en vei". Og den veien hver enkelt av oss går på, synes sannsynligvis rett for oss. Hva menes med "å gå på en vei" i dette skriftstedet? Det betyr det livet vi lever, den måten vi lever på, de valg vi tar og de aktivitetene vi fyller dagene med. Det livet jeg lever er den "veien" jeg går. Og for de fleste av oss synes "min vei" rett for meg. Men skriftstedet over sier at en vei kan synes rett, allikevel kan den ende med døden. Jeg tror ikke Salomo her først og fremst mener fysisk død, selv om det kan være en del av betydningen, jeg tror han mener evig død. Og da blir det svært alvorlig og viktig at vi forstår hva han snakker om.
En vei kan synes rett. Hvor kommer "synes" fra? Hvorfra har jeg min formening om at mitt liv leves riktig? Mine "synsinger" kommer fra tradisjon, påvirkning fra familie, venner og samfunnet jeg lever i, fra lærere, kamerater og media. Hvis disse kildene er styrt av Guds Ord og de gir meg påvirkning som er i overensstemmelse med Bibelen, blir "synsingen" min riktig, ikke bare for meg, men også etter bibelsk standard, og min vei ender ikke i døden.
Hvis derimot mine kilder er styrt av verdslige holdninger, tanker og følelser, vil mine "veier" og min "synsing" bli farget av det menneskelige, og ikke det som er Guds vilje og mening.
Synes du veien din er rett? Enden på den kan allikevel være dødens veier. Be Gud vise deg om det er ting i livet ditt som Han ønsker at du skal forandre slik at enden på "veien" din kan bli livets vei.
"I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter ... Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens svik" (Hebr. 3,7-8+13).
Gud velsigne deg til å leve i Herrens lys i dag!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
