Hvilket rike tilhører du?

Jeg er norsk statsborger. Jeg tilhører Norge, har alle rettigheter og plikter som alle andre norske statsborgere. Det gir meg mange privilegier i forhold til mennesker i andre land; men det gir meg også plikter.
Som kristen er jeg også borger av et annet rike, nemlig det himmelske. Jesus sa: "Frykt ikke, du lille flokk, for det behaget deres Far å gi dere riket" (Lukas 12,32).
Som kristne er vi gitt Guds rike. Hva betyr det i forhold til rettigheter og plikter? Betyr det noe i mitt hverdagsliv at jeg er borger av himmelen?
La oss se på noe av det som forventes av meg som en himmelborger.

Plikter:
Den første og største "plikten" vi har som kristne, er å elske. Jesus sa:
"Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, og av hele din sjel, og av all din forstand" (Matteus 22,37)
"Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv" (Matteus 22,39)
Elske Gud av hele vårt hjerte, sjel og forstand, og vår neste som oss selv. Det er i utgangspunktet en umulig oppgave i oss selv, det er kun mulig hvis vi lar Jesus vinne skikkelse i oss. "Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder!" (Galaterne 4,19).
Å "vinne skikkelse i noen" betyr å bli formet som den vi skal etterlikne. At Kristus vinner skikkelse i oss, betyr at vi blir formet som Jesus, vi slipper Ham til og lar Ham forme oss. Først da kan vi elske som Gud elsker.
Dersom vi oppfyller kjærlighetsbudet, er alle plikter vi har som himmelborgere oppfylt. For hvis jeg elsker min neste, vil jeg ham eller henne bare vel og gjør godt mot dem, på samme måte som jeg gjør godt mot meg selv. Og dersom jeg elsker Gud av hele mitt hjerte, gjør jeg det som er Ham til behag, for jeg vil ikke såre og skuffe Ham.

Rettigheter:
Som himmelborger har jeg også rettigheter. Jeg har rett til evig liv!
"Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv. (Matteus 25,46).
Men jeg har også rettigheter her i denne verden. "... som ikke skal få det mangedobbelt igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv. (Lukas 18,30). Gud er en rettferdig Herre. Den som gir sitt liv til Ham, og ofrer sitt liv som Peter snakker om i dette skriftstedet, får mangedobbelt igjen her i tiden. "Her i tiden", det er her og nå, mens vi lever som mennesker i denne verden. Mange kristne ser ut til å tenke at det er i himmelen vi skal få alt Gud har lovet oss. Men det er mange løfter i Bibelen som viser oss at vi får mye her og nå. "For kroppslig øving er nyttig til lite, men gudsfrykt er nyttig til alt. Den har løfte både for dette liv og for det som kommer" (1 Timoteus 4,8). Ser du det? Gudsfrykt er nyttig for dette livet. Det er min rettighet som borger av himmelen at jeg kan regne med Guds løfter her og nå. Finn det skriftstedet/de skriftstedene som omhandler din situasjon, grip tak i det, og forvent at du får se det skje her og nå!

Troens skjold

Hvis du er soldat i en krig, trenger du våpen. I en naturlig krig trenger vi kanoner, geværer, kuler og krutt. Vi kriger mot naturlige fiender og ønsker å vinne seier over dem med våpnene våre.
Som kristne er vi også i en krig, men vår fiende er ikke naturlig, han er tvert imot usynlig. "For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet" (Efeserne 6,12). Og mot disse usynlige fiendene trenger vi helt andre våpen enn kuler og krutt; vi trenger åndelige våpen. Og Efeserne 6 viser oss hvilke våpen:
"Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje. Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. Grip framfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord" (vv. 13-17, mine uthevinger).
Ett av våpnene i Guds våpenutrustning, er troens skjold. Hva er troens skjold godt for, hva brukes det til? Det brukes til å slokke alle den ondes brennende piler.
Vi blir bombardert med den ondes brennende piler hver eneste dag, mange ganger om dagen. Bombardementet skjer oftest i form av tanker som den onde gir oss, tanker til undergang, ødeleggelse, død og fordervelse. Du har sikkert merket hvordan tankene svirrer rundt i hodet ditt og gjør livet vanskelig, for å si det forsiktig.
Men Gud har gitt oss et våpen mot djevelens angrep, og det er troens skjold. Når vi løfter opp troens skjold, vil den ondes brennende piler falle uvirksomme ned på jorden uten å nå oss.
Hvordan bruker vi troens skjold? Vi holder Guds Ord opp i tankene våre, vi setter opp en barrikade med Guds Ord som den ondes negative og ødeleggende tanker ikke kan trenge igjennom.
Eksempel: Du er redd og engstelig, kanskje du har angst for visse situasjoner. Den onde kommer med tanker om at du kommer til å dø, ulykker vil skje og du kommer i hvert fall til å bli syk, lemlestet eller miste noen av dine kjære. Mot disse tankene setter du opp Guds tanker:
Den fullkomne kjærlighet driver frykten ut! (1. Johannes 4,18);
Om tusen faller ved din side og ti tusen ved din høyre hånd - til deg skal det ikke nå (Salme 91,7, hele salme 91 er en stor trøst og et skjold mot frykt);
Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg (Salme 23,4);
Om en hær leirer seg imot meg, frykter ikke mitt hjerte. Om krig reiser seg imot meg, enda er jeg trygg (Salme 27,3);
Derfor frykter vi ikke om jorden vakler, om fjell skakes i havets hjerte (Salme 46,3).
Dette var bare noen få av alle skriftsteder i Bibelen som omhandler Guds omsorg og som vi kan bruke som skjold mot den ondes frykttanker.
Før du gjør noe annet i dag, ta opp troens skjold, hold det høyt mot alle angrep den onde vil komme med idag. Finn skriftsteder som passer for din situasjon, og vit at Gud står bak hele Bibelen, alt Han har sagt blir støttet av Herren Selv. Det er trygt å vite når det stormer som verst, det er en trygghet som overgår all forstand.

Hvorfor er du forferdet?

Frykt, angst og engstelse er på god vei til å bli folkesykdom nr 1 i Norge. Mange mennesker er redde for naturkatastrofer, sykdommer, ulykker, krig, hungersnød, fattigdom, osv, osv, uten at det er synlige årsaker til at de skal bli rammet av noe av dette. Men ved å høre på nyheter, lese aviser og ukeblader og høre på venner og familie, blir de skremt og begynner å se for seg bilder av seg selv midt i de verst tenkelige situasjonene.
Den som ikke er frelst, har en naturlig grunn til å være engstelig. Denne verden som vi kjenner den idag, er på vei til undergang, og det blir vanskeligere og vanskeligere å leve. Det som skjer rundt oss er ille, men verre er det som Jesus beskriver i Matteus 24,12: "Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste" (Matteus 24,12). Det betyr at menneskene skal bli mer likegyldig overfor sin neste, det blir vanskelig å finne nestekjærlighet og godhet.

Men midt i denne utrygge og kalde verden, sier Jesus: "Fred være med dere. Frykt ikke, jeg har overvunnet verden!" (Se Johannes 16,33).
Disiplene til Jesus var ikke bedre enn oss. De var mennesker med samme tilbøyelighet til å frykte som vi har. Og etter at Jesus var tatt fra dem (etter korsfestelsen), tenker jeg de var både redde og fortvilet. Men Jesus er alltid der for å trøste de fortvilte og redde. Se bare hva Lukas skriver:

"Mens de talte om dette, stod han selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere! Men de ble forferdet og fylt av frykt, og trodde det var en ånd de så. Han sa til dem: Hvorfor er dere forferdet? Hvorfor stiger tvilende tanker opp i deres hjerter? Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv! Rør ved meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har. Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter. Men da de ennå ikke trodde for glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her? De gav ham da et stykke stekt fisk og noe av en honningkake. Og han tok det og spiste det mens de så på. Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene"(Lukas 24,36-44, min utheving).
Disiplene var alene og redde, og midt i frykten deres kom Jesus med trøst og oppmuntring. Først trodde de ikke på Ham at det var Han, de trodde det var et spøkelse. Men Jesus ga seg ikke. Han viste dem flere bevis på at det var Han og ikke et spøkelse.
Jesus er den samme idag som Han var da, og Han vil være den samme i morgen. Det er en god trøst for deg som er redd, det er grunn til å ikke være forferdet, men sette din lit til Ham som har ALL MAKT I HIMMEL OG PÅ JORD! All makt betyr ALL makt. Og hvis Han har ALL makt, er det ikke noe som kan overvinne deg dersom du holder deg til Ham. Frykten din kan være reell, men hvis du setter din lit til Jesus, stoler på Ham og tar din tilflukt i Ham og Hans Ord, er det ingen makt i hele verden som kan vippe deg av pinnen eller gjøre deg vondt.
"Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det" (Salme 37,5).
Din jobb er å sette din lit til Herren, Hans jobb er å beskytte deg!

Tro eller beskuelse?

Det er to måter å leve på. Enten lever du i tro eller så lever du i beskuelse. I dag skal vi se litt på disse to måtene å leve på.
I 2. Kor. 5,7 står det at "...  vi vandrer i tro, ikke i beskuelse". Tro og beskuelse er motpoler, det er to vidt forskjellige måter å leve på. La oss se på dem hver for seg.
Tro. Hva betyr det å vandre i tro? Hebr. 11,1 har en god forklaring på hva tro er: "Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser". Tro er full visshet og overbevisning. Om hva da? Om det vi håper og ikke ser.
Jeg har min egen definisjon på tro som jeg mener stemmer med Guds Ord: Tro er å leve som om Guds Ord er sant, tro er å stole på at det Gud har sagt, det holder.
Her er et par eksempler: Du skal kjøre fra A til B. Du setter deg inn i bilen, skrur om tenningsnøkkelen, setter bilen i gear og kjører av gårde. Setter du bilen inn på verksted før hver tur du skal ta for å være sikker på at den er i orden? Nei, du stoler på at bilen tar deg dit du skal når du gjør det du skal med den. Og du stoler på at andre sjåfører ikke kjører på deg.
Eller sjekker du stolen hver gang du skal sette deg? Løfter du den opp, sjekker alle skruer og muttere for å se om den er i forsvarlig stand? Nei, du tenker ikke engang over om stolen holder, du setter deg ned og er opptatt av andre ting, ikke av stolen.
Dette er to enkle eksempler på hva tro er i hverdagslivet. Men tro på Gud er akkurat like enkel og skulle være like naturlig for alle Guds barn. Hva har Gud sagt? Det stoler jeg på. Jeg diskuterer ikke eller stiller spørsmålstegn ved det, men godtar og stoler på at det Han har sagt, det er sant.
Hva er så beskuelse? Beskuelse er kanskje et litt gammeldags ord, det betyr å se. Og å se har med våre naturlige sanser å gjøre. Vi har fem naturlige sanser: syn, hørsel, smak, lukt og berøring. Med de fem naturlige sansene våre kontakter vi den fysiske verden som vi har rundt oss. Vi bruker øynene for å se ting, fingrene for å berøre ting, osv.
Å vandre i beskuelse betyr at jeg bruker en av de fem sansene mine for å orientere meg i den fysiske verden. Dersom øynene mine ser at det er utrygt å gå over en stor elv, lar jeg være. Dersom munnen min smaker at noe har en vond smak, lar jeg være å spise det.
Er det feil? Nei, naturligvis ikke. Vi har fått våre naturlige sanser for å bruke dem i denne verden. Men vi skal ikke la sansene ta styringen over livet vårt. Troen overstyrer sansene! Dersom det jeg ser i Guds Ord (som er grunnlaget for troen) og det jeg ser i det naturlige ikke stemmer overens, har Guds Ord større tyngde (eller burde ha det) enn det naturlige. Dersom jeg ser at bankkontoen er tom, (beskuelse) og jeg har regninger å betale, bruker jeg troen min og finner skriftsteder som sier noe om at Gud fyller alle mine behov. Dersom jeg kjenner smerte i kroppen min (beskuelse), leter jeg opp og siterer skriftsteder som sier noe om at Gud helbreder mine sykdommer og tar mine smerter på seg. Når jeg så står med to "fakta" foran meg, 1) min faktiske situasjon og 2) Guds Ord, velger jeg hva jeg vil stole på, hva som betyr mest for meg. Hvis jeg velger å fortsette å se på den tomme bankkontoen eller smerten i kroppen, vandrer jeg i beskuelse. Men dersom jeg velger å se på Guds Ord som sier at Gud har omsorg for meg på alle områder av livet, vandrer jeg i tro.
Beskuelse eller tro? Valget er ditt og mitt hver dag. Jeg sender videre Mose oppfordring til Israelsfolket før han skulle forlate dem:
"Jeg tar i dag himmelen og jorden til vitne mot dere: Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen. Velg da livet, så du kan få leve, du og din ætt!" (5 Mosebok 30,19).