Hvordan ærer vi Gud?

Vi har nettopp feiret jul og blitt minnet om Jesu fødsel, Guds gave til menneskene. Og kanskje ønsker vi å gi noe tilbake til Gud? Det ligger i den menneskelige natur at vi vil gi tilbake når vi har fått noe. Men hva kan vi gi til Gud? Våre ofringer og gaver virker så altfor små og ubetydelige i forhold til den enorme gaven Gud har gitt oss.
Bibelen sier at vi skal gi, både oss selv, vår tid og våre midler. Men verset jeg stanset ved i dag sier at det er noe som ærer Gud! Det er vel flott - jeg kan ære Gud! Hva er det Han vil ha som bringer Ham ære? Vi ser det i Salme 50,23:
"Den som bringer takkoffer, ærer meg, og den som går den rette vei, vil jeg la se Guds frelse".
Ved å bringe Gud takkoffer, dvs. ved å takke Gud for det Han har gjort, det Han er og det Han alltid vil være for oss, bringer vi Ham ære.
Hva kan du og jeg takke Ham for i dag?
"Jeg har ikke noe å takke Ham for," sier du kanskje.
Men se hva verset sier: Vi skal bringe Gud takkOFFER. Hva er et offer? Det er mer enn en gave. Det er noe jeg gir som koster meg mer enn "knapper og glansbilder".
Når det står at jeg skal ofre Gud takkoffer, forstår jeg det slik at vi skal finne noe å takke Gud for selv om vi ikke føler takknemlighet. Vi skal lete etter takkeemner, og så i tro takke Gud for Hans godhet på mange forskjellige områder. Og når jeg takker i tro, vil det gjøre noe med min innstilling og min holdning. Jo mer jeg takker, jo mer takknemlig vil jeg bli. Det er ALLTID noe å være takknemlig for. Se hva det står i Kolosserne 3,16: "Og La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte".
Gud ser til hjertet vårt, og dersom Han ser takknemlighet, blir Han æret.
Jeg vil ære Gud i dag!

Levende vann

"Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort" (Joh 7,38-39).

Har du noen gang vært tørst; jeg mener virkelig tørst? Hvis ikke, kan du kanskje tenke deg hvordan det er å være tørst. Og om noen gir deg et glass kaldt, klart, friskt vann når du er skikkelig tørst, er det vidunderlig, ikke sant?
I dag sier Jesus til oss at dersom vi tror på Han, skal det flyte strømmer av levende vann fra vårt indre. Det betyr at vi kan leske mennesker rundt oss som er tørste etter Gud, og vi kan selv bli lesket.
Hva er dette vannet? Det er Den Hellige Ånd som vi har fått som har tatt imot Jesus. Den Hellige Ånd i oss er et kildevell av levende vann som bare venter på å bli sluppet ut for å slukke tørsten og leske mennesker. Hvordan skjer det? Ved at jeg slipper Den Hellige Ånd "løs". Jeg lar Ham slippe til i livet mitt ved å åpne meg for Ham i tro og vandre i kjærlighet. Et oppmuntrende ord, et trøstens ord, et smil eller en kjærlig handling gjort mot et annet menneske, vil gi lindring og trøst, og du selv vil bli styrket og lesket av det levende vannet som går ut fra deg.
La Den Hellige Ånd lede deg i dag til å gi noen som tørster det levende vann!

Hvem sendte en mail?

I dag har jeg rett og slett et spørsmål til en dame som sendte meg en mail og spurte meg om noe i forbindelse med Salme 91 i Bibelen. Jeg har vært på reise, og har dessverre mistet mailen din, og husker ikke adressen. Hvis du sender meg en ny mail, vil jeg svare deg så fort jeg kan.

Et bilde av Gud

Har du barnebarn? Det har jeg, fem stykker. Og jeg har bilder av dem på veggen i stua mi, bilder som ble tatt da de var ca. to år gamle. Jeg ser på bildene og takker Gud for hver og en av barnebarna mine.
Men vet du hva? De er ikke to år lenger, ikke de fire eldste, i hvert fall. Den eldste er faktisk tenåring, og ser absolutt ikke ut som 2-åringen på bildet jeg har i stua. Men det er samme jenta! Bildene av barnebarna ble tatt en bestemt dag i en bestemt situasjon for noen år siden, og når jeg ser på bildet, ser jeg tilbake på den situasjonen og den dagen.
Hva har dette med Gud å gjøre? Mye! Jeg tror vi har lett for å sette Gud i glass og ramme, og henge opp dette bildet på vårt hjertes vegg. Dersom bildet er av en god opplevelse, har vi et godt bilde av Gud, men dersom bildet er av en dårlig opplevelse, har vi et dårlig bilde av Gud. Ikke det at Gud er årsaken til det vonde og vanskelige som skjer oss, for Gud er god, "Herren er god, hans miskunnhet varer evinnelig", (se Jer. 33,11), men vår oppfatning av Gud er at det er Han som er årsaken til det vonde som har skjedd i livet mitt. Mitt bilde av Gud er at Han forårsaker ulykker og vanskeligheter.
Gud er større enn mine erfaringer og problemer, jeg må ikke sette Ham inn i en ramme! Mine erfaringer er reelle, mine problemer er virkelige, men Gud er større enn både mine erfaringer og problemer.
For å få et nøyaktig bilde av barnebarna mine som de er NÅ, må jeg ta et bilde av dem NÅ. Hvordan gjør jeg det? Jeg må være sammen med dem. Og på samme måte er det med bildet jeg har av Gud i mitt hjerte. For å få et korrekt bilde av Ham, må jeg være sammen med Ham. Og for å virkelig se hvordan Gud er, må jeg se på Jesus, for Han er " ... et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte framfor enhver skapning" (Kol. 1,15). For å få et sant og riktig bilde av Gud, må jeg lese Hans Ord (Bibelen) og jeg må tilbringe tid sammen med Ham og samtale med Ham. Du blir ikke kjent med et menneske ved å håndhilse én gang og så aldri være sammen med vedkommende igjen. Da kjenner du bare navnet, ikke personen. På samme måte med Gud. Du blir ikke kjent med Ham kun ved å bli frelst og så aldri være sammen med Ham mer.
Hvilket bilde har du av Gud? Hvis du har et dårlig bilde som du ikke har lyst til å se på, kanskje du skal bruke litt tid på å bli bedre kjent med Ham? Han er verd å bli kjent med!

Kast det fra deg!

Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere (1 Peter 5,7).
Hva tenker du på når jeg sier "kaste"? Jeg ser for meg en øvelse vi gjorde på folkeskolen: kaste ball, stor og liten. Jeg var ikke noe særlig god i gym, og kasting var noe av det verste jeg visste. Jeg fikk aldri ballen til å gå særlig langt. Men når jeg kastet ballen, gikk den i hvert fall ut av hånda mi og landet et stykke fra meg borte på gresset.
I dag sier Jesus til deg og meg at vi skal kaste noe. Hva skal vi kaste? Bekymringene våre! Det er ikke så nøye hvor god du er til å kaste, det som er viktig, er at du får bekymringene dine bort fra deg.
Så lenge jeg holdt fast i ballen, var det ikke noe kast. Men idet jeg lot ballen gå fra hånda mi, var jeg kvitt den, for å si det sånn. Og på samme måte er det med bekymringer. Så lenge jeg beholder dem, er de hos meg. Men til forskjell fra en ball eller andre fysiske ting vi kan kaste fra oss, er bekymringer usynlige, immaterielle "ting" som vi må kaste fra oss på en annen måte enn materielle, fysiske ting.
For å kaste fra meg en bekymring, må jeg gi slipp på den i tankene mine. Jeg må "la den fare". Jeg har funnet ut at den beste måten å gjøre det på er å

1. bestemme meg for at jeg ikke vil bekymre meg mer
2. finne noe annet å fylle tankene mine med; et bibelvers som taler inn i den situasjonen jeg var bekymret for er bra
3. ikke tillate bekymringstanken å komme tilbake, men holde fast på bestemmelsen og på Guds Ord.

Er det noe du er bekymret for i dag? Vit at uansett hvor mye du bekymrer deg, så hjelper det ikke en tidel av en millimeter på situasjonen du eller andre er i. Legg situasjonen og det eller de du er bekymret for i Herrens hender, og fyll deg med Guds gode Ord. La Hans løfter bli det som opptar deg.
Og slik skal mitt ord være, det som går ut av min munn. Det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og ha framgang med alt som jeg sender det til (Jesaja 55,11).

Livet er urettferdig, men Gud er god!

Har du noen gang opplevd at du blir urettferdig behandlet eller at det skjer noe i livet ditt som oppleves som urettferdig? Det kan være at du får en sykdom, at noen i din nære familie dør eller at du mister jobben eller blir snakket stygt om uten grunn.
Jeg regner med at vi alle har opplevd ett eller annet i livet som oppleves som urettferdig. Men spørsmålet i dag er: Hva gjør jeg med det som oppleves urettferdig? Hvordan takler jeg urettferdigheter i livet mitt?
Som du ser av overskriften, har jeg ikke tenkt å la deg være der i nederlaget, men jeg vil vise deg at måten du takler urettferdighet på er utslagsgivende for hvilket liv du får! Sterke ord? Ja, men sanne.
Det finnes mange eksempler i Bibelen på mennesker som ble urettferdig behandlet, men som taklet urettferdighetene på en positiv måte. Jeg kan nevne Abraham, Josef (Jakobs sønn), Josef (Marias mann), Paulus og Silas og Jesus.
La oss se på Josef, Jakobs sønn. Han var nest yngst av 12 brødre, og den som faren hadde mest kjær. "Israel hadde Josef kjær framfor alle sine sønner, fordi han var hans alderdoms sønn"(1 Mos 37,3). Du kan lese om ham i 1. Mosebok kapittel 37 og utover.

Josef opplevde (minst) tre store urettferdigheter som ble begått mot ham:

1. Brødrene hans solgte ham som slave til Egypt. (Se 1. Mos 37,28 osv.)
2. Han ble beskyldt for å ville voldta Potifars hustru, enda han var uskyldig (se 1. Mos. 39,7 osv.)
3. Munnskjenken glemte å tale om ham etter at han var sluppet fri fra fengsel (se 1. Mos. 40,23).

Tre store urettferdigheter ble begått mot Josef, og han hadde all mulig grunn til å bli sur, fornærmet og bitter. Men gjennom alt dette holdt han ut i 13 år (fra han var 17 til han var 30), og ble verdsatt av sine overordnede. Han viste ved sitt liv at han tilga og vandret i ydmykhet overfor Gud og mennesker. Og etter 13 år ble han forfremmet til nestkommanderende i Egypt, kun Potifar var over ham i rang.
Livet var urettferdig for Josef i mange år, og han hadde mange anledninger til å la urettferdigheten ta overhånd, men han holdt fast på Guds godhet og han valgte å gjøre det rette på tross av omstendighetene.
Hva kan dette lære oss? At vi kan gjøre det samme. Uansett hva som skjer, om det ser aldri så vanskelig og urettferdig ut, så er Gud god. Dersom vi velger å forholde oss ydmyke og velger kjærlighetens vei, vil Gud gjenopprette oss og gi oss Sin glede og Sin fred.
Det er min oppmuntring til deg i dag: Livet er urettferdig, men GUD ER GOD!

Guds herlighet - min herlighet!?

"Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett" (Joh17,22).
Gud er herlig! Hans herlighet overgår alt jeg kan tenke meg på jorden. Det er lett å bli mismodig når vi sammenlikner oss med det himmelske og kun har det jordiske å sammenlikne med.
Men se hva som står i skriftstedet over. Jeg ser en rekkefølge her som gjør meg glad: Guds herlighet -> Jesu herlighet -> min herlighet. Skriftstedet over sier at Gud har gitt Sin herlighet til Jesus, som igjen har gitt den samme herligheten til "dem", det er deg og meg, vi som tar imot og tror. Herlig? Ja!
Men hvordan skal jeg kunne tro at Jesus har gitt meg Guds herlighet? Jeg husker en sang med dette koret:

Når jeg ser på meg selv,
får jeg ingen ro.
Men når jeg ser på Jesus
begynner jeg å tro.

Hemmeligheten er å ikke se på seg selv, men se på Jesus. Han er grunnen til at jeg kan få ta imot Guds herlighet. Og hvorfor skal du og jeg ha Guds herlighet? For at vi skal være ett! Du og jeg skal være ett med Gud og med hverandre.
Hva er Gud? Han er kjærlighet. Hans herlighet er basert på Hans kjærlighet. Hva betyr det for deg og meg? Det betyr at dersom jeg ønsker å ta imot Guds herlighet, som Han har gitt meg i Jesus, må jeg også bli fylt av Guds kjærlighet. Det går ikke an å leve i Guds herlighet og være ett med Gud og mennesker, hvis vi ikke har kjærlighet.
Hva er og gjør kjærligheten? Hvilke karaktertrekk skulle vi kjenne igjen i en som er fylt med Guds kjærllighet?
"Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp. Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet. Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten faller aldri bort" (1 Kor 13,4-8).
Evangeliet er Ordet om Guds kjærlighet til menneskene, det er Ordet om hvordan Han kom for å frelse, redde og sette oss fri fra ondskapens makt. Og dersom vi lar oss fylle av Guds kjærlighet og Hans herlighet, blir vi ett med Ham og med hverandre.
La det være en inspirasjon og en oppmuntring til deg i dag: Du har Guds herlighet gjennom Jesus Kristus!

Hvilket rike tilhører du?

Jeg er norsk statsborger. Jeg tilhører Norge, har alle rettigheter og plikter som alle andre norske statsborgere. Det gir meg mange privilegier i forhold til mennesker i andre land; men det gir meg også plikter.
Som kristen er jeg også borger av et annet rike, nemlig det himmelske. Jesus sa: "Frykt ikke, du lille flokk, for det behaget deres Far å gi dere riket" (Lukas 12,32).
Som kristne er vi gitt Guds rike. Hva betyr det i forhold til rettigheter og plikter? Betyr det noe i mitt hverdagsliv at jeg er borger av himmelen?
La oss se på noe av det som forventes av meg som en himmelborger.

Plikter:
Den første og største "plikten" vi har som kristne, er å elske. Jesus sa:
"Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, og av hele din sjel, og av all din forstand" (Matteus 22,37)
"Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv" (Matteus 22,39)
Elske Gud av hele vårt hjerte, sjel og forstand, og vår neste som oss selv. Det er i utgangspunktet en umulig oppgave i oss selv, det er kun mulig hvis vi lar Jesus vinne skikkelse i oss. "Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder!" (Galaterne 4,19).
Å "vinne skikkelse i noen" betyr å bli formet som den vi skal etterlikne. At Kristus vinner skikkelse i oss, betyr at vi blir formet som Jesus, vi slipper Ham til og lar Ham forme oss. Først da kan vi elske som Gud elsker.
Dersom vi oppfyller kjærlighetsbudet, er alle plikter vi har som himmelborgere oppfylt. For hvis jeg elsker min neste, vil jeg ham eller henne bare vel og gjør godt mot dem, på samme måte som jeg gjør godt mot meg selv. Og dersom jeg elsker Gud av hele mitt hjerte, gjør jeg det som er Ham til behag, for jeg vil ikke såre og skuffe Ham.

Rettigheter:
Som himmelborger har jeg også rettigheter. Jeg har rett til evig liv!
"Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv. (Matteus 25,46).
Men jeg har også rettigheter her i denne verden. "... som ikke skal få det mangedobbelt igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv. (Lukas 18,30). Gud er en rettferdig Herre. Den som gir sitt liv til Ham, og ofrer sitt liv som Peter snakker om i dette skriftstedet, får mangedobbelt igjen her i tiden. "Her i tiden", det er her og nå, mens vi lever som mennesker i denne verden. Mange kristne ser ut til å tenke at det er i himmelen vi skal få alt Gud har lovet oss. Men det er mange løfter i Bibelen som viser oss at vi får mye her og nå. "For kroppslig øving er nyttig til lite, men gudsfrykt er nyttig til alt. Den har løfte både for dette liv og for det som kommer" (1 Timoteus 4,8). Ser du det? Gudsfrykt er nyttig for dette livet. Det er min rettighet som borger av himmelen at jeg kan regne med Guds løfter her og nå. Finn det skriftstedet/de skriftstedene som omhandler din situasjon, grip tak i det, og forvent at du får se det skje her og nå!

Troens skjold

Hvis du er soldat i en krig, trenger du våpen. I en naturlig krig trenger vi kanoner, geværer, kuler og krutt. Vi kriger mot naturlige fiender og ønsker å vinne seier over dem med våpnene våre.
Som kristne er vi også i en krig, men vår fiende er ikke naturlig, han er tvert imot usynlig. "For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet" (Efeserne 6,12). Og mot disse usynlige fiendene trenger vi helt andre våpen enn kuler og krutt; vi trenger åndelige våpen. Og Efeserne 6 viser oss hvilke våpen:
"Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje. Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. Grip framfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord" (vv. 13-17, mine uthevinger).
Ett av våpnene i Guds våpenutrustning, er troens skjold. Hva er troens skjold godt for, hva brukes det til? Det brukes til å slokke alle den ondes brennende piler.
Vi blir bombardert med den ondes brennende piler hver eneste dag, mange ganger om dagen. Bombardementet skjer oftest i form av tanker som den onde gir oss, tanker til undergang, ødeleggelse, død og fordervelse. Du har sikkert merket hvordan tankene svirrer rundt i hodet ditt og gjør livet vanskelig, for å si det forsiktig.
Men Gud har gitt oss et våpen mot djevelens angrep, og det er troens skjold. Når vi løfter opp troens skjold, vil den ondes brennende piler falle uvirksomme ned på jorden uten å nå oss.
Hvordan bruker vi troens skjold? Vi holder Guds Ord opp i tankene våre, vi setter opp en barrikade med Guds Ord som den ondes negative og ødeleggende tanker ikke kan trenge igjennom.
Eksempel: Du er redd og engstelig, kanskje du har angst for visse situasjoner. Den onde kommer med tanker om at du kommer til å dø, ulykker vil skje og du kommer i hvert fall til å bli syk, lemlestet eller miste noen av dine kjære. Mot disse tankene setter du opp Guds tanker:
Den fullkomne kjærlighet driver frykten ut! (1. Johannes 4,18);
Om tusen faller ved din side og ti tusen ved din høyre hånd - til deg skal det ikke nå (Salme 91,7, hele salme 91 er en stor trøst og et skjold mot frykt);
Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg (Salme 23,4);
Om en hær leirer seg imot meg, frykter ikke mitt hjerte. Om krig reiser seg imot meg, enda er jeg trygg (Salme 27,3);
Derfor frykter vi ikke om jorden vakler, om fjell skakes i havets hjerte (Salme 46,3).
Dette var bare noen få av alle skriftsteder i Bibelen som omhandler Guds omsorg og som vi kan bruke som skjold mot den ondes frykttanker.
Før du gjør noe annet i dag, ta opp troens skjold, hold det høyt mot alle angrep den onde vil komme med idag. Finn skriftsteder som passer for din situasjon, og vit at Gud står bak hele Bibelen, alt Han har sagt blir støttet av Herren Selv. Det er trygt å vite når det stormer som verst, det er en trygghet som overgår all forstand.

Hvorfor er du forferdet?

Frykt, angst og engstelse er på god vei til å bli folkesykdom nr 1 i Norge. Mange mennesker er redde for naturkatastrofer, sykdommer, ulykker, krig, hungersnød, fattigdom, osv, osv, uten at det er synlige årsaker til at de skal bli rammet av noe av dette. Men ved å høre på nyheter, lese aviser og ukeblader og høre på venner og familie, blir de skremt og begynner å se for seg bilder av seg selv midt i de verst tenkelige situasjonene.
Den som ikke er frelst, har en naturlig grunn til å være engstelig. Denne verden som vi kjenner den idag, er på vei til undergang, og det blir vanskeligere og vanskeligere å leve. Det som skjer rundt oss er ille, men verre er det som Jesus beskriver i Matteus 24,12: "Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste" (Matteus 24,12). Det betyr at menneskene skal bli mer likegyldig overfor sin neste, det blir vanskelig å finne nestekjærlighet og godhet.

Men midt i denne utrygge og kalde verden, sier Jesus: "Fred være med dere. Frykt ikke, jeg har overvunnet verden!" (Se Johannes 16,33).
Disiplene til Jesus var ikke bedre enn oss. De var mennesker med samme tilbøyelighet til å frykte som vi har. Og etter at Jesus var tatt fra dem (etter korsfestelsen), tenker jeg de var både redde og fortvilet. Men Jesus er alltid der for å trøste de fortvilte og redde. Se bare hva Lukas skriver:

"Mens de talte om dette, stod han selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere! Men de ble forferdet og fylt av frykt, og trodde det var en ånd de så. Han sa til dem: Hvorfor er dere forferdet? Hvorfor stiger tvilende tanker opp i deres hjerter? Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv! Rør ved meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har. Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter. Men da de ennå ikke trodde for glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her? De gav ham da et stykke stekt fisk og noe av en honningkake. Og han tok det og spiste det mens de så på. Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene"(Lukas 24,36-44, min utheving).
Disiplene var alene og redde, og midt i frykten deres kom Jesus med trøst og oppmuntring. Først trodde de ikke på Ham at det var Han, de trodde det var et spøkelse. Men Jesus ga seg ikke. Han viste dem flere bevis på at det var Han og ikke et spøkelse.
Jesus er den samme idag som Han var da, og Han vil være den samme i morgen. Det er en god trøst for deg som er redd, det er grunn til å ikke være forferdet, men sette din lit til Ham som har ALL MAKT I HIMMEL OG PÅ JORD! All makt betyr ALL makt. Og hvis Han har ALL makt, er det ikke noe som kan overvinne deg dersom du holder deg til Ham. Frykten din kan være reell, men hvis du setter din lit til Jesus, stoler på Ham og tar din tilflukt i Ham og Hans Ord, er det ingen makt i hele verden som kan vippe deg av pinnen eller gjøre deg vondt.
"Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det" (Salme 37,5).
Din jobb er å sette din lit til Herren, Hans jobb er å beskytte deg!

Tro eller beskuelse?

Det er to måter å leve på. Enten lever du i tro eller så lever du i beskuelse. I dag skal vi se litt på disse to måtene å leve på.
I 2. Kor. 5,7 står det at "...  vi vandrer i tro, ikke i beskuelse". Tro og beskuelse er motpoler, det er to vidt forskjellige måter å leve på. La oss se på dem hver for seg.
Tro. Hva betyr det å vandre i tro? Hebr. 11,1 har en god forklaring på hva tro er: "Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser". Tro er full visshet og overbevisning. Om hva da? Om det vi håper og ikke ser.
Jeg har min egen definisjon på tro som jeg mener stemmer med Guds Ord: Tro er å leve som om Guds Ord er sant, tro er å stole på at det Gud har sagt, det holder.
Her er et par eksempler: Du skal kjøre fra A til B. Du setter deg inn i bilen, skrur om tenningsnøkkelen, setter bilen i gear og kjører av gårde. Setter du bilen inn på verksted før hver tur du skal ta for å være sikker på at den er i orden? Nei, du stoler på at bilen tar deg dit du skal når du gjør det du skal med den. Og du stoler på at andre sjåfører ikke kjører på deg.
Eller sjekker du stolen hver gang du skal sette deg? Løfter du den opp, sjekker alle skruer og muttere for å se om den er i forsvarlig stand? Nei, du tenker ikke engang over om stolen holder, du setter deg ned og er opptatt av andre ting, ikke av stolen.
Dette er to enkle eksempler på hva tro er i hverdagslivet. Men tro på Gud er akkurat like enkel og skulle være like naturlig for alle Guds barn. Hva har Gud sagt? Det stoler jeg på. Jeg diskuterer ikke eller stiller spørsmålstegn ved det, men godtar og stoler på at det Han har sagt, det er sant.
Hva er så beskuelse? Beskuelse er kanskje et litt gammeldags ord, det betyr å se. Og å se har med våre naturlige sanser å gjøre. Vi har fem naturlige sanser: syn, hørsel, smak, lukt og berøring. Med de fem naturlige sansene våre kontakter vi den fysiske verden som vi har rundt oss. Vi bruker øynene for å se ting, fingrene for å berøre ting, osv.
Å vandre i beskuelse betyr at jeg bruker en av de fem sansene mine for å orientere meg i den fysiske verden. Dersom øynene mine ser at det er utrygt å gå over en stor elv, lar jeg være. Dersom munnen min smaker at noe har en vond smak, lar jeg være å spise det.
Er det feil? Nei, naturligvis ikke. Vi har fått våre naturlige sanser for å bruke dem i denne verden. Men vi skal ikke la sansene ta styringen over livet vårt. Troen overstyrer sansene! Dersom det jeg ser i Guds Ord (som er grunnlaget for troen) og det jeg ser i det naturlige ikke stemmer overens, har Guds Ord større tyngde (eller burde ha det) enn det naturlige. Dersom jeg ser at bankkontoen er tom, (beskuelse) og jeg har regninger å betale, bruker jeg troen min og finner skriftsteder som sier noe om at Gud fyller alle mine behov. Dersom jeg kjenner smerte i kroppen min (beskuelse), leter jeg opp og siterer skriftsteder som sier noe om at Gud helbreder mine sykdommer og tar mine smerter på seg. Når jeg så står med to "fakta" foran meg, 1) min faktiske situasjon og 2) Guds Ord, velger jeg hva jeg vil stole på, hva som betyr mest for meg. Hvis jeg velger å fortsette å se på den tomme bankkontoen eller smerten i kroppen, vandrer jeg i beskuelse. Men dersom jeg velger å se på Guds Ord som sier at Gud har omsorg for meg på alle områder av livet, vandrer jeg i tro.
Beskuelse eller tro? Valget er ditt og mitt hver dag. Jeg sender videre Mose oppfordring til Israelsfolket før han skulle forlate dem:
"Jeg tar i dag himmelen og jorden til vitne mot dere: Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen. Velg da livet, så du kan få leve, du og din ætt!" (5 Mosebok 30,19).

Herrens Ord blir til evig tid!

"For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir. For alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomsten på gresset. Gresset visnet, og blomsten på det falt av. Men Herrens ord blir til evig tid. Og dette er det ord som er blitt forkynt dere ved evangeliet" (1 Peter 1,23-25).
I disse urolige tider er det godt å vite at det er EN ting som aldri forandres, ødelegges eller dør, nemlig Guds Ord. Uansett hva som skjer i og rundt oss, er Guds Ord det samme. Det står der urokkelig, det er det samme i går, i dag og til evig tid.
Når så mange ting rundt oss forandrer seg og ingen ting ser ut til å være stabilt; jeg tenker på terrorhandlinger og naturkatastrofer, er det allikevel EN ting som "står om enn tårnene faller", og det er ikke kirkehuset som en bygning, men Guds Ords bygning. "For vi er Guds medarbeidere. Dere er Guds åkerland, Guds bygning" (1 Kor. 3,9). Når vi har tatt imot Guds Ord, er vi som en bygning som står fast. Det Ordet vi har tatt imot gjør at vi er urokkelige. Kroppen vår går etter hvert til grunne, men  "Vi vet jo at om det telt vi lever i på jorden blir brutt ned, så har vi en bygning som er av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen" (2 Kor. 5,1). Det synes jeg er en trøst, en styrke og en oppmuntring i en turbulent og urolig verden. Det ønsker jeg å gi ut til mennesker rundt meg som ikke har fått del i det enda.
Herrens Ord blir til evig tid! Det er urokkelig, det står fast. Og jeg får stå fast i Ordet! Halleluja!

Ett ord er nok

Kenneth Copeland har utgitt mange bøker og hefter. Ett av heftene heter: A word from God can change your life forever.
Og ett eneste Ord fra Gud kan forandre livet vårt, hvis vi følger det.
I dag vil jeg vri litt på tittelen, og si: Ett ord fra deg kan forandre evigheten din.
Jeg tenker på røverne som ble korsfestet samtidig med Jesus, en på hver side av Ham. Den ene spottet, men den andre sa: Tenk på meg når du kommer i ditt rike. Og han fikk bli med Jesus inn i evigheten og vi skal møte ham i himmelen når vi kommer dit!
Det er mange som strever med å leve det kristne livet. De tror at det er antallet gode gjerninger eller pene ord som teller for hvor jeg skal tilbringe evigheten. Men historien om røveren som ble med Jesus til paradis, forteller oss at ett ord er nok, ett ord er nødvendig. Hvilket ord? Jesus! Navnet Jesus er nok. Dersom noen på dødsleiet sukker Jesus i sitt siste sekund, og sukker det fra hjertet, er Han der. Han viser ingen bort som kommer til Ham med et ærlig hjerte. Han ER veien, sannheten og livet, og alle som kommer til Ham, får tilgang til en evighet i himmelen.
Husk det neste gang du synes livet er vanskelig, og du strever med livet ditt. Adgangen til himmelen er ikke avhengig av gode gjerninger, pene ord og et velstelt ytre, men av ett ord: JESUS.

Eget strev eller hvile?

Når jeg skriver disse innleggene på bloggen(e) min(e), (jeg har også en engelskspråklig blogg, http://www.reachingforthegoodlife.blogspot.com/), ber jeg alltid om at "noen der ute" må trenge det jeg skriver, enten som en oppmuntring, en trøst eller en formaning. Og i dag ble jeg minnet om å skrive om at du og jeg skal legge vår vei i Herrens hånd.

Det er mange grunner til å stresse, være urolig, rastløs og redd i disse tider. Kanskje du kjenner på frykt og engstelse for verdenssituasjonen; eller er urolig for din egen familie og lurer på hva du skal gjøre eller hvor du skal gå for å finne fred.

Hvis du kjenner deg igjen i denne situasjonen, se hva Gud sier til deg i dag:

"Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det" (Salme 37,5) og "Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine planer ha framgang" (Ordspråkene16,3).

Jeg ser for meg at du som leser dette er en person som ønsker å følge Jesus, men du synes det er vanskelig. Du har vært frelst i mange år, men føler at du står fast og du ser ingen vekst i ditt kristenliv. Du har vært inne på tanken om å gi opp alt som har med Gud å gjøre, og bare "leve livet".

Ikke gjøre det! Ikke gi opp!

Istedenfor å gi opp, skal du heller gi deg selv til Jesus 100 %. Sett din vei i Herrens hånd og stol på Ham! Har du forsøkt det? Uten reservasjon? Da har du Hans ord på at Han skal gjøre det! Da er det Guds ansvar å føre deg gjennom alle vanskeligheter, prøvelser og det du frykter, da er det Han som skal gjøre det.

Synes du at dine planer aldri blir til noe? Du har forsøkt mange ting, skiftet jobb flere ganger, kanskje hatt flere ektefeller eller langvarige kjæresteforhold, og du hadde en gang så mange planer om et liv som ble så annerledes enn det livet du lever nå. Ikke fortvil. Planlegg sammen med Herren, da skal de lykkes!

Se i "oppskriftsboka" hvordan livet skal leves, og følg oppskriften.

Når du skal bake en kake, finner du fram oppskriften og følger den. 150 g smør betyr ikke 398 g smør. 350 g hvetemel betyr ikke 50 g melis. Nei, du følger oppskriften nøye for å få et godt resultat. Men når det kommer til å leve livet, er vi ikke så nøye. Vi lever som det faller oss inn, følger følelsene, innskytelsene og tankene våre og forundrer oss når alt går galt.

Fortiden er forbi, morgendagen har ingen sett, i dag hjelper Herren er et godt ord. Fortiden er forbi. Du kan ikke gjøre noe med det som er forbi, men i dag kan du bestemme deg for at du vil følge Herren. Og dersom du så mye som sukker Jesu navn, er Han der. Han lengter etter å vise deg veien, for Han ER Veien. Han lengter etter å føre deg inn i sannheten om ditt liv, for Han ER Sannheten. Han står og tripper og er klar til å gå foran deg og vise deg livet, for Han ER Livet.

Ikke dvel ved fortiden, ikke bekymre deg for fremtiden, men velg Jesus i dag! 

SE der Guds Lam!

Det er ikke skrivefeil i overskriften. SE er uthevet, fordi det er Å SE jeg vil fokusere på i dag. Johannes evangelium sier Se der Guds Lam to ganger:

"Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer verdens synd!"

"Da han fikk se Jesus, som kom gående, sa han: Se der Guds lam!" (1,29+36, mine uthevinger).

Hva tenker du når du leser Se der Guds Lam? Jeg antar at du tenker at Jesus har tatt dine synder på seg. Det er bra. Jesus tok verdens synd på seg, og den som tar imot Ham, får erfare at det er sant.

Men betyr det noe mer? Hva betyr det å SE Guds Lam, å SE Jesus?

I min nyeste bok, Hva ser du? Om å se det usynlige, beskriver jeg forskjellige situasjoner hvor mennesker SÅ Jesus. De så Ham med troens øye, og det gjorde en forskjell i livene deres.

Jeg har også opplevd å SE Jesus, og livet mitt er ikke det samme etter at jeg SÅ meg selv I HAM. Det er hemmeligheten - å se seg selv I JESUS. Kolosserne 2,12 sier det slik: "... idet dere ble begravet med ham i dåpen, og i den ble dere også oppreist med ham, ved troen på Guds kraft - han som oppreiste Kristus fra de døde. (Min utheving). Da Jesus sto opp fra de døde, sto du og jeg også opp med Ham. "Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg" (Gal. 2,20).

Det samme ser vi i Romerne 6,4: "Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv."

Et nytt liv! Det er det Jesus kom for å gi oss. Det er det jeg ser når jeg ser Guds Lam. Bak det naturlige, det som skjer med oss fysisk, er det en åndelig dimensjon som er mye mer virkelig, og når vi begynner å se DEN virkeligheten, da blir det spennende å leve som kristen. Når jeg SER Guds Lam, og SER at jeg er i Ham, da "... stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer". (Salme 18,30).

Når problemer, vanskeligheter, sykdom og plager møter meg, da er det viktig å fokusere på DET ENE som er viktig, nemlig Guds Lam. I HAM har vi alt vi trenger til dette livet OG det neste. Ikke bare det neste, men også dette livet. Når djevelen forsøker å få deg til å se på omstendighetene, skift fokus! Se på Jesus! Som Markus 9,8 sier: "Og med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg uten Jesus alene."

Ser du på omstendighetene, blir du fortvilet, nedtrykt og deprimert. Men ser du på Jesus, og bare Ham, ser du håp! Og håpet gjør ikke til skamme! (Se Rom. 5,5)

Er det nødvendig å tro?

Overskriften i dagens innlegg provoserer kanskje. "Tro, tro, tro," sier du kanskje, "kan jeg ikke få være i fred. Jeg synes det er slitsomt å tro."
Det var responsen jeg fikk fra en person som hadde kjøpt boka mi, "Hva ser du? Om å se det usynlige". Hun visste ikke om hun orket å lese den fordi det var så slitsomt å tro!
Jeg har vært en troende i 50 år, og jeg blir mer og mer opptatt av dette med tro. Og siden Bibelen sier at "... uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham" (Hebr. 11,6, min utheving), ser jeg at den som ikke vil, orker eller synes det er nødvendig å tro, er lurt av den onde. Satan, vår motstander, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan sluke (1. Peter 5,8). Han kommer ikke alltid med store, tydelige angrep som vi avslører, men han kommer snedig, med innskytelser i tankene våre som litt etter litt får oss bort fra nærheten og livet i Gud. Som denne tanken: "Det er så slitsomt å tro!"
Når vi leser om Jesus og Hans vandring blant oss, var det EN ting som Han gjentok igjen og igjen når Han hadde helbredet mennesker: "Din tro har frelst deg!"
DIN tro - altså personens tro, ikke Jesu tro. Hadde ikke disse menneskene hatt tro, ville de ikke blitt helbredet eller satt fri.
Tro er grunnlaget for mitt kristenliv. Uten tro kan jeg ikke behage Gud, men MED tro " ... stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Guds hjelp springer jeg over murer" (2 Sam. 22,30).
"Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige" (Hebr.11,3).
Det er mye forvirring og uro og mange spørsmål blant kristne. Jeg tror ikke det er meningen at en kristen skal være forvirret og stille (kritiske, irettesettende?) spørsmål om verken frelsen eller Gud. VED TRO skjønner vi det vi ikke skjønner i det naturlige. VED TRO har vi " ... full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser" (Hebr. 11,1).
Tro er hvile. Tro er ikke å forstå, men å ha full visshet om at Gud vet best, og Guds vei er den beste.
Er det nødvendig å tro? Ja, det er livsnødvendig å tro. Uten tro er det umulig å komme til Gud, og uten tro er det umulig å være til behag for Gud.
Troen kommer når vi gir opp vår motstand mot å overlate våre liv til Gud. Troen kommer når vi sier: "Jeg forstår ikke alt, men jeg stoler på at du, Gud, har full kontroll og at Ordet ditt er sant og det som står der skjer når jeg tar imot det i tro."
Det er ikke slitsomt, det er ikke strevsomt, det er HVILE!

"Frelse" - hva betyr det egentlig?

Du har sikkert både hørt og brukt uttrykket "jeg er frelst" i betydningen "tatt imot Jesus og fått tilgivelse for syndene og kommer til himmelen når jeg dør."

Men vet du at "frelse" er så mye mer? Ordet frelse er oversatt fra det greske ordet sozo og det betyr "å frelse", "å helbrede", "å kurere", "å bevare", "å være i god behold", "å redde fra fare eller ødeleggelse", "å utfri".

"Hva så" sier du kanskje, "hva betyr det for meg her og nå?"

Det betyr ALT for deg og meg her og nå. Det betyr naturligvis at vi har fått syndene tilgitt og kommer til himmelen når vi dør, men det betyr også at i Jesu frelsesverk er alt vi trenger for dette livet og det neste. ALT vi trenger for dette livet, ikke bare for det neste!

Som du og jeg har tatt imot Jesus som vår frelser fra synd og evig død, kan vi også ta imot Ham som vår helbreder, som den som bevarer oss, som den som gjør oss trygge, som den som utfrir oss fra farer, ødeleggelser og alle livets vanskeligheter, prøvelser og problemer.

Betyr det at vi aldri behøver å møte noe av dette? Nei, men det betyr at når jeg møter sykdom, frykt, fare eller ødeleggelse, kan jeg ta imot Jesus som helbreder og utfrier og Han fører meg trygt ut av situasjonen.

Neste gang du takker Jesus for at Han har frelst deg, takk Ham også for at Han har helbredet deg. Han er ikke bare din Frelser, men også din Helbreder.

Fred i en urolig verden

"Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!" (Joh. 14,27).

Fred. La ordet synke ned i deg. Pust dypt inn, tenk på F-R-E-D og pust ut igjen. Lengter du etter fred? Ser det uoppnåelig ut å skulle leve et liv i fred?

Det er ikke uoppnåelig, det er faktisk rett utenfor stuedøra, for å si det sånn.

Det var Jesus som sa ordene i innledningen. Han ga oss Sin fred. Ikke en fred som verden gir. Hva slags fred gir verden? Når Jesus sa at Han ikke gir oss en sånn fred som verden gir, må det bety at verden gir en form for fred.

Jeg håper ikke jeg blir misforstått, men i forbindelse med tragediene i og utenfor Oslo for et par uker siden, har det oppstått en slags "fred" blant folk. Jeg ser blomster og lys og folk som holder hender og holder rundt hverandre. Og det er bra, det gir en følelse av samhold - en slags "fred", kanskje?

Jeg sier ikke at det er galt, men jeg sier at den fred Jesus kom for å gi oss, er annerledes. Den er IKKE basert på andre mennesker og situasjonen rundt oss. Jesu fred er basert på GUD.

"Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit" (Jes. 26,3).

Her er Guds oppskrift på fred - ekte fred, fred som varer: Å sette sin lit til Gud.

Det betyr at uansett hva som skjer rundt meg, uansett hvordan verden endrer seg eller hva som foregår, så har jeg fred, fordi Gud er årsaken til min fred, og Han forandrer seg ikke. Når jeg setter min lit til Ham (stoler på Ham, regner med at Han styrker og hjelper meg og er der for meg), har jeg FRED midt i en urolig og vanskelig verden.

Det er trøst i en vanskelig situasjon og det er styrke i prøvelser.

Gud er min fred, og Han kan ikke rokkes!

Bli sint, men synd ikke!

Hvordan reagerer vi når vi ser så mye ødeleggelse, død og fordervelse rundt oss som vi ser nå? Vi reagerer sikkert forskjellig, men jeg tror de fleste nordmenn opplever sinne og frustrasjon over det som skjedde i og rundt Oslo på fredag. Det er menneskelig å bli sint og det er menneskelig å bli opprørt når noe fryktelig skjer.

Men hvordan sier Bibelen at vi som kristne skal oppføre oss når forferdelige ting skjer?

Å tenne lys, legge ned blomster og holde hverandre i hendene gir trøst og samhold for mange. Men hva med hjerteforholdet vårt? Blir vi kalde og harde i hjertene våre?

Bibelen sier: "Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet utgår fra det" (Ordsp. 4,23). Og videre:

"Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede opptennes over den som har lykke på sin vei, over den mann som setter i verk onde planer" (Salme 37,7) og

"Bli harm, men synd ikke! Tenk etter i hjertet på deres leie og vær stille. Sela" (Salme 4,5).

Bibelen sier at det er lov å bli sint, men vi skal ikke la sinnet vårt få feste seg på en sånn måte at det tar overhånd og skader oss. Vi vet at følelser fører til at det dannes kjemikalier i kroppen vår. Noen kjemikalier er gode, og de kommer når vi føler glede, fred og ro. Andre kjemikalier er skadelige, og de produseres når vi er sinte, redde, opprørte eller hissige.

Det skjer onde og forferdelige ting i verden. Bibelen har forutsagt det, og vi ser det. Det som er viktig for deg og meg når onde ting skjer, er å beholde troen, roen og tryggheten i Jesus. Vrede, sinne og frykt er djevelens våpen, og vi ønsker ikke å gå i hans felle. Ved at vi nekter vrede, sinne og frykt å komme inn i våre liv, vinner Jesus seier i oss midt i det vanskelige, midt i prøvelsene og ondskapen.

"Bli vred, men synd ikke! La ikke solen gå ned over deres vrede" (Efeserne 4,26).

Og gi ikke djevelen rom

Det skjer mye vondt i verden rundt oss. Til og med i vårt nærområde skjer det tragedier. Skriftstedet i overskriften har sammenheng med det onde som skjer. Jeg har lenge lurt på hva det egentlig betyr å "ikke gi djevelen rom" som det står i Efeserne 4,27. For noen dager siden hørte jeg en setning som jeg kjente var forklaringen på dette verset: Enhver ond, djevelsk ånd må ha fotfeste i et menneskes sinn før han kan gjøre noe som helst!
Hva betyr det? Det betyr at dersom vi avslører og avviser djevelens innskytelser i tankelivet vårt, ikke tar imot det, men heller fyller oss med Guds tanker og innskytelser, får han ikke noe å arbeide med.
Jesus viste oss hvordan det skal gjøres. I Matteus 4 leser vi versene 1-10:
"Da ble Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han til sist sulten. Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, så si at disse steiner skal bli til brød! Men Jesus svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.
Da tok djevelen ham med seg til den hellige stad og stilte ham på templets tinde. Og han sier til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein. Jesus sa til ham: Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud.
Igjen tok djevelen ham med opp på et meget høyt fjell, og viste ham alle verdens riker og deres herlighet. Og han sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg. Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene."
Tre ganger forsøkte djevelen å få Jesus til å ta imot hans tanker. Og han visste hva som ville friste Jesus mest. Han var sulten, derfor fristet djevelen Ham med mat. Han stolte fullt og fast på at Gud kunne og ville bevare Ham gjennom alt, derfor fristet djevelen Ham med å prøve Gud. Og Jesus var kommet for å vinne verden, derfor fristet djevelen Ham med at Han skulle få hele verden dersom Han tilba den onde.
Fristende? Ja, absolutt. Jesus var ikke bare sann Gud, Han var sant menneske. Og som menneske var disse fristelsene reelle og store. Men hva gjorde Jesus? Han svarte med Guds Ord. Han visste hva Ordet sier, og brukte det som et våpen mot de tanker djevelen ville plante i sinnet Hans.
For at djevelen skulle vinne fram med sin strategi, måtte han ha fått Jesus til å tenke over, overveie og til slutt gi etter for forslagene han kom med. Men Jesus avviste tankene med det samme.
Jesus er vårt store eksempel. Og det Han gjorde, kan vi gjøre i Hans navn. Når djevelen kommer med sine innsmigrende, flatterende og fristende tanker, avvis dem øyeblikkelig i Jesu navn. Ikke gi djevelen rom! Han kan ikke gjøre noe i livet ditt hvis ikke du gir ham innpass i tankene dine. "Stå ham imot, faste i troen!" (1 Peter 5,9). Hva skjer da? Han flyr fra oss! "Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere" (Jakob 4,7).

Hvordan irettesetter Gud?

I dag vil jeg ta for meg et område hvor det er stor forvirring blant Guds folk. Spørsmålet er: Hvordan irettesetter Gud? I amerikansk forsikringspolitikk snakkes det om "Acts of God" når det skjer en naturkatastrofe, og den samme oppfatningen er det mange som har. "Gud straffet meg ved at jeg kom ut for denne ulykken", eller "Gud ville lære meg noe, derfor sendte Han denne sykdommen", osv, osv. Du har sikkert hørt, og kanskje brukt de samme argumentene og liknende selv?
Ulykker skjer. Naturkatastrofer hender. Sykdom og død er en realitet. Verden ligger i det onde, og onde ting skjer. Men når det onde møter oss, er det Gud som sender det onde, og er det Gud som sender det onde for å lære oss noe, for å irettesette oss?
Ifølge Bibelen er svaret NEI! Gud irettesetter ikke sine barn gjennom naturkatastrofer, ulykker, sykdom og død. Han irettesetter og underviser oss gjennom ORDET!
La oss se på et skriftsted som viser det veldig tydelig: "Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning" (2 Tim 3,16-17). Her står det at Skriften er nyttig til lærdom, overbevisning, rettledning og opptuktelse i rettferdighet (irettesettelse). Hvorfor? For at vi som er frelst kan være fullkomne, satt i stand til all god gjerning. Det står ikke at jordskjelv, tsunamier, kreft og for tidlig død er nyttig til lærdom, men Skriften er nyttig til lærdom.
Har jeg noe annet eksempel fra Bibelen på det? Ja, la oss se i 2. Kor. 7 hvor Paulus irettesetter "... den Guds menighet som er i Korint, sammen med alle de hellige i hele Akaia" (2 Kor. 1,1). Tidligere hadde Paulus skrevet brev til menigheten angående en situasjon som var oppstått, og han ville irettesette, veilede og hjelpe menigheten til å komme ut av denne situasjonen. Hvis det var slik at Gud sendte ulykker, sykdom og naturkatastrofer for å irettesette sitt folk, ville Paulus ha bedt Ham om det. Men Paulus gjorde ikke det, han sendte et brev. Vi leser om det i 2. Kor. 7,8-9: "For selv om jeg gjorde dere sorg med brevet mitt, så angrer jeg det ikke, enda jeg nok før har angret på det. Jeg ser jo at brevet gjorde dere sorgfulle, om enn bare for en tid. Men jeg gleder meg nå, ikke over at dere fikk sorg, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For den sorg som kom over dere, var av Gud, for at dere ikke skulle lide noen skade på grunn av oss".
Brevet han sendte, førte til omvendelse. De irettesettende ordene som kom i brevet, førte til at menigheten innså sine feil, angret seg og begynte å leve på en annen måte.
Det samme gjør Guds Ord med oss i dag. Det er ORDET FRA GUD som irettesetter og fører til omvendelse.
Neste gang du hører noen si at Gud sender ulykke, katastrofe, sykdom eller død for å lære deg eller andre noe, ikke ta imot det! Gud er en GOD Gud. Han sender ikke onde ting i vår vei. Han irettesetter oss ikke gjennom onde hendelser, men gjennom Sitt Ord!

La ikke hjertet forferdes!

Det er mange muligheter for og årsaker til at vi kan forferdes i dagens verden. Det er bare å lese aviser, se på nyhetssendinger på TV eller høre på "dommedagsprofeter" som forkynner sitt dystre budskap om at verden forgår og menneskeheten forsvinner.
Men dagens innlegg her på bloggen er et lite forsøk på å gi deg håp midt i en håpløs verden, glede midt i en alvorlig og truende verdenssituasjon og tro på at det vi ser rundt oss ikke er det endelige. Miljøvernminister Erik Solheim har IKKE det siste ordet i denne saken!
Det var en som gikk omkring på jorda for ca 2 000 år siden. Hans navn var og er Jesus, Guds Sønn. Han forkynte et budskap som er minst like relevant i dag som det var den gang:
"Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!" (Joh. 14,27).
Det var sikkert ikke enkelt å leve som menneske på Jesu tid. Selv om de ikke hadde masseødeleggelsesvåpen og miljøproblemer som vi har det i dag, var menneskehjertene like harde og kalde, og krig, sykdom og død var like virkelig for dem som det er for oss.
Men midt i dette sa Jesus at Han kom med fred. Ikke verdens fred, den som er avhengig av at ting rundt oss er ok og uten problemer, men min fred. En annen type fred, en fred som gjør at vi kan hvile midt i vanskeligheter, prøvelser og uforutsette hendelser; en fred som overgår all forstand.
I The Amplified Bible står det slik: Do not let your hearts be troubled, neither let them be afraid. (Stop allowing yourselves to be agitated and disturbed; and do not permit yourselves to be fearful and intimidated and cowardly and unsettled.)
Forklaring på siste del av vers 27 blir da slik:

• slutt å tillate deg selv å være urolig
• slutt å tillate deg selv å være ute av balanse
• ikke tillat deg selv å være redd
• ikke tillat deg selv å være skremt
• ikke tillat deg selv å være feig
• ikke tillat deg selv å være ustabil

Poenget mitt med dette innlegget er først og fremst å vise at det er jeg som bestemmer hvordan jeg skal ha det! Siste setning av vers 27 mangler subjekt. Det står "la", men det står ikke hvem som skal "la". Det underforståtte subjektet her er "jeg". Jeg skal ikke la mitt hjerte forferdes. Det er jeg som ikke skal tillate meg selv å være urolig, ute av balanse, redd, skremt, feig eller ustabil. Jeg kan bestemme hvordan jeg skal ha det! Jeg behøver ikke "drives og kastes av vinden" som det står i Jakob 1,6 eller være som "vannløse skyer som drives av sted av vinden" som det står i Judas 1,12. Fordi Jesus er min faste grunnvoll, jeg VET på hvem jeg tror og jeg VET at Han har makt til å bevare meg på alle mine veier, setter jeg min lit til Ham og ikke til den ustabile og flyktige verden rundt meg.
Jeg lar ikke mitt hjerte forferdes! Jeg tillater ikke frykttanker å komme inn i mitt sinn. Jeg har et anker for sjelen, et som er trygt og fast - Jesus! (Se Hebr. 6,19)
Hos Ham er det ingen frykt, ingen forandring eller skiftende skygge. (Jakob 1,17).
Han er fred, Han er verdens fred, Han er MIN fred!

Er du død eller levende?

"Merkelig spørsmål" sier du kanskje. "Naturligvis er jeg levende!"
Ja, du er levende, men jeg håper også at du er død. La meg forklare.
Se på disse skriftstedene: 
"Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud" og "Når dere er døde med Kristus fra verdens barnelærdom, hvordan kan dere da - som om dere fortsatt levde i verden - la dem legge slike bud på dere ..." (Kol. 2,20 og 3,3) og "Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd" (Kol. 3,1.) "... og gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst" (Ef. 2,5) og "Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød. Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilgav oss alle våre overtredelser" (Kol. 2,13, mine uthevinger).
Dette ser ut som motsetninger. Er jeg både død og levende? Ja, dersom du har tatt imot Jesus som din Herre og Frelser, er du BÅDE død og levende.
Du er levende for Gud og død for synden.
Og dersom du er levende for Gud, må du oppføre deg som en levende person overfor de ting som har med Guds Rike å gjøre.
Disse tingene er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet,  saktmodighet, avholdenhet (Gal. 5,22-23). Dette gjør vi fordi Gud har gitt oss Sin Ånd og Hans Ånd ER og GJØR disse kvalitetene i oss dersom vi lar Ham få slippe til.
Men for at dette skal skje, må vi være døde overfor de ting som har med den onde å gjøre. Vi "... korsfester kjødet med dets lidenskaper og lyster..." (Gal. 5,24).
Dersom du er død for synden, må du oppføre deg som en død person overfor de ting som har med verden å gjøre. Disse tingene er bl.a."... Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse" (Kol. 3,5). Det står at vi skal "døde" disse tingene, dvs. vi skal oppføre oss som om vi er døde overfor pengegriskhet og det andre.
Hvordan gjør jeg det? Ved Guds hjelp, ved å la meg fylle med Guds kjærlighet, og la Kristi Ord få rikelig plass i meg. Ha nærkontakt med Jesus hver dag, la Ham fylle deg med Sitt Ord, Sine tanker og Sitt sinnelag.
Er du død eller levende? Dersom du er født på nytt, er du død overfor de ting som har med verden å gjøre og levende for de ting som har med Guds rike å gjøre. Begynn å vandre i det nye livet!

Han er min sang og min glede!

Overskriften i dag er første strofe i koret på en velkjent sang. Han (Jesus) er min sang og min glede! Mange synger denne sangen og synes den er fin. Men tenk over det - ER Jesus din sang og din glede? Eller er det andre ting i livet som er kjærere for deg enn Han? Og hvorfor er Jesus min sang og min glede? Hvorfor skal Jesus være den som fyller meg med glede?
Kanskje skriftstedet under kan gi svar?
Min sjel skal glede seg i Herren, fryde seg i hans frelse. (Salme 35,9). Hva er det som er årsaken til gleden her? Det er HANS FRELSE. Han har frelst meg! Det er grunn til glede. Hvis vi kunne se hva Han har frelst oss fra og hva Han har frelst oss til, ville vi vanskelig kunne holde på den gleden vi ville kjent.
Men det er flere ting som kan gi meg glede:
Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke ditt ord. (Salme 119,16).
Forfatteren av salme 119 sier at Guds Ord er Hans årsak til glede. Spørsmålet er om jeg blir fylt av glede når jeg leser Guds Ord.
Jesus snakket mye om glede. Han ville at Hans etterfølgere skulle være fylt av glede. Se bare her i Johannes 15,11:
Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede bli fullkommen. Her sier Jesus ikke bare at Hans etterfølgere skal være glade, men at vår glede skal være fullkommen. Fullkommen glede - hva er det?
Engelske bibler bruker uttrykkene "complete" og "full". "Complete" er forklart som "make (sth) whole or perfect" "Full" er forklart som "holding or containing as much or as many as possible; completely filled. (Oxford Advanced Learner's Dictionary).
Jeg liker spesielt godt hvordan The Amplified Bible sier det: "I have told you these things, that My joy and delight may be in you, and that your joy and gladness may be of full measure and complete and overflowing."
Hvis Hans glede er tilstede i fullt mål, er fullkommen og flyter over, hva er det da plass til av andre ting? Ingen ting!
Og da kan jeg med sangforfatteren si: Han er min sang og min glede!

Ingen grunn til å frykte!

"Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret ..." (Matt. 6,25)
Ingen frykt, ingen bekymring! Høres det godt ut? Høres det ut som et eventyr eller en drømmetilstand? For mange mennesker er et liv uten frykt og bekymring en utopi, de kan ikke forstå hvordan det kan skje. Men for oss som har tatt imot Jesus er det faktisk ikke bare tilgjengelig, men Jesus forkynte at det skal være det naturlige livet for oss. Vær ikke bekymret! sa Jesus. På engelsk står det Take no thought for your life, what ye shall eat ...
Ordet thought her er det greske ordet merimnao. Her betyr det en sterk oppfordring om (vi er pålagt) å stoppe noe som allerede er under utvikling. Det betyr at når en bekymrings- eller frykttanke kommer, skal vi som kristne stoppe den tanken med en gang. Vi kan nesten si det så sterkt som at vi har ikke lov til å tenke bekymring og frykt. Hvorfor? Her er en liste med åtte punkter fra Matteus 6 som sier hvorfor:

1. Livet er mer enn mat (v.25)
2. Kroppen er mer enn klær (v.25)
3. Mennesker er mer verd enn ting (v.25)
4. Mennesker er mer verd enn fugler som Gud mater uten at de arbeider (v.25)
5. Bekymring kan ikke forandre kroppen (v.27)
6. Mennesker er mer enn planter som ikke bekymrer seg over hva de skal ha på seg (v.28-30)
7. Gud sørger for alt Han har skapt, ikke bare fuglene og plantene som aldri kjøper, selger, lager noe eller arbeider (v.26-32)
8. Bekymring er unyttig og syndig og må aldri bli tolerert (v.33-34)

Hvis alt dette er sant - OG DET ER DET - hva er det da igjen å bekymre seg for? Ingen ting!
Neste gang du kjenner at en frykt- eller bekymringstanke tar tak i deg, og du ser kun vanskeligheter og nederlag, sett en stopper for den tanken. Si gjerne høyt: Jeg nekter å bekymre meg! Jeg nekter å la frykten ta overhånd i livet mitt. Jeg velger å tro på Gud som har omsorg for meg og mine!
Har du aldri forsøkt det? Prøv, og du skal se at det virker! Du kan leve et liv uten frykt og bekymring!

Lengter du etter husvalelsens tider?

Overskriften i dag får kanskje mange til å undre seg. Husvalelsens tider - hva er det? Språket vårt skifter fra generasjon til generasjon, og ordet "husvalelse" er nok to til tre generasjoner gammelt. Verset hvor jeg har funnet dette ordet, er Apostlenes gjerninger 3,19:
"Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet, for at husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn."
"Husvalelsens tider" er brukt både i 1930- og 1988-oversettelsene. Andre oversettelser sier "gode tider" og "fornyelsens tider". I de engelske oversettelsene King James og New International version 1984 står det "times of refreshing".
Poenget mitt er dette: Uansett hvilket ord vi bruker, husvalelsens tider, gode tider, fornyelsens tider eller times of refreshing, så er det noe vi vil ha. Mange mennesker strever etter gode tider hele livet, men finner dem ikke. Alle ønsker å bli "refreshed", men ikke mange vet hvordan de skal oppnå det.
Dagens skriftsted gir oss en enkel og grei oppskrift på å bli fornyet og å oppleve gode tider. Oppskriften er følgende:

• Fatt et annet sinn
• Omvend deg
• Få syndene utslettet
• Så kommer husvalelsen

La oss se på hvert enkelt punkt.

• Fatt et annet sinn. Sinnet vårt består av tankene, følelsene og viljen vår. "Et annet sinn" må bety et annet sinn enn det jeg har nå. Det må bety at jeg tenker, føler og vil andre ting enn jeg pleier å tenke, føle og ville. Hvordan gjør jeg det? Jeg tar tankene til fange under lydighet mot Kristus (2. Kor. 10,5). Mer om dette i andre innlegg her på bloggen.
• Jeg omvender meg. Å omvende seg betyr å vende om, dvs. snu seg rundt, gå i en annen retning eller gjøre andre ting enn jeg gjorde tidligere. Jeg tror meningen her er at hvis du vet det er ting i ditt liv som ikke behager Gud, og du holder fast på dem fordi de er behagelige for kjødet, så har du et valg. Du kan enten fortsette som før, og leve i synden, eller du kan be om tilgivelse, og begynne å leve på en annen måte.
• Synden blir utslettet. Når du ber Gud om tilgivelse og vender om, blir synden din utslettet. Du blir fri, du kan begynne å leve annerledes, og du kjenner en frihet og en lettelse du ikke kjente før.
• Så kommer husvalelsen. Den gleden, lettelsen og friheten du kjenner når du har fattet et annet sinn, omvendt deg og fått synden utslettet, summeres opp i ett ord: HUSVALELSE. Det er ikke mulig å beskrive det med ord, det må oppleves.

Gud velsigne deg i dag til å komme inn i husvalelsens tider!

Hva er synd?

Mange mennesker er opptatt av synd. For noen er "alt" synd. Å spise forskjellig mat er synd; å kle seg i enkelte klesplagg er synd; å danse er synd; lista fortsetter i det uendelige over hva folk mener er synd.
Det er viktig å holde seg unna synd, for synd fører til død; "... likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle" (Rom.5,12), men hva er egentlig synd? Jesus ga selv en klar beskrivelse av hva synd er. I Joh. 16,9 sier Han: "Synden er at de ikke tror på meg". Synd er å ikke tro på Jesus! Å "tro på Jesus" i denne sammenhengen betyr ikke bare at vi vet og erkjenner at Han har levd, at Han var en stor profet, at Han er Guds Sønn og at det som skjedde i påsken virkelig skjedde. Å tro på Jesus i denne sammenhengen betyr at jeg tar imot Jesus og det Han gjorde som om det var for meg personlig (for det var det). Å tro på Jesus på den personlige måten, fører til evig liv. Det er ikke noen annen eller noe annet som kan gi oss evig liv enn Jesus. I Joh. 3,14-17 står det veldig klart og tydelig:

"Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli opphøyet, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham." (Min utheving).

Betyr det at når jeg tror på Jesus kan jeg gjøre alt det gale jeg vil? Nei, naturligvis ikke. Når jeg tror på og har tatt imot Jesus merker jeg at det er et nytt liv som spirer fram der inne i meg. Jeg merker når jeg gjør ting som bedrøver Jesus og jeg ønsker å leve så rett som mulig. Jeg ber Ham om hjelp, og Han hjelper meg skritt for skritt og dag for dag.
Synden er ikke å gjøre eller ikke gjøre forskjellige ting, synden er å ikke tro på Jesus!

Uten Jesus kan vi ikke gjøre noen ting

Dagens overskrift har surret rundt i hodet mitt i ca. ett år. Da viste Gud meg en "film" eller en serie med bilder av en mann som skulle bygge et hus. I egen kraft gikk det dårlig, grunnmuren falt ned etter hvert som han bygde. Men da han overlot verket til Herren, ble det suksess og snart sto huset ferdig.
Og bibelverset som fulgte med, var Johannes 15,5: "For uten meg kan dere intet gjøre".
Tankene gikk til alle de ufrelste menneskene i verden som gjør noe hver dag. Og mennesker jeg kjenner og som jeg vet ikke bekjenner Jesus som sin Herre og Frelser, utretter ting hver dag. Så hva var den egentlige meningen med dette verset?
For å forstå et bibelvers, er det nyttig å se på sammenhengen det står i. Og verset over står i en sammenheng som gjør at vi forstår litt mer av det. Johannes 15,4-6 sier:
"Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre. Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en gren og visner, og de samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner."
Her ser jeg at det det egentlig dreier seg om er å bære frukt. Og for å bære Jesu frukt, må vi være forbundet til Ham. Jeg må bli i Ham for å bære Hans frukt. Det er kun det jeg gjør I HAM som har evig verdi. 
I Matt. 7,22 ser vi et eksempel på mennesker som har gjort masse, men gjerningene deres kommer under kategorien "ingen ting":
"Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?" Det er virkelig alvorlig når vi ser at ting som vi tror er gjort i Jesu navn, i virkeligheten ikke er Jesu gjerninger i det hele tatt. Ordet i Johannes 15,4 sier at vi skal bli i Ham, så blir Han i oss. Det er hemmeligheten. Det vi gjør med hendene våre og sier med munnen vår har liten eller ingen betydning dersom vi ikke er I HAM. Det er kun I HAM at det vi gjør blir regnet som noe. Og Jesu svar til de som hadde gjort så mange ting "i ditt navn", var: "Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett! (Matt7,23).
Jeg ber om at jeg må være i Ham alltid, slik at jeg slipper å høre at mine gjerninger er "intet". "Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender!" står det i Hebr. 10,31. Dersom vi ikke er I JESUS, vil alt jeg gjør være forgjeves, det vil bli betegnet som "ingen ting" eller "intet". Og for den som er uten Jesus, vil det endelige møte med Gud bli forferdelig. Men vi har heldigvis en mulighet til å "leve og ikke dø" og vi kan sørge for at våre gjerninger ikke er uten frukt og "intet", men at de blir regnet til vår rettferdighet:
"Men den rettferdige av tro, skal leve. Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham. Men vi er ikke blant dem som unndrar seg og går fortapt, vi er av dem som tror til sjelens frelse" (Hebr 10,38-39).
Uten Jesus kan jeg ikke gjøre noen ting, men MED Jesus kan jeg leve et liv som produserer frukt, frukt som varer.
 
 

Kan Gud stole på deg?

Vi kan stole på Gud. Alltid, alle steder og til alle tider. Hans Ord står fast, Han kan ikke svikte eller gå fra Sitt Ord.
Det er godt å vite. Det gir trygghet i en utrygg og urolig verden. Det er ankeret jeg klynger meg til når livets stormer herjer som verst.
Men spørsmålet i dagens innlegg er: Kan Gud stole på deg?
Jeg kan nesten høre du spør: "Hvorfor er det så viktig? Klarer ikke Gud seg uten meg?"
Svaret på det er NEI, GUD KLARER SEG IKKE UTEN DEG!
Det betyr ikke at Gud dør hvis du svikter, for Gud dør aldri. Men det betyr at det du var tenkt å skulle utrette, ikke blir gjort, hvis Gud ikke kan stole på deg!
La meg komme med et par eksempler:
Moses er kjent av de fleste som leser i Bibelen. Han var kalt av Gud til å føre Israelsfolket ut av Egypt. Han følte seg liten i forhold til den store oppgaven, og ville til å begynne med ikke ta på seg det store ansvaret. Men etter litt diskusjon fram og tilbake med Gud, sa han seg villig. Og han fullførte oppdraget. Israelsfolket kom ut av Egypt, og til slutt inn i det lovede land. Gud kunne stole på Moses, og selv om han gjorde feil under reisen, fullførte han oppdraget han hadde fått av Gud.
Gud kunne også stole på Paulus. Han ble kalt til å forkynne evangeliet, og på tross av forfølgelser, fysiske og psykiske plager og vanskeligheter av mange slag, fullførte han oppdraget. Han var trofast mot det Gud hadde kalt ham til. Gud kunne stole på ham.
Det hadde vært mer behagelig både for Moses og Paulus å gi opp, trekke seg tilbake og overlate jobben til noen andre, men de gjorde ikke det. De møtte vanskelighetene sammen med Gud, og Gud ga dem styrke til å fullføre oppdraget Han hadde gitt dem.
Gud har også gitt deg og meg et oppdrag å fullføre. Sannsynligvis ikke så spektakulært og synlig som Mose og Paulus' oppdrag, men alle mennesker har fått et oppdrag eller en oppgave å utføre i livet. Hvor trofaste er vi mot vårt oppdrag? Kan Gud stole på oss?
Jeg ber om at du og jeg må være trofaste mot det kall vi har fått å fullføre og at ditt og mitt livsløp må avsluttes på en god og fruktbar måte. Da kan vi si med Paulus: "Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen (2 Tim.4,7).

Hjelp! Tankene mine tar livet av meg!

Har du noen gang følt at tankene dine driver deg fra skanse til skanse og du holder på å "bli gal" av tanker som raser rundt i hodet ditt?
Ikke fortvil, det er redning underveis. Akkurat som hvis du holder på å drukne, og noen sender en livbøye som du klamrer deg fast i til du kommer i sikkerhet, er Guds Ord som en livbøye som du kan klamre deg fast i når det stormer som verst i tankelivet ditt.
Bibelen har mye å si om tanker og tankelivet vårt. Her er noen få vers fra 2. Kor. 10:
"For selv om vi ferdes i kjødet, så fører vi ikke kamp etter kjødet. For våre stridsvåpen er ikke kjødelige, men i Gud er de mektige til å rive ned festningsverk; med disse kan vi rive ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg imot kunnskapen om Gud, og ta hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus, og være ferdige til å straffe all ulydighet når lydigheten deres er oppfylt" (vv. 3-6).
La oss se på hvert enkelt ledd her.

1. Vi ferdes i kjødet, dvs. vi lever våre fysiske liv i en fysisk verden.
2. I denne verden finnes det kamper å kjempe
3. Vi som er Guds barn kjemper ikke på kjødelig vis, dvs. etter fysiske regler. Hvorfor ikke?
4. Fordi våre våpen ikke er fysiske (kjødelige), men de er fra Gud
5. Disse våpnene fra Gud river ned tankebygninger
6. Med disse våpnene fra Gud kan vi ta enhver tanke til fange. Hvordan?
7. Under lydighet mot Kristus, dvs. ved å gjøre som Ordet sier, ved å bruke Guds Ord aktivt og gjøre som Gud sier.

Hva betyr dette for mitt tankeliv? Hva betyr dette i praksis når jeg ikke får sove fordi tankene på det som er vanskelig holder meg våken?
Det betyr at tankene våre er en del av oss, av vårt fysiske liv. Men Guds liv i oss er sterkere enn vårt fysiske liv, det er mer virkelig, om du vil. Og når jeg bruker Guds Ord aktivt imot de menneskelige tankene mine, er Guds Ord sterkere.
Eksempel: Du har nettopp fått vite at et nært familiemedlem er innlagt på sykehus med en alvorlig diagnose. Situasjonen er reell, sykdommen er alvorlig, og du blir redd. Hva gjør du? Du kan enten

1. Grunne på situasjonen, se for deg det verste resultatet du kan tenke deg og begrave deg i negative tanker om situasjonen, eller
2. Finne fram Bibelen, slå opp skriftsteder som omhandler den aktuelle situasjonen (i dette tilfellet skriftsteder om helbredelse), lese dem, lære dem utenat og fylle tankene dine med disse skriftstedene.

Vi må også være klar over at negative tankebygninger og festningsverk kommer fra Satan, og han gjør alt han kan for at vi skal tenke kun på det negative. Han kom for å myrde, stjele og ødelegge (Joh. 10,10), og det er fortsatt hans programerklæring. Og hans fremste våpen er å inngi oss med tanker som ikke er fra Gud. "Har Gud virkelig sagt...?" var hans første bedrag, og det er fremdeles ett av hans mest virkningsfulle våpen. "Har Gud virkelig sagt at det er legedom ved Jesu sår? Når du ser på alle syke mennesker rundt deg, skjønner du jo at det bare er tull. Det er bare noen ytterst få som får oppleve helbredelse, og det er helt sikkert ikke du!" Sånn inngir han oss med usanne tanker. Sannheten er at Ved Jesu sår har jeg legedom!!! Og dersom jeg holder fast på det i tankene mine, taler det ut høyt hvis det er anledning til det, og ikke slipper negative tanker til, vil Satan måtte vike. Guds Ord er alltid sterkere enn Satans ord, og det er opp til deg og meg hvem vi vil gi autoritet i våre liv.
Føler du at tankene dine nesten tar livet av deg i dag? Fyll deg med Guds tanker, la Guds freds-, helbredelses- og livstanker fylle deg. Stå den onde imot, og han skal fly fra deg! Han ikke bare kan kanskje fly fra deg, nei, han SKAL fly!
Gud har gode tanker, tanker til fred for deg og meg: "For Jeg vet hvilke tanker Jeg tenker om dere, sier Herren, tanker til fred og ikke til noe ondt. Jeg vil gi dere framtid og håp" (Jer.29,11).
Fyll deg med Guds tanker i dag, og kjenn hvordan Hans fred gjennomtrenger tankene dine.