Kast det fra deg!

Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere (1 Peter 5,7).
Hva tenker du på når jeg sier "kaste"? Jeg ser for meg en øvelse vi gjorde på folkeskolen: kaste ball, stor og liten. Jeg var ikke noe særlig god i gym, og kasting var noe av det verste jeg visste. Jeg fikk aldri ballen til å gå særlig langt. Men når jeg kastet ballen, gikk den i hvert fall ut av hånda mi og landet et stykke fra meg borte på gresset.
I dag sier Jesus til deg og meg at vi skal kaste noe. Hva skal vi kaste? Bekymringene våre! Det er ikke så nøye hvor god du er til å kaste, det som er viktig, er at du får bekymringene dine bort fra deg.
Så lenge jeg holdt fast i ballen, var det ikke noe kast. Men idet jeg lot ballen gå fra hånda mi, var jeg kvitt den, for å si det sånn. Og på samme måte er det med bekymringer. Så lenge jeg beholder dem, er de hos meg. Men til forskjell fra en ball eller andre fysiske ting vi kan kaste fra oss, er bekymringer usynlige, immaterielle "ting" som vi må kaste fra oss på en annen måte enn materielle, fysiske ting.
For å kaste fra meg en bekymring, må jeg gi slipp på den i tankene mine. Jeg må "la den fare". Jeg har funnet ut at den beste måten å gjøre det på er å

1. bestemme meg for at jeg ikke vil bekymre meg mer
2. finne noe annet å fylle tankene mine med; et bibelvers som taler inn i den situasjonen jeg var bekymret for er bra
3. ikke tillate bekymringstanken å komme tilbake, men holde fast på bestemmelsen og på Guds Ord.

Er det noe du er bekymret for i dag? Vit at uansett hvor mye du bekymrer deg, så hjelper det ikke en tidel av en millimeter på situasjonen du eller andre er i. Legg situasjonen og det eller de du er bekymret for i Herrens hender, og fyll deg med Guds gode Ord. La Hans løfter bli det som opptar deg.
Og slik skal mitt ord være, det som går ut av min munn. Det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og ha framgang med alt som jeg sender det til (Jesaja 55,11).