Jeg fortsetter med samme tema som i forrige innlegg, og ser mer på dette med stolthet.
"Du advarte dem og ville omvende dem til din lov. Men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud. De syndet mot dine lover, de som mennesket lever ved når han gjør etter dem. I sin gjenstridighet satte de skulderen imot, de var hårdnakkede og ville ikke høre" (Neh. 9,29).
Her leser vi om mennesker som var hovmodige, ikke ville høre, syndet, var gjenstridige, hårdnakkede og som ikke ville høre. Tenk deg at du hadde barn som var slik. Hvordan ville du reagere? Uansett hva du sa, ville barna dine ikke høre på deg. De var gjenstridige, ville gå sine egne veier og trodde de visste alt så mye bedre enn deg, enda du er mye eldre og har mer livserfaring og visdom.
Gud er en kjærlig Far som ønsker det aller beste for Sine barn, og Han forsøker å vise oss den beste veien for oss å gå. Men mange av Hans barn er for stolte til å ville ta imot Hans hjelp. De tror de kan klare seg selv uten Gud. De ønsker å ha garantien om et evig liv i himmelen når de dør; men livet her på jorda, det ønsker de å leve etter sitt eget hode.
Det er å være hovmodig, det er å være stolt. Og Bibelen er veldig klar på hvordan Gud ser på stolthet: "Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde" (Jakob 4,6) og "Likeså skal dere unge underordne dere under de eldre. Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde"(1 Peter 5,5).
Gud står imot den som er stolt! Tenk deg å få Gud imot deg. Jeg kan ikke tenke meg noe så forferdelig. "Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender!" (Hebr. 10,31). Og når Gud sier at noe er forferdelig, da ER det forferdelig.
Men det er heldigvis en vei ut. Dersom du ønsker å la hovmodigheten og stoltheten fare, og ydmyke deg under Gud, er Gud der med åpne armer som faren i liknelsen om den fortapte sønn. Han tar imot deg, elsker deg og leder deg på Sin vei, kjærlighetens vei. Se bare hva Jakob skriver i Jakob 4,5-6:
"Eller mener dere at det er tomme ord når Skriften sier: Med nidkjærhet trakter han etter den ånd han lot bo i oss? Men desto større er nåden han gir. Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde." Gud trakter etter den ånd Han lot bo i oss. Ikke bare likegyldig og tilfeldig, men med nidkjærhet. Han våker over deg for å se om du ønsker å la stoltheten fare og gi deg over til Ham med alt du er og har. Og ønsker du det, er Guds nåde der med en gang og tilgir deg, hjelper deg videre og fører deg inn i et seirende og rikt liv.
Hovmodig og stolt? Nei, jeg vil være ydmyk, søke Gud og la Ham lede meg i dag!
fredag 25. mars 2011
torsdag 24. mars 2011
Dårlig - verre - verst
Deprimerende overskrift? Ja, men mange lever deprimerende liv, og det er en grunn til det. La oss se på et vers fra Nehemias' bok:
"Du advarte dem og ville omvende dem til din lov. Men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud. De syndet mot dine lover, de som mennesket lever ved når han gjør etter dem. I sin gjenstridighet satte de skulderen imot, de var hårdnakkede og ville ikke høre" (Neh. 9,29).
Her ser vi en naturlig utvikling som fører til det jeg kaller et deprimerende liv, eller et dårlig liv.
Gud advarer mennesker, Han legger fram for oss livets vei og dødens vei, og det er opp til oss å velge. "Se, jeg har i dag lagt fram for deg livet og det gode, og døden og det onde" (5 Mos.30,15), og "Jeg tar i dag himmelen og jorden til vitne mot dere: Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen. Velg da livet, så du kan få leve, du og din ætt!" (5 Mos. 30,19).
Gud viser oss hvilken vei som er den rette, hva vi skal velge for å leve i Hans gode vilje. Men menneskene velger dessverre ofte noe annet enn det Gud foreslår. De velger "døden og det onde" eller "forbannelsen".
Hvorfor?
Jeg ser en naturlig fremdrift i forhold til verset fra Nehemia 9,29. Først får vi Guds alternativer lagt fram for oss. Dersom vi velger "døden og det onde", fører det til hva bibelen kaller hovmodighet eller stolthet. Vi blir stolte. Vi tror vi klarer oss alene uten Gud, og forherder våre hjerter i forhold til Gud. Vi hører ikke på Hans bud, og lever ikke etter dem. Jakob sier det så klart i Jakobs brev 4,6: "Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde." Den som er stolt, får Gud til fiende. Og som Nehemia sier, fører stolthet til synd, og synden fører til et dårlig liv. Se bare hva som skjedde med menneskene som Nehemia beskriver: "I mange år bar du over med dem og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter. Men de vendte ikke øret til, og du gav dem i fremmede folks hånd (v.30). Stolthet førte til synd, som igjen førte til at de ble tatt av fremmede folk. Og å være hærtatt av fremmede folk, er å være under forbannelse, det er ikke frihet.
Det samme skjer i dag. Mennesker hører Guds kall, de vet hva som er Guds vilje for sine liv, men de forherder seg, blir stolte, og stenger Gud ute fra sine liv. De lever i synd på mange forskjellige måter, og opplever at livet blir vanskelig, deprimerende og trist.
Men som Guds folk på Nehemias' tid opplevde, viser Gud nåde og barmhjertighet: "Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke helt ende på dem og forlot dem ikke. For du er en nådig og barmhjertig Gud" (vers 31).
Han var nådig og barmhjertig, og Han er nådig og barmhjertig, for Han er den samme i går, i dag, ja, til evig tid. (Hebr. 13,8).
Lever du et deprimerende og dårlig liv i dag? Ikke fortvil. Vend om til Herren, og Han vil vende livet ditt til det gode. Ikke forherd ditt hjerte, ikke vær stolt, men innrøm at du trenger Guds hjelp og Hans kraft i ditt liv. Ikke vend deg bort fra Ham, men til Ham. I stedet for at livet ditt går fra dårlig til verre til verst, kan det gå fra godt til bedre til best!
"Du advarte dem og ville omvende dem til din lov. Men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud. De syndet mot dine lover, de som mennesket lever ved når han gjør etter dem. I sin gjenstridighet satte de skulderen imot, de var hårdnakkede og ville ikke høre" (Neh. 9,29).
Her ser vi en naturlig utvikling som fører til det jeg kaller et deprimerende liv, eller et dårlig liv.
Gud advarer mennesker, Han legger fram for oss livets vei og dødens vei, og det er opp til oss å velge. "Se, jeg har i dag lagt fram for deg livet og det gode, og døden og det onde" (5 Mos.30,15), og "Jeg tar i dag himmelen og jorden til vitne mot dere: Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen. Velg da livet, så du kan få leve, du og din ætt!" (5 Mos. 30,19).
Gud viser oss hvilken vei som er den rette, hva vi skal velge for å leve i Hans gode vilje. Men menneskene velger dessverre ofte noe annet enn det Gud foreslår. De velger "døden og det onde" eller "forbannelsen".
Hvorfor?
Jeg ser en naturlig fremdrift i forhold til verset fra Nehemia 9,29. Først får vi Guds alternativer lagt fram for oss. Dersom vi velger "døden og det onde", fører det til hva bibelen kaller hovmodighet eller stolthet. Vi blir stolte. Vi tror vi klarer oss alene uten Gud, og forherder våre hjerter i forhold til Gud. Vi hører ikke på Hans bud, og lever ikke etter dem. Jakob sier det så klart i Jakobs brev 4,6: "Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde." Den som er stolt, får Gud til fiende. Og som Nehemia sier, fører stolthet til synd, og synden fører til et dårlig liv. Se bare hva som skjedde med menneskene som Nehemia beskriver: "I mange år bar du over med dem og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter. Men de vendte ikke øret til, og du gav dem i fremmede folks hånd (v.30). Stolthet førte til synd, som igjen førte til at de ble tatt av fremmede folk. Og å være hærtatt av fremmede folk, er å være under forbannelse, det er ikke frihet.
Det samme skjer i dag. Mennesker hører Guds kall, de vet hva som er Guds vilje for sine liv, men de forherder seg, blir stolte, og stenger Gud ute fra sine liv. De lever i synd på mange forskjellige måter, og opplever at livet blir vanskelig, deprimerende og trist.
Men som Guds folk på Nehemias' tid opplevde, viser Gud nåde og barmhjertighet: "Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke helt ende på dem og forlot dem ikke. For du er en nådig og barmhjertig Gud" (vers 31).
Han var nådig og barmhjertig, og Han er nådig og barmhjertig, for Han er den samme i går, i dag, ja, til evig tid. (Hebr. 13,8).
Lever du et deprimerende og dårlig liv i dag? Ikke fortvil. Vend om til Herren, og Han vil vende livet ditt til det gode. Ikke forherd ditt hjerte, ikke vær stolt, men innrøm at du trenger Guds hjelp og Hans kraft i ditt liv. Ikke vend deg bort fra Ham, men til Ham. I stedet for at livet ditt går fra dårlig til verre til verst, kan det gå fra godt til bedre til best!
onsdag 23. mars 2011
Først bli satt fri, så sette fri
Har du lagt merke til at det ofte er den som er blitt satt fri fra noe som blir brukt av Gud til å sette andre fri fra det samme?
For eksempel en alkoholiker som blir frelst og satt fri fra sitt behov for å drikke, blir brukt av Gud til å sette andre alkoholikere fri.
Dette er et bibelsk prinsipp som vi leser om mange steder i bibelen, men i dag skal vi se på Jesaja 61. I versene 1-3 leser vi om Jesus (det peker fram mot Jesus, og Jesus bekreftet det i Lukas 4,18-21). "Herren Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de elendige. Han har sendt meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne, til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende, til å gi de sørgende i Sion hodepryd istedenfor aske, gledes olje istedenfor sorg, lovprisnings drakt istedenfor en avmektig ånd. De skal kalles rettferdighetens terebinter, Herrens plantning til hans ære" (Jes 61,1-3, mine uthevinger).
Kort oppsummert kan vi si at Jesus kom for å sette folk fri og gi dem glede i stedet for sorg.
Er ikke det herlig? Du og jeg behøver ikke gå rundt og være bundet og nedtrykt, vi kan bli satt fri! Vi kan bli fylt av glede og fred. "Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus" (Fil 4,7). Tenk deg det, en fred som du ikke kan tenke deg. Å overgå all forstand, er at vi ikke kan tenke oss det. Og videre sier verset at våre hjerter og tanker skal bevares i Kristus Jesus. Du og jeg behøver ikke la tankene styre oss, vi behøver ikke tenke på alt det vonde, vanskelige og negative som djevelen ønsker å fylle oss med. Nei, vi kan i stedet la Guds fred fylle oss.
Og når vi har opplevd å bli satt fri fra det som tynget oss, kan vi gå ut til mennesker omkring oss og være med å sette dem fri. Se bare hva Jesaja sier videre i kapittel 61: "De skal bygge opp igjen det som ble ødelagt i eldgammel tid, gjenreise det som har ligget øde fra de første slekter. De skal fornye ødelagte byer, det som har ligget øde fra slekt til slekt"(vers 4). Når du selv er satt fri, kan du gå ut og sette andre fri. Det var "de" i vers 4 som hadde opplevd versene 1-3 som skulle bygge opp igjen det ødelagte, gjenreise det som hadde ligget øde, fornye ødelagte byer som hadde ligget øde fra slekt til slekt. Først når de selv var satt fri, kunne de sette omgivelsene fri.
Trenger du utfrielse i dag? Gå til UTFRIEREN, Jesus Kristus. Han kan, Han vil og Han ønsker å sette deg fri. Det var derfor Han kom for at du og jeg skulle bli fri.
For eksempel en alkoholiker som blir frelst og satt fri fra sitt behov for å drikke, blir brukt av Gud til å sette andre alkoholikere fri.
Dette er et bibelsk prinsipp som vi leser om mange steder i bibelen, men i dag skal vi se på Jesaja 61. I versene 1-3 leser vi om Jesus (det peker fram mot Jesus, og Jesus bekreftet det i Lukas 4,18-21). "Herren Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de elendige. Han har sendt meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne, til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende, til å gi de sørgende i Sion hodepryd istedenfor aske, gledes olje istedenfor sorg, lovprisnings drakt istedenfor en avmektig ånd. De skal kalles rettferdighetens terebinter, Herrens plantning til hans ære" (Jes 61,1-3, mine uthevinger).
Kort oppsummert kan vi si at Jesus kom for å sette folk fri og gi dem glede i stedet for sorg.
Er ikke det herlig? Du og jeg behøver ikke gå rundt og være bundet og nedtrykt, vi kan bli satt fri! Vi kan bli fylt av glede og fred. "Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus" (Fil 4,7). Tenk deg det, en fred som du ikke kan tenke deg. Å overgå all forstand, er at vi ikke kan tenke oss det. Og videre sier verset at våre hjerter og tanker skal bevares i Kristus Jesus. Du og jeg behøver ikke la tankene styre oss, vi behøver ikke tenke på alt det vonde, vanskelige og negative som djevelen ønsker å fylle oss med. Nei, vi kan i stedet la Guds fred fylle oss.
Og når vi har opplevd å bli satt fri fra det som tynget oss, kan vi gå ut til mennesker omkring oss og være med å sette dem fri. Se bare hva Jesaja sier videre i kapittel 61: "De skal bygge opp igjen det som ble ødelagt i eldgammel tid, gjenreise det som har ligget øde fra de første slekter. De skal fornye ødelagte byer, det som har ligget øde fra slekt til slekt"(vers 4). Når du selv er satt fri, kan du gå ut og sette andre fri. Det var "de" i vers 4 som hadde opplevd versene 1-3 som skulle bygge opp igjen det ødelagte, gjenreise det som hadde ligget øde, fornye ødelagte byer som hadde ligget øde fra slekt til slekt. Først når de selv var satt fri, kunne de sette omgivelsene fri.
Trenger du utfrielse i dag? Gå til UTFRIEREN, Jesus Kristus. Han kan, Han vil og Han ønsker å sette deg fri. Det var derfor Han kom for at du og jeg skulle bli fri.
mandag 14. mars 2011
Trøst i vanskelige tider
"Jesus sier til ham (Tomas): Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg" (Joh. 14,6).
En har sagt det slik: Det er farlig å leve, du kan dø av det! Dersom ikke Jesus kommer igjen og henter oss opp til seg før vi dør, er døden det sikreste vi har foran oss. Men før vi dør har vi et liv å leve; et liv som vi ønsker å leve på best mulig måte. En ufrelst dame jeg kjenner sa det slik: "Jeg ble skilt fra mannen min, og nå ønsker jeg å få mest mulig ut av livet. Jeg vil leve sammen med kjæresten min, ha det gøy og nyte livet så lenge jeg kan!" Det er en vanlig holdning blant ufrelste, og kanskje også blant noen kristne?
Livet er kort, det er usikkert og vi ser ulykker, katastrofer og vanskeligheter rundt oss på alle kanter. Mange søker trøst i rusmidler, andre i et utsvevende liv. Men vi som er kristne har en sikker tilflukt: Jesus. Han er den veien jeg skal gå, Han er den sannheten jeg bygger livet mitt på, og Han er det livet jeg lever. Kun Jesus kan gi meg den tryggheten, trøsten og sikkerheten jeg lengter etter i dette livet. Se bare på disse herlige skriftstedene som viser oss hvordan Gud beskytter og bevarer de som tar sin tilflukt til Ham:
Min Gud er min klippe som jeg tar min tilflukt til - mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser. Fra vold frelser du meg. (2 Sam.22,3)
Men alle de som tar sin tilflukt til deg, skal glede seg. Til evig tid skal de juble. Du skal verne om dem, og de som elsker ditt navn, skal fryde seg i deg. (Salme 5,12)
Bevar meg, Gud! For jeg tar min tilflukt til deg. (Salme 16,1)
Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger! Dem som tar sin tilflukt til deg, frelser du med din høyre hånd fra deres motstandere. (Salme 17,7)
Bevar min sjel og utfri meg! La meg ikke bli til skamme, for jeg tar min tilflukt til deg. (Salme 25,20)
Bare du, Jesus, er min eneste trygghet, Du er mitt eneste gode, og kun hos Deg kan jeg være trygg.
DU ER MIN TRØST I VANSKELIGE TIDER
En har sagt det slik: Det er farlig å leve, du kan dø av det! Dersom ikke Jesus kommer igjen og henter oss opp til seg før vi dør, er døden det sikreste vi har foran oss. Men før vi dør har vi et liv å leve; et liv som vi ønsker å leve på best mulig måte. En ufrelst dame jeg kjenner sa det slik: "Jeg ble skilt fra mannen min, og nå ønsker jeg å få mest mulig ut av livet. Jeg vil leve sammen med kjæresten min, ha det gøy og nyte livet så lenge jeg kan!" Det er en vanlig holdning blant ufrelste, og kanskje også blant noen kristne?
Livet er kort, det er usikkert og vi ser ulykker, katastrofer og vanskeligheter rundt oss på alle kanter. Mange søker trøst i rusmidler, andre i et utsvevende liv. Men vi som er kristne har en sikker tilflukt: Jesus. Han er den veien jeg skal gå, Han er den sannheten jeg bygger livet mitt på, og Han er det livet jeg lever. Kun Jesus kan gi meg den tryggheten, trøsten og sikkerheten jeg lengter etter i dette livet. Se bare på disse herlige skriftstedene som viser oss hvordan Gud beskytter og bevarer de som tar sin tilflukt til Ham:
Min Gud er min klippe som jeg tar min tilflukt til - mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser. Fra vold frelser du meg. (2 Sam.22,3)
Men alle de som tar sin tilflukt til deg, skal glede seg. Til evig tid skal de juble. Du skal verne om dem, og de som elsker ditt navn, skal fryde seg i deg. (Salme 5,12)
Bevar meg, Gud! For jeg tar min tilflukt til deg. (Salme 16,1)
Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger! Dem som tar sin tilflukt til deg, frelser du med din høyre hånd fra deres motstandere. (Salme 17,7)
Bevar min sjel og utfri meg! La meg ikke bli til skamme, for jeg tar min tilflukt til deg. (Salme 25,20)
Bare du, Jesus, er min eneste trygghet, Du er mitt eneste gode, og kun hos Deg kan jeg være trygg.
DU ER MIN TRØST I VANSKELIGE TIDER
onsdag 9. mars 2011
Hvem er Jesus for deg?
Har du tenkt over hvem Jesus er for deg - egentlig? Jeg går ut ifra at du er frelst, så Han er din Frelser. Men hva betyr det, og er Han noe mer?
Hva du svarer på spørsmålet i overskriften er ikke bare et retorisk spørsmål, men et spørsmål som gjelder liv og død. Mange vil stå foran Gud på dommens dag og ikke kunne gi et fullgodt svar på spørsmålet, fordi de aldri har tatt stilling til hvem Jesus er for dem.
Jesus visste at det var livsnødvendig for disiplene at de visste hvem Han var, derfor spurte Han dem:
"Da Jesus var kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han sine disipler: Hvem sier folk at Menneskesønnen er? De svarte: Noen sier døperen Johannes, andre Elias, andre igjen Jeremia eller en av profetene. Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds sønn" (Matt. 16,13-16).
Først stiller Han et generelt spørsmål: Hvem sier 'folk' at jeg er? Og Han fikk til svar at noen sier det og noen sier noe annet. Men så blir Jesus mer personlig og spør disiplene direkte: "Men dere, hvem sier dere at jeg er?"
Det samme spørsmålet stiller Han deg og meg: "Hvem sier DU at jeg er?"
Hva svarer du umiddelbart? "En god venn", "min Frelser", "min sikkerhet for et liv i himmelen", eller "Guds Sønn"? Peter svarte: "Du er Messias, den levende Guds sønn". Jesus likte det svaret. Han sa til og med at det ikke var Peter som hadde kommet på det av seg selv, men at Gud hadde gitt ham svaret. Og når Jesus var enig med Peter i at Han var Messias, den levende Guds sønn, må Han også være det samme for deg og meg.
Hva betyr 'Messias'? Det betyr 'den salvede'. Jesus er Guds sønn som ble salvet til å utføre en helt spesiell gjerning for å redde deg og meg fra evig død. Når vi bekjenner det og tror på det, blir vi frelst. Rom.10,9-10 sier: "For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse (Rom 10,9-10).
Hvem er Jesus for meg? Han er Den Salvede, levende Guds sønn.
Hva du svarer på spørsmålet i overskriften er ikke bare et retorisk spørsmål, men et spørsmål som gjelder liv og død. Mange vil stå foran Gud på dommens dag og ikke kunne gi et fullgodt svar på spørsmålet, fordi de aldri har tatt stilling til hvem Jesus er for dem.
Jesus visste at det var livsnødvendig for disiplene at de visste hvem Han var, derfor spurte Han dem:
"Da Jesus var kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han sine disipler: Hvem sier folk at Menneskesønnen er? De svarte: Noen sier døperen Johannes, andre Elias, andre igjen Jeremia eller en av profetene. Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds sønn" (Matt. 16,13-16).
Først stiller Han et generelt spørsmål: Hvem sier 'folk' at jeg er? Og Han fikk til svar at noen sier det og noen sier noe annet. Men så blir Jesus mer personlig og spør disiplene direkte: "Men dere, hvem sier dere at jeg er?"
Det samme spørsmålet stiller Han deg og meg: "Hvem sier DU at jeg er?"
Hva svarer du umiddelbart? "En god venn", "min Frelser", "min sikkerhet for et liv i himmelen", eller "Guds Sønn"? Peter svarte: "Du er Messias, den levende Guds sønn". Jesus likte det svaret. Han sa til og med at det ikke var Peter som hadde kommet på det av seg selv, men at Gud hadde gitt ham svaret. Og når Jesus var enig med Peter i at Han var Messias, den levende Guds sønn, må Han også være det samme for deg og meg.
Hva betyr 'Messias'? Det betyr 'den salvede'. Jesus er Guds sønn som ble salvet til å utføre en helt spesiell gjerning for å redde deg og meg fra evig død. Når vi bekjenner det og tror på det, blir vi frelst. Rom.10,9-10 sier: "For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse (Rom 10,9-10).
Hvem er Jesus for meg? Han er Den Salvede, levende Guds sønn.
tirsdag 8. mars 2011
Hvor lenge kan du leve uten vann?
Overskriften i dag ser ut til å være et biologisk spørsmål. Det er det, men det er også et åndelig spørsmål, det gjelder noe som har med det evige å gjøre.
Hvor lenge kan du leve uten vann? Noen dager, kanskje. Etter naturkatastrofer er folk funnet etter flere dager under sammenraste hus. Jeg har hørt at tre dager uten vann er det vi kan tåle; noen mer, andre kanskje mindre. Så langt den biologiske siden av spørsmålet.
Men hvor lenge kan du og jeg leve uten vann åndelig sett? Vel, hva er vann i denne sammenhengen? La oss se hva Jesus sa om dette vannet.
"Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike" (Joh.3,5). Her ser vi at vann er nødvendig for å komme inn i Guds rike! Uten vann - ingen evighet i himmelen. Vann og Ånd blir likestilt her. Ifølge W.E.Vines forklaringer til nytestamentlige ord, blir vann brukt symbolsk her i Joh.3,5 enten om 1) Guds Ord (som i 1.Pet.1,23: For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir, jfr den symbolske bruken i Ef.5,26: ... for å helllige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet) eller om 2) dåpen som et uttrykk for den troendes identifisering med Kristus i Hans død, begravelse og oppstandelse.
Dette ble kanskje litt vel teoretisk, men poenget er at vann er et bilde på Guds Ord. Jesus viser det tydelig i sitt møte med den samaritanske kvinnen."Da kommer en kvinne fra Samaria for å dra opp vann. Jesus sier til henne: Gi meg å drikke! Hans disipler var gått inn i byen for å kjøpe mat. Den samaritanske kvinnen sier til ham: Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke? Jøder har nemlig ikke omgang med samaritanere. Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke - så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann! Kvinnen sier til ham: Herre, du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du da det levende vann fra? Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, og likeså hans sønner og buskapen hans? Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vann, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv. Kvinnen sier til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg kan slippe å tørste og gå hit for å dra opp vann! (Joh. 4,7-15, mine uthevinger).
Jesus sa om seg selv at Han er det levende vann, og den som drikker av Ham skal aldri i evighet tørste!
Hvis jeg ikke drikker vann (eller annen væske) i løpet av noen timer, blir jeg tørst. Hvis jeg ikke drikker vann på tre dager, vil jeg nærme meg døden. Hva med "det levende vann"? Hvor lenge kan det gå før jeg blir tørst eller dør uten det?
Vi tenker kanskje at vi kan lese i Bibelen når vi vil og så mye eller lite vi vil og leve i seier og fremgang. Feil! Ingen kan leve et seirende og fremgangsrikt kristenliv uten å drikke vann! For å være sunn og ha krefter fysisk sett, må jeg drikke vann flere ganger om dagen. For å være åndelig sunn og ha åndelige krefter, må jeg drikke det levende vannet hver dag.
Tenk deg en potteplante. Du kommer hjem fra butikken med en nydelig plante, røde blomster, friske, grønne blad og passe fuktig jord. Du setter den på hedersplassen på stuebordet, og gleder over dens skjønnhet og gode duft. Dagen etter er den like fin, og det samme neste dag. Men den fjerde dagen begynner den å henge med blomsterhodene, bladene visner i kantene og den ser rett og slett syk ut. Du kan ikke skjønne hva som har skjedd. Du tar med deg blomsten tilbake til forretningen og klager. Du kjøpte en blomst som skulle vare i flere uker, og så visner den etter bare fire dager!
Spørsmålet du får gjør deg både sint og flau. "Hvor mange ganger har du vannet den?" spør damen i butikken. "Vannet? Må jeg vanne den?" "Ja, du må vanne den hver dag, litt vann hver dag, og planten holder seg frisk og fin i flere uker."
Du går hjem, vanner planten og det tar ikke mange minuttene før bladene får liv igjen og blomstene ser friske og fine ut. Du har lært en lekse!
I det naturlige skjønner vi at det må naturligvis være sånn. Blomster må ha vann for å overleve. Men det er ikke annerledes i den åndelige verden. Vi må ha vann for å overleve! Du og jeg må ha Guds Ord hver dag for å overleve. Et par dager uten Ordet ser tilsynelatende ikke ut til å bety noe, men "dødsprosessen" har allerede startet, og etter noen dager uten Guds Ord, både ser og føler vi at vi er blitt visne, bladene gulner og blomstene henger med hodet, for å bruke bildet med potteplanten.
Hvor lenge kan du leve uten vann? Ikke veldig lenge! Ta til deg av Guds levende vann hver dag, så beholder du friskheten, gløden og livet!
Hvor lenge kan du leve uten vann? Noen dager, kanskje. Etter naturkatastrofer er folk funnet etter flere dager under sammenraste hus. Jeg har hørt at tre dager uten vann er det vi kan tåle; noen mer, andre kanskje mindre. Så langt den biologiske siden av spørsmålet.
Men hvor lenge kan du og jeg leve uten vann åndelig sett? Vel, hva er vann i denne sammenhengen? La oss se hva Jesus sa om dette vannet.
"Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike" (Joh.3,5). Her ser vi at vann er nødvendig for å komme inn i Guds rike! Uten vann - ingen evighet i himmelen. Vann og Ånd blir likestilt her. Ifølge W.E.Vines forklaringer til nytestamentlige ord, blir vann brukt symbolsk her i Joh.3,5 enten om 1) Guds Ord (som i 1.Pet.1,23: For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir, jfr den symbolske bruken i Ef.5,26: ... for å helllige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet) eller om 2) dåpen som et uttrykk for den troendes identifisering med Kristus i Hans død, begravelse og oppstandelse.
Dette ble kanskje litt vel teoretisk, men poenget er at vann er et bilde på Guds Ord. Jesus viser det tydelig i sitt møte med den samaritanske kvinnen."Da kommer en kvinne fra Samaria for å dra opp vann. Jesus sier til henne: Gi meg å drikke! Hans disipler var gått inn i byen for å kjøpe mat. Den samaritanske kvinnen sier til ham: Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke? Jøder har nemlig ikke omgang med samaritanere. Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke - så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann! Kvinnen sier til ham: Herre, du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du da det levende vann fra? Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, og likeså hans sønner og buskapen hans? Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vann, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv. Kvinnen sier til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg kan slippe å tørste og gå hit for å dra opp vann! (Joh. 4,7-15, mine uthevinger).
Jesus sa om seg selv at Han er det levende vann, og den som drikker av Ham skal aldri i evighet tørste!
Hvis jeg ikke drikker vann (eller annen væske) i løpet av noen timer, blir jeg tørst. Hvis jeg ikke drikker vann på tre dager, vil jeg nærme meg døden. Hva med "det levende vann"? Hvor lenge kan det gå før jeg blir tørst eller dør uten det?
Vi tenker kanskje at vi kan lese i Bibelen når vi vil og så mye eller lite vi vil og leve i seier og fremgang. Feil! Ingen kan leve et seirende og fremgangsrikt kristenliv uten å drikke vann! For å være sunn og ha krefter fysisk sett, må jeg drikke vann flere ganger om dagen. For å være åndelig sunn og ha åndelige krefter, må jeg drikke det levende vannet hver dag.
Tenk deg en potteplante. Du kommer hjem fra butikken med en nydelig plante, røde blomster, friske, grønne blad og passe fuktig jord. Du setter den på hedersplassen på stuebordet, og gleder over dens skjønnhet og gode duft. Dagen etter er den like fin, og det samme neste dag. Men den fjerde dagen begynner den å henge med blomsterhodene, bladene visner i kantene og den ser rett og slett syk ut. Du kan ikke skjønne hva som har skjedd. Du tar med deg blomsten tilbake til forretningen og klager. Du kjøpte en blomst som skulle vare i flere uker, og så visner den etter bare fire dager!
Spørsmålet du får gjør deg både sint og flau. "Hvor mange ganger har du vannet den?" spør damen i butikken. "Vannet? Må jeg vanne den?" "Ja, du må vanne den hver dag, litt vann hver dag, og planten holder seg frisk og fin i flere uker."
Du går hjem, vanner planten og det tar ikke mange minuttene før bladene får liv igjen og blomstene ser friske og fine ut. Du har lært en lekse!
I det naturlige skjønner vi at det må naturligvis være sånn. Blomster må ha vann for å overleve. Men det er ikke annerledes i den åndelige verden. Vi må ha vann for å overleve! Du og jeg må ha Guds Ord hver dag for å overleve. Et par dager uten Ordet ser tilsynelatende ikke ut til å bety noe, men "dødsprosessen" har allerede startet, og etter noen dager uten Guds Ord, både ser og føler vi at vi er blitt visne, bladene gulner og blomstene henger med hodet, for å bruke bildet med potteplanten.
Hvor lenge kan du leve uten vann? Ikke veldig lenge! Ta til deg av Guds levende vann hver dag, så beholder du friskheten, gløden og livet!
lørdag 5. mars 2011
Jeg har en livvakt!
Livvakt høres fint ut. Livvakt høres fornemt ut. Livvakt - det høres ut som om jeg er en viktig person, for bare viktige personer har livvakter, ikke sant?
Både ja og nei. Viktige personer har livvakter, men hvem er en viktig person?
Vi tenker med en gang på popstjerner, høytstående politikere og mektige og velstående forretningsmenn og -kvinner. Det er viktige personer i denne verdens målestokk. Men hva med meg? Er jeg viktig? Ja, absolutt, jeg er viktig, og du er viktig, og vi har en livvakt!
"Det har jeg aldri tenkt over," sier du kanskje. "Men hvem er min livvakt? Hvem passer på meg?"
La oss se på vårt største og beste eksempel: Jesus. Han hadde livvakt. Og Han ble sendt ut på "treningsleir" i ørkenen i 40 dager før Han trådte inn i sin offentlige tjeneste, og der møtte Han fienden. Det ble en kamp på liv og død. Og uten 'livvakten' sin, ville Han ikke overlevd. Dette er hvordan Jesus ble reddet av sin 'livvakt':
"Men Jesus svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn" (Matt 4,4).
"Jesus sa til ham: Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud" (Matt 4,6-7).
"Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene" (Matt 4,10, mine uthevinger).
Det står skrevet var Jesu livvakt. Ordet var livvakten Hans. Når Han brukte Guds Ord mot fiendens angrep, kunne ikke Satans piler nå Ham. De falt døde og maktesløse til jorden uten å volde skade. Og Jesus gikk seirende ut av kampen og vant til slutt en evig seier, vet vi.
Står du i en kamp i dag? Ser du ikke hvordan du skal komme seirende ut av den kampen? Sett livvakten din i arbeid! En livvakt er pr. definisjon en eller flere personer som skal passe på deg og sørge for din sikkerhet. Guds Ord er vår livvakt når vi er Guds barn. Kjenn Ordet (bli kjent med det ved å lese i Bibelen), bruk Ordet aktivt når du står i en vanskelig situasjon, og la Ordet gjøre sin gjerning i deg og i situasjonen.
Du har en livvakt - brukt Ham!
Både ja og nei. Viktige personer har livvakter, men hvem er en viktig person?
Vi tenker med en gang på popstjerner, høytstående politikere og mektige og velstående forretningsmenn og -kvinner. Det er viktige personer i denne verdens målestokk. Men hva med meg? Er jeg viktig? Ja, absolutt, jeg er viktig, og du er viktig, og vi har en livvakt!
"Det har jeg aldri tenkt over," sier du kanskje. "Men hvem er min livvakt? Hvem passer på meg?"
La oss se på vårt største og beste eksempel: Jesus. Han hadde livvakt. Og Han ble sendt ut på "treningsleir" i ørkenen i 40 dager før Han trådte inn i sin offentlige tjeneste, og der møtte Han fienden. Det ble en kamp på liv og død. Og uten 'livvakten' sin, ville Han ikke overlevd. Dette er hvordan Jesus ble reddet av sin 'livvakt':
"Men Jesus svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn" (Matt 4,4).
"Jesus sa til ham: Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud" (Matt 4,6-7).
"Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene" (Matt 4,10, mine uthevinger).
Det står skrevet var Jesu livvakt. Ordet var livvakten Hans. Når Han brukte Guds Ord mot fiendens angrep, kunne ikke Satans piler nå Ham. De falt døde og maktesløse til jorden uten å volde skade. Og Jesus gikk seirende ut av kampen og vant til slutt en evig seier, vet vi.
Står du i en kamp i dag? Ser du ikke hvordan du skal komme seirende ut av den kampen? Sett livvakten din i arbeid! En livvakt er pr. definisjon en eller flere personer som skal passe på deg og sørge for din sikkerhet. Guds Ord er vår livvakt når vi er Guds barn. Kjenn Ordet (bli kjent med det ved å lese i Bibelen), bruk Ordet aktivt når du står i en vanskelig situasjon, og la Ordet gjøre sin gjerning i deg og i situasjonen.
Du har en livvakt - brukt Ham!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
