Hovmodig og stolt?

Jeg fortsetter med samme tema som i forrige innlegg, og ser mer på dette med stolthet.
"Du advarte dem og ville omvende dem til din lov. Men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud. De syndet mot dine lover, de som mennesket lever ved når han gjør etter dem. I sin gjenstridighet satte de skulderen imot, de var hårdnakkede og ville ikke høre" (Neh. 9,29).
Her leser vi om mennesker som var hovmodige, ikke ville høre, syndet, var gjenstridige, hårdnakkede og som ikke ville høre. Tenk deg at du hadde barn som var slik. Hvordan ville du reagere? Uansett hva du sa, ville barna dine ikke høre på deg. De var gjenstridige, ville gå sine egne veier og trodde de visste alt så mye bedre enn deg, enda du er mye eldre og har mer livserfaring og visdom.
Gud er en kjærlig Far som ønsker det aller beste for Sine barn, og Han forsøker å vise oss den beste veien for oss å gå. Men mange av Hans barn er for stolte til å ville ta imot Hans hjelp. De tror de kan klare seg selv uten Gud. De ønsker å ha garantien om et evig liv i himmelen når de dør; men livet her på jorda, det ønsker de å leve etter sitt eget hode.
Det er å være hovmodig, det er å være stolt. Og Bibelen er veldig klar på hvordan Gud ser på stolthet: "Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde" (Jakob 4,6) og "Likeså skal dere unge underordne dere under de eldre. Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde"(1 Peter 5,5).
Gud står imot den som er stolt! Tenk deg å få Gud imot deg. Jeg kan ikke tenke meg noe så forferdelig. "Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender!" (Hebr. 10,31). Og når Gud sier at noe er forferdelig, da ER det forferdelig.
Men det er heldigvis en vei ut. Dersom du ønsker å la hovmodigheten og stoltheten fare, og ydmyke deg under Gud, er Gud der med åpne armer som faren i liknelsen om den fortapte sønn. Han tar imot deg, elsker deg og leder deg på Sin vei, kjærlighetens vei. Se bare hva Jakob skriver i Jakob 4,5-6:
"Eller mener dere at det er tomme ord når Skriften sier: Med nidkjærhet trakter han etter den ånd han lot bo i oss? Men desto større er nåden han gir. Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde." Gud trakter etter den ånd Han lot bo i oss. Ikke bare likegyldig og tilfeldig, men med nidkjærhet. Han våker over deg for å se om du ønsker å la stoltheten fare og gi deg over til Ham med alt du er og har. Og ønsker du det, er Guds nåde der med en gang og tilgir deg, hjelper deg videre og fører deg inn i et seirende og rikt liv.
Hovmodig og stolt? Nei, jeg vil være ydmyk, søke Gud og la Ham lede meg i dag!