Frykt og tro - like uforenlig som ild og vann!

Frykt er en folkesykdom! Jeg våger en såpass krass påstand. Ikke bare fører frykt til at mennesker ikke våger å leve livet fullt ut (tenk om ..., hva hvis ..., om bare ..., osv. osv.), men frykt er det absolutte motstykke til tro. Du trodde kanskje at vantro var det motsatte av tro? Vantro er å ikke tro, men hva er det som gjør at vi ikke tror? Er det ikke frykt for at det Gud har sagt ikke holder mål?
Salme 56,3-5 sier det på en utmerket måte:
Mine fiender hogger stadig etter meg, mange kjemper mot meg i hovmod. Når jeg er redd, vil jeg stole på deg, med Guds hjelp skal jeg prise hans ord. Jeg har tillit til Gud og er ikke redd. Hva kan vel mennesker gjøre meg?
Her er vi en mann som har mange fiender. Hans fiender er reelle, det er mennesker av kjøtt og blod som virkelig ønsker å ta livet hans. Han har en naturlig og reell grunn til å frykte. Men hva gjør han? Han stoler på Gud. Og han sier at han har tillit til Gud og derfor er han ikke redd. Tro og tillit er det motsatte av frykt og tvil.
På samme måte som David, salmeforfatteren, opplevde at det å stole på Gud og ha tillit til Ham, fridde ham ut og reddet ham fra fiendene, vil du og jeg også oppleve at når vi stoler på Gud og har tillit til Han og Hans Ord, vil våre fiender bli gjort til skamme.