Tal sluttresultatet!

"Da reiste han seg, og han truet vinden og sa til sjøen: Ti, vær stille! Og vinden la seg, og det ble blikk stille." (Markus 4,39).
Det er herlig å få bønnesvar. Men for de fleste av oss er det heller unntaket enn regelen at vi får det vi ber om, i hvert fall hvis du er som jeg. Og det er frustrerende mange ganger å lese i bibelen om alle de gangene noen ba og fikk det de ba om.
Jesus er vårt store eksempel på hvordan vi skal be for å få svar. Jeg har ikke funnet ett sted hvor det står at Jesus ba og det ikke skjedde. Kan du tenke deg en situasjon hvor en person kommer til Jesus for å få hjelp, Jesus ber og ingenting skjer, og Jesus sier: "Det virker visst ikke denne gangen. Du får prøve igjen en annen gang." Nei, det skjedde ikke mens han gikk på jorden og det skjer ikke nå når han er i himmelen. Når Jesus ber, får han svar.
Men det ser ikke ut til at det er sånn for oss. Vi ber, og noen ganger får vi svar og andre ganger ikke, ser det ut for. Og så unnskylder vi det med at det var nok ikke Guds vilje å helbrede, sette fri eller hva vi ba om.
Jeg tror Gud får skylda for mange ubesvarte bønner, en skyld som han absolutt ikke har. Gud har sagt "Be, så skal dere få..." (Matteus 7,7). Enkelt og greitt.
Kanskje vi har noe å lære av hvordan Jesus ba, ikke bare at han ba. I fortellingen jeg har sitert fra i innledningen, er Jesus og disiplene på sjøen i båt. Jesus har sovnet, og det blåser opp til en kraftig vind. Båten holder på å fylles med vann, og disiplene blir redde. Så langt, så godt. Vi kan helt og fullt sette oss inn i situasjonen og vi forstår disiplenes redsel. De trodde de skulle drukne. Så vekker de Jesus. Trodde de at han kunne redde dem? Jeg vet ikke, men hvis noen skulle kunne redde dem, måtte det være han.
Jesus var et menneske som oss. Jeg er sikker på at han kunne bli redd hvis han lot frykten slippe til. Han så bølgene akkurat som disiplene gjorde, og han visste at uten hjelp av overnaturlig karakter, ville de gå under. Jesus hadde et valg. Han kunne gi seg over til frykten, som disiplene gjorde, eller han kunne bruke den autoriteten som han (og alle troende) har. Og heldigvis gjorde han det siste. Han brukte autoriteten han hadde og ba. Hvis det var du og jeg som hadde vært i Jesu sted, ville vi kanskje ha bedt omtrent slik: "Himmelske Far, jeg kommer til deg i Jesu navn i denne forferdelige situasjonen, og jeg ber deg om at du stiller stormen så vi ikke drukner. Amen."
Hva ville skjedd? De ville druknet!
Men Jesus og disiplene druknet ikke, så hva var forskjellen? Hvordan ba Jesus? Han ba sluttresultatet. Han talte ut det han ønsket skulle skje. "Ti, vær stille!" sa han. Det var ikke en bønn i vanlig forstand, det var en kommando, en kommando med autoritet. Og autoriteten lå i at han kjente Guds vilje og ba i overensstemmelse med den. Han visste at Gud hadde sendt ham til jorden for å dø, men ikke drukne. Og hvis han ikke skulle drukne, måtte vinden legge seg.
Han ba sluttresultatet, og det kan vi også gjøre når vi handler i tro og vet hva som er Guds vilje. Og Guds vilje er at vi i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom vår sjel har det godt. (3. Joh. 2).
Når vi ber i tro etter Guds vilje, kan vi være like sikker på at Gud hører og svarer våre bønner som han hørte og svarte Jesu bønner.
Er det noe som ser umulig ut i dag? Tal sluttresultatet i stedet for å dvele ved det som er galt. Tal i tro det resultatet du ønsker, og se Gud gripe inn i selv den vanskeligste situasjon.

Kjøpt fri!

Tenk deg at du var slave og ikke kunne gjøre noe som helst for å komme ut av situasjonen. Du var låst på alle mulige måter, du måtte gjøre det eieren sa, du måtte bo der eieren sa du måtte bo, du fikk ikke lov til å gjøre noe du selv ønsket å gjøre, kun det eieren din befalte. Hvordan ville du oppleve den situasjonen?
Du ville sannsynligvis oppleve den som tvang. Som å være bundet på hender og føtter med et rep eller et bånd som du ikke kunne komme løs fra. Du var rett og slett bundet!
Nå er det heldigvis få eller ingen i Norge som er slaver i tradisjonell forstand. Men det er mange mennesker som er bundet, om enn på en annen måte enn med et fysisk rep eller bånd. Hvordan er mennesker bundet i dag? Bibelen gir oss eksempler på hvordan folk kan være bundet:

• Fariseerne og de skriftlærde bandt sammen tunge byrder og lesset dem på menneskenes skuldre (Matt 23,3-4)
• "Men denne, en Abrahams datter, som Satan har bundet, tenk i atten år, skulle ikke hun bli løst av dette bånd på sabbatsdagen?" (Lukas 13,16)

To eksempler på hvordan folk er bundet: av religiøse tradisjoner, lover og regler og av Satan.

Det er sikkert mange av oss som husker hvordan det var å være bundet av religiøse regler: kvinner skulle ikke gå med bukser, for det er mannsplagg! Å sminke seg var uverdig for en kristen! Alle kvinner skulle ha langt hår, osv, osv. Kanskje noen fremdeles lever i en slik trelldom? Paulus tok et oppgjør med religiøse tradisjoner: "Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus" (Kol. 2,8, min utheving). Paulus sier at vi ikke skal bli fanget av menneskers tradisjoner, for de er ikke etter Kristus. Mange kristne er så indoktrinert med religiøse tradisjoner, regler og holdninger at de ikke ser og skjønner at det ikke er av Kristus. Kristus har kalt oss til frihet! Ikke frihet til å leve et utsvevende og syndig liv, men et liv fri for bånd og lenker som binder oss. At andre mennesker skal bestemme hvordan jeg skal gå kledd, hvilken hårfasong jeg skal ha eller om jeg sminker meg eller ikke, er ikke fra Gud, men fra kjødet. Jeg går så langt at jeg kaller det å herske over andre mennesker.

I eksemplet fra Lukas 13 sier Jesus at kvinnen som kom til ham for å bli helbredet, hadde vært bundet av Satan i atten år. Er all sykdom forårsaket av at Satan binder folk? Jeg tror ikke det er riktig å gå så langt, men at Satan er opphavet til all sykdom, er bibelen klar på. Det var ingen sykdom i Edens hage og det blir ingen sykdom i himmelen. Og Jesus helbredet alle som kom til ham for å bli helbredet. Hvis det ikke var Guds vilje å helbrede mennesker, hvorfor gjorde Jesus det da? Jeg tror at sykdom er et resultat av at Satan fikk herredømme over menneskene da Adam syndet, men at Jesus har gitt oss helbredelse "ved hans sår". Og alle som har vært eller er syke, vet at det er å være bundet.

Hva er Guds svar til sine barn som er bundet?

"Herren løser de bundne" (Salme 146,7b) Det står ikke hvilken form for bundethet han løser fra, og derfor kan vi med frimodighet proklamere at Herren løser ALLE de bundne fra ALT de er bundet til. Det var jo derfor Jesus kom: "Herrens Ånd er over meg," sa han, "for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren. ... I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres." (Lukas 4,18-21).

Jesus kom for å forkynne frihet, ikke bundethet. Han kom for å forkynne helse, ikke sykdom. Han kom for å forkynne tilgivelse, ikke syndeskyld. Og Peter oppsummerer det så flott i 1. Peter 1,18-19: "For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam." Det er Jesu blod som setter meg fri. Sølv og gull mister sin verdi, og ingen kan kjøpe seg ut av sykdom og skam. Men Jesu blod har allerede kjøpt oss fri. Det eneste vi trenger å gjøre er å ta imot det. Og ingen som kommer til ham vil han støte ut (Joh. 6,37).

Vil du bli fri? Kom til Jesus, da vel!

Hvordan bli salig?

"Den som akter på ordet, skal finne lykke. Og den som setter sin lit til Herren, er salig." (Ordspr. 16,20)
I dag stopper jeg opp ved ordet SALIG. Salig - hva er det?
I The Amplified Bible står det: "He who deals wisely and heeds (God's) word and counsel shall find good, and whoever leans on, trusts in, and is confident in the Lord - happy, blessed and fortunate is he." (Min utheving). Her er "salig" beskrevet som "lykkelig, velsignet og heldig". Hvem ønsker ikke å være lykkelig, velsignet og heldig? Alle!
Men spørsmålet er hvordan jeg blir salig. Hvordan kommer jeg inn i denne gode tilstand? Som alltid gir bibelen direkte og klart svar på spørsmålet: Ved å sette sin lit til Herren! Å sette sin lit til betyr å stole på, regne med og anse som sikkert. Og når jeg setter Guds ord foran alt annet, når jeg regner Guds ord som det viktigste og riktigste for meg, da sier Gud at jeg er salig. Men jeg må ikke gjøre som personen i Jakobs brev, som tviler. "Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veien." (Jakob 1,6-8).
Mange kristne har problemer med å forstå og akseptere dette som Jakob skriver her. De tenker at det som står her er å fordømme dem dersom de ikke "kan" tro. Men det er ikke det Jakob ønsker å få fram. Jeg tenker at det Jakob sier er en oppmuntring til meg om å gå videre i tro. Kanskje jeg ikke har oppnådd det jeg ber om enda, kanskje jeg føler at jeg ikke kommer videre. Da er det godt at Gud ikke lar meg være der i min skrøpelige situasjon, men hjelper meg å komme videre. Hvis jeg avskriver Gud i situasjoner hvor jeg enda ikke har sett synlige resultater på min bønn og min tro, gir dette skriftstedet meg oppmuntring til å gå dypere inn i ordet og søke Gud enda mer. Og hvordan kommer troen? Den kommer av å høre (og lese) Guds ord. (Rom 10,17). Og da er vi tilbake til utgangspunktet: Hvis jeg akter på ordet, skal jeg finne lykke. Hvis jeg setter min lit til Herren, er jeg salig.
Og dersom jeg synes at dette er vanskelig, kan jeg si som faren som ønsket at Jesus skulle helbrede sønnen hans: Herre, jeg tror, hjelp min vantro! Og Jesus vil mer enn gjerne hjelpe oss, men det skjer gjennom ORDET, aldri utenom det.
Og dersom jeg setter min lit til, stoler på, regner med og anser Guds ord som sikkert, er jeg lykkelig, velsignet og heldig.