Kast det fra deg!

Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere (1 Peter 5,7).
Hva tenker du på når jeg sier "kaste"? Jeg ser for meg en øvelse vi gjorde på folkeskolen: kaste ball, stor og liten. Jeg var ikke noe særlig god i gym, og kasting var noe av det verste jeg visste. Jeg fikk aldri ballen til å gå særlig langt. Men når jeg kastet ballen, gikk den i hvert fall ut av hånda mi og landet et stykke fra meg borte på gresset.
I dag sier Jesus til deg og meg at vi skal kaste noe. Hva skal vi kaste? Bekymringene våre! Det er ikke så nøye hvor god du er til å kaste, det som er viktig, er at du får bekymringene dine bort fra deg.
Så lenge jeg holdt fast i ballen, var det ikke noe kast. Men idet jeg lot ballen gå fra hånda mi, var jeg kvitt den, for å si det sånn. Og på samme måte er det med bekymringer. Så lenge jeg beholder dem, er de hos meg. Men til forskjell fra en ball eller andre fysiske ting vi kan kaste fra oss, er bekymringer usynlige, immaterielle "ting" som vi må kaste fra oss på en annen måte enn materielle, fysiske ting.
For å kaste fra meg en bekymring, må jeg gi slipp på den i tankene mine. Jeg må "la den fare". Jeg har funnet ut at den beste måten å gjøre det på er å

1. bestemme meg for at jeg ikke vil bekymre meg mer
2. finne noe annet å fylle tankene mine med; et bibelvers som taler inn i den situasjonen jeg var bekymret for er bra
3. ikke tillate bekymringstanken å komme tilbake, men holde fast på bestemmelsen og på Guds Ord.

Er det noe du er bekymret for i dag? Vit at uansett hvor mye du bekymrer deg, så hjelper det ikke en tidel av en millimeter på situasjonen du eller andre er i. Legg situasjonen og det eller de du er bekymret for i Herrens hender, og fyll deg med Guds gode Ord. La Hans løfter bli det som opptar deg.
Og slik skal mitt ord være, det som går ut av min munn. Det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og ha framgang med alt som jeg sender det til (Jesaja 55,11).

Livet er urettferdig, men Gud er god!

Har du noen gang opplevd at du blir urettferdig behandlet eller at det skjer noe i livet ditt som oppleves som urettferdig? Det kan være at du får en sykdom, at noen i din nære familie dør eller at du mister jobben eller blir snakket stygt om uten grunn.
Jeg regner med at vi alle har opplevd ett eller annet i livet som oppleves som urettferdig. Men spørsmålet i dag er: Hva gjør jeg med det som oppleves urettferdig? Hvordan takler jeg urettferdigheter i livet mitt?
Som du ser av overskriften, har jeg ikke tenkt å la deg være der i nederlaget, men jeg vil vise deg at måten du takler urettferdighet på er utslagsgivende for hvilket liv du får! Sterke ord? Ja, men sanne.
Det finnes mange eksempler i Bibelen på mennesker som ble urettferdig behandlet, men som taklet urettferdighetene på en positiv måte. Jeg kan nevne Abraham, Josef (Jakobs sønn), Josef (Marias mann), Paulus og Silas og Jesus.
La oss se på Josef, Jakobs sønn. Han var nest yngst av 12 brødre, og den som faren hadde mest kjær. "Israel hadde Josef kjær framfor alle sine sønner, fordi han var hans alderdoms sønn"(1 Mos 37,3). Du kan lese om ham i 1. Mosebok kapittel 37 og utover.

Josef opplevde (minst) tre store urettferdigheter som ble begått mot ham:

1. Brødrene hans solgte ham som slave til Egypt. (Se 1. Mos 37,28 osv.)
2. Han ble beskyldt for å ville voldta Potifars hustru, enda han var uskyldig (se 1. Mos. 39,7 osv.)
3. Munnskjenken glemte å tale om ham etter at han var sluppet fri fra fengsel (se 1. Mos. 40,23).

Tre store urettferdigheter ble begått mot Josef, og han hadde all mulig grunn til å bli sur, fornærmet og bitter. Men gjennom alt dette holdt han ut i 13 år (fra han var 17 til han var 30), og ble verdsatt av sine overordnede. Han viste ved sitt liv at han tilga og vandret i ydmykhet overfor Gud og mennesker. Og etter 13 år ble han forfremmet til nestkommanderende i Egypt, kun Potifar var over ham i rang.
Livet var urettferdig for Josef i mange år, og han hadde mange anledninger til å la urettferdigheten ta overhånd, men han holdt fast på Guds godhet og han valgte å gjøre det rette på tross av omstendighetene.
Hva kan dette lære oss? At vi kan gjøre det samme. Uansett hva som skjer, om det ser aldri så vanskelig og urettferdig ut, så er Gud god. Dersom vi velger å forholde oss ydmyke og velger kjærlighetens vei, vil Gud gjenopprette oss og gi oss Sin glede og Sin fred.
Det er min oppmuntring til deg i dag: Livet er urettferdig, men GUD ER GOD!

Guds herlighet - min herlighet!?

"Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett" (Joh17,22).
Gud er herlig! Hans herlighet overgår alt jeg kan tenke meg på jorden. Det er lett å bli mismodig når vi sammenlikner oss med det himmelske og kun har det jordiske å sammenlikne med.
Men se hva som står i skriftstedet over. Jeg ser en rekkefølge her som gjør meg glad: Guds herlighet -> Jesu herlighet -> min herlighet. Skriftstedet over sier at Gud har gitt Sin herlighet til Jesus, som igjen har gitt den samme herligheten til "dem", det er deg og meg, vi som tar imot og tror. Herlig? Ja!
Men hvordan skal jeg kunne tro at Jesus har gitt meg Guds herlighet? Jeg husker en sang med dette koret:

Når jeg ser på meg selv,
får jeg ingen ro.
Men når jeg ser på Jesus
begynner jeg å tro.

Hemmeligheten er å ikke se på seg selv, men se på Jesus. Han er grunnen til at jeg kan få ta imot Guds herlighet. Og hvorfor skal du og jeg ha Guds herlighet? For at vi skal være ett! Du og jeg skal være ett med Gud og med hverandre.
Hva er Gud? Han er kjærlighet. Hans herlighet er basert på Hans kjærlighet. Hva betyr det for deg og meg? Det betyr at dersom jeg ønsker å ta imot Guds herlighet, som Han har gitt meg i Jesus, må jeg også bli fylt av Guds kjærlighet. Det går ikke an å leve i Guds herlighet og være ett med Gud og mennesker, hvis vi ikke har kjærlighet.
Hva er og gjør kjærligheten? Hvilke karaktertrekk skulle vi kjenne igjen i en som er fylt med Guds kjærllighet?
"Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp. Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet. Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten faller aldri bort" (1 Kor 13,4-8).
Evangeliet er Ordet om Guds kjærlighet til menneskene, det er Ordet om hvordan Han kom for å frelse, redde og sette oss fri fra ondskapens makt. Og dersom vi lar oss fylle av Guds kjærlighet og Hans herlighet, blir vi ett med Ham og med hverandre.
La det være en inspirasjon og en oppmuntring til deg i dag: Du har Guds herlighet gjennom Jesus Kristus!