Hele Skriften er nyttig

Hvis du er som meg, har du en egen evne til å plukke ut de skriftstedene i Bibelen som du liker. Hvis jeg er syk, leter jeg etter skriftsteder som sier noe om at Gud helbreder sykdom. Hvis jeg er nedfor, finner jeg skriftsteder som sier noe om at Gud gir meg glede i hjertet, osv, osv. Og det er ikke noe galt i det, hvis vi også gir rom for resten av Ordet.
Vi kan lett komme til å velge ut de skriftstedene som "passer oss", og overse de som ikke "passer". Og da kan vi lett miste noe av det Gud vil si oss gjennom Sitt Ord.
I 2. Timoteus 3,16 står det noen kloke ord som vi bør ta vare på:
"Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet." (Min utheving).
Hele Skriften står det. Det betyr hele Bibelen. Hva er den nyttig til? Å gi meg ord til helse og trøst? Ja, absolutt, men den gir også ord til lærdom, overbevisning, rettledning og opptuktelse. Au da! Opptuktelse? Det høres ikke så hyggelig ut! Nei, ikke hyggelig, kanskje, men nødvendig. Er det noe vi trenger for å komme videre i vårt kristenliv, er det opptuktelse, dvs. oppdragelse eller irettesettelse, om du vil.
I vår selvopptatte tid er det mange som tror at de kan leve som de vil, bare de har Jesus med "på slepet". Og, ja - Guds nåde er stor, og Hans kjærlighet rekker langt, men er spørsmålet hvor langt unna Jesus jeg kan leve for å fremdeles kalle meg en kristen, eller er spørsmålet hvor nær Jesus jeg kan komme og hvor mye Han kan fylle meg med Seg Selv og hvor mye av mitt eget jeg er villig til å gi slipp på?
Jeg tror det siste er et mye mer velsignet, rikt og givende liv enn å leve for seg selv i ytterkanten av Guds vilje. Og Guds Ord er middelet (sammen med Den Hellige Ånd) som gjør Ordet levende for meg, og overbeviser meg om synd, rettferdighet og dom.
Slipp Ordet til denne julehøytiden. Bruk ekstra tid på å la Ordet synke ned i deg og gjøre sin virkning. Les det, hør det og kjenn at Ordet er nyttig til lærdom, overbevisning, rettledning og opptukelse.

Frykt ikke!

Frykt er en av vår tids største svøper. Frykt holder nede, frykt binder og frykt lammer. I evangeliene ser vi mange eksempler på at Jesus gikk imot frykt i menneskers liv. "Frykt ikke" var gjennomgangstonen i Hans møte med mennesker og også i Gud's møte med mennesker. Se bare på disse få skriftstedene hvor Gud befaler oss å ikke frykte:
Frykt da ikke for dem! For ingen ting er tildekket som ikke skal bli åpenbaret, og intet er skjult som ikke skal bli kjent. (Matt.10,26)
Frykt derfor ikke, dere er mer verd enn mange spurver. (Matt10,31
Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede. (Matt.28,5)
Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! For din bønn er hørt. Din hustru, Elisabet, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. (Luk.1,13)
Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. (Luk.1,30)
Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede - en glede for alt folket. (Luk.2,10)
Frykt kan og skal byttes med glede, som vi ser i det siste Skriftstedet. Tenk deg for en forskjell - i stedet for frykt kan jeg føle glede. I stedet for uro, rastløshet og redsel (som alle er ingredienser i frykt), kan jeg føle Guds fred og glede. Det er bl.a. hva Jesus kom for å gi oss - fred og glede.
Jeg avslutter med noen herlige ord i Joel 2,21-23: "Frykt ikke, du åkerjord! Fryd deg og vær glad! For store ting har Herren gjort. Frykt ikke, dere markens dyr! For beitene i ødemarken grønnes. Trærne bærer frukt , fikentreet og vintreet gir av sin rikdom. Og dere, Sions barn, fryd og gled dere i Herren deres Gud! For han gir dere læreren til rettferdighet, og så sender han regn ned til dere, tidligregn og senregn, som før".

Etter mørke kommer lys

"Det lir med natten, det stunder til dag. La oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iføre oss lysets våpen. ... Men ikle dere Herren Jesus Kristus" (Rom. 13,12+14).
Er det ikke godt å vite at mørket ALLTID må vike for lyset? Etter natt kommer dag, etter vinter kommer vår og sommer og etter en prøvelse kommer alltid en utfrielse.
Juletiden er en vanskelig tid for mange. Kanskje det har hendt noe vondt i året som gikk? Eller kanskje du ikke har noen å feire høytiden sammen med? Eller du har vonde minner fra tidligere julefeiringer, og disse blir sterkere og mer påtrengende i julen?
Uansett hvordan situasjonen er, så skal du vite at natten er snart slutt, det blir snart dag!
Hvordan kan jeg være så sikker på det? Fordi jeg har lest i Boken, og den sier mye om å være i mørke, men ikke bli der. Den sier at lyset har seiret over mørke, og at i Jesus Kristus er det lys. Like sikkert som at dag følger natt, like sikkert er det at den som tar sin tilflukt i Jesus Kristus kommer ut av mørket og ser lys.
Å ta sin tilflukt i Jesus Kristus er som å ta på seg et plagg eller iføre oss lysets våpen, som det står i skriftstedet over. En annen måte å si det på er å ikle seg Herren Jesus Kristus. Jesus kom for å sette mennesker fri fra mørkets gjerninger, og i Ham er det LYS, fordi Han ER LYSET.
Føler du deg mørk til sinns og nedtrykt i dag? Ta på deg Kristus! Les i Bibelen, tenk deg at du er med Jesus når Han går rundt og gjør godt og helbreder alle som er overveldet av djevelen, fordi Gud er med ham (se Apg.10,38). Tenk deg at du er en av dem Han gjør godt mot og helbreder. Ta imot det Han gjorde da, for det er det samme som Han gjør i dag! Han forandrer seg aldri, men Han er den samme i går, i dag og til evig tid (Hebr. 13,8).
Ikke se deg blind på mørket, det fører bare til mer mørke. Se på Jesus, Han fordriver mørket og bringer lys! La Hans lys skinne for deg denne julehøytiden.

Har ord noen betydning - del 3.

Vi fortsetter med historien i Markus 11, hvor Jesus talte til et tre og treet døde. Disiplene forsto ikke hvordan dette kunne skje, og Jesus forklarte situasjonen for dem. Og det Han forklarte, gjaldt ikke bare for disiplene der og da, men også for oss her og nå.
Her er hva Jesus sa om situasjonen med treet som døde:
"Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud! Sannelig sier jeg dere at den som sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! - og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, for ham skal det skje. Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere får det, så skal det bli gitt dere" (vv.22-24, mine uthevinger).
Ut fra det siste verset, ser vi at det Jesus egentlig snakket om her, var bønn. Ordet derfor viser til det som står foran. Og hva står det foran? Det står at vi skal TALE til fjellet, og det skal bli borte! Det står ikke at vi skal be Gud fjerne fjellet, det står ikke at vi skal be fjellet flytte seg. Det står at vi skal SI til fjellet ... Og så skal vi tro at det vi SIER skal skje.
Hvis dette er en bønn (og det er det!), betyr det at min tradisjonelle oppfatning av hva bønn er, må endres radikalt. Mange kristne tror at bønn er å be Gud gjøre mange ting, og så legger de til: Hvis det er Din vilje.
Men det er ikke det Jesus sa vi skulle gjøre. Han sa vi skulle TALE SLUTTRESULTATET. Hvis det er et fjell i livet ditt, og du ønsker at det fjellet skal forsvinne, ikke be Gud fjerne fjellet, men TAL TIL FJELLET, KOMMANDER FJELLET Å BLI BORTE! Det er Jesu oppskrift, det er slik Jesus "ba". Han talte sluttresultatet, det endelige resultatet Han ønsket å se.
Hva med å be "hvis det er Din vilje"? Når vi ikke vet hva som er Guds vilje, kan vi naturligvis be om at Hans vilje må skje. Men dersom du f.eks. er syk og ønsker å bli helbredet, VET du hva Hans vilje er. Det er at du skal bli frisk. "Ved Jesu sår har vi legedom" (1.Pet.2,24). Jesus "... gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen..." (Apg.10,38). Når vi kjenner til hva Ordet sier om en situasjon, og vi ønsker å se Ordet oppfylt i vår situasjon, skal vi gjøre som Jesus gjorde og som Han sa at disiplene skulle gjøre: Vi skal TALE sluttresultatet i tro til Gud.
Har ordene vi sier noen betydning? Ja, mer enn vi kan tenke oss. Ordene våre styrer livet vårt og bestemmer retningen vi tar i livet. Det er ikke for ikke noe at Jesus sa at vi skal vokte munnen vår. "For efter dine ord skal du kjennes rettferdig, og efter dine ord skal du fordømmes", sa Han i Matteus 12,37. Ikke etter våre gjerninger, men etter våre ord skal vi enten bli kjent rettferdig eller fordømt.
Vi avslutter disse innleggene om betydningen av ordene våre med ordene i Salme 141,3: "Herre, sett vakt for min munn, vokt mine leppers dør!"

Har ord noen betydning - del 2.

I forrige innlegg så vi på hvordan ordene vi bruker virker inn på livet vårt. I dette innlegget skal vi se på hvordan Jesus brukte ord.
Vi skal se på situasjonen som er omtalt i Markus 11. Jesus og disiplene gikk fra Jerusalem til Betania, og på veien ble Jesus sulten. Han så et fikentre med blader, men ikke noe frukt. I vers 14 står det: "Da tok han til orde og sa til det (treet): Aldri i evighet skal noen mer ete frukt av deg! Og hans disipler hørte dette".
Har du noen gang snakket til et tre, eller en ting, for den saks skyld? Det har jeg. Jeg har stått sint og irritert ved en bil som ikke ville starte, og sagt: "Din idiotiske bil, hvorfor starter du ikke", eller sagt høyt inn i et kjøkkenskap: "Hvor er du, din dumme kjele?"
Du kjenner deg kanskje igjen? Vi snakker til ting og situasjoner hele tiden uten å tenke over det. Men her var det Jesus som snakket til et tre, og siden det står at disiplene Hans hørte det, var det sikkert en litt spesiell situasjon. Det var nok ikke så vanlig at Jesus snakket til trær. (Selv om han tidligere hadde snakket til stormer).
Men så er spørsmålet, hva førte denne snakkingen til? Skjedde det noe med treet?
Vi ser resultatet i vers 20: "Tidlig om morgenen gikk de forbi fikentreet, og da så de at det var visnet fra roten av." Oi! Fra den ene dagen til den andre visnet treet, ikke bare bladene og ytterste delen av greinene, men hele treet, fra roten av!
Peter (og sikkert også de andre disiplene) ble veldig forbauset og sa: "Se, fikentreet som du forbannet, er visnet!" (v.21). Her må vi se på et par ting. For det første hadde treet visnet. Hvorfor? Fordi Jesus talte ORD til treet. Han sa at ingen heretter skulle ete frukt av det. Det betyr at Jesu Ord hadde makt i seg til å ta livet av treet. Husker du ett av skriftstedene fra forrige innlegg? Død og liv er i tungens vold. Jesu Ord forårsaket treets død!
Men det er også en annen viktig ting å legge merke til her. Peter sa: Fikentreet som du forbannet,  er visnet. Bannet Jesus? Nei, ikke på den måten vi tenker på banning. Men ordene Han sa innebær en forbannelse over treet.
Det er viktig at vi tenker over at også våre ord kan innebære en forbannelse. Hvis vi sier: Dette går aldri bra, er det å tale forbannelse over situasjonen. Hvis vi sier: Jeg kommer til å dø av kreft før jeg blir femti år, akkurat som min far, er det å tale en forbannelse. Og vi kan tale forbannelser over andre, tenk bare på hvor mange foreldre som taler forbannelser over sine barn. De sier kanskje: Det er nok for vanskelig for deg, du er ikke god nok til å klare det ..., eller søsteren din er flinkere enn deg. Hun kommer til å nå langt i livet.
Ved å uttale slike ting over våre barn, taler vi forbannelser over dem, og i forbannelsene er det død. Kanskje ikke fysisk død, som fikentreet opplevde, men mental død. Ord kan gjøre oss mismodige, trøstesløse og nedtrykte, og det er hva jeg mener med mental død.
Vi har sett at Jesus brukte ord som innebar at treet døde. I neste innlegg skal vi se på hva Han sa til disiplene (og til oss) om hvordan vi kan bruke ord for å oppnå resultater.

Har ord noen betydning?

Ord, ord, ord. Vi omgir oss med ord, og vi hører ord hele tiden. Men hvor viktige er ordene vi sier? Har det noen betydning hva vi slipper ut av munnen vår?
Bibelen har mye å si om mange ting, og den har også mye å si om ord. Se bare på disse skriftstedene:

1. "Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt",
2. "Den som varer sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler", og
3. "For som han tenker i sin sjel, så er han (Ordspr. 18,32; 21,23 og 23,7).

La oss se litt nøyere på dem.

1. Med tungen bestemmer vi liv eller død. Det er nesten utrolig at ordene våre kan ha så stor makt. Vi setter kursen for vårt liv ved ordene vi sier. Gode og oppbyggelige ord gir liv, mens negative ord fører til død. Det står også at tungen gir frukt. Og Jesus snakket mye om frukt, bl.a. at et godt tre gir god frukt, og et dårlig tre gir dårlig frukt. "For det er ikke noget godt tre som bærer dårlig frukt, og heller ikke noget dårlig tre som bærer god frukt" (Luk.6,43). For at ordene våre skal være god frukt, må treet, dvs. du og jeg være som et godt tre. Og gode trær blir gode ved å stå i god jord, få god næring og lys og varme. Jesus er vår gode jord, gode næring, vårt lys og vår varme. Kun ved å holde oss nær til Ham og fylle oss med Hans Ord, blir vi lik et godt tre, og vi bærer god frukt.
2. Trengsler. Vi har alle opplevd dem. Noen ganger føler jeg at jeg er trengt opp i et hjørne, og at trengsler og vanskeligheter vil ta overhånd. Men da er det godt å vite at det er en vei ut av trengslene. Den veien heter tale Guds Ord. Når jeg kjenner at det blir så mye trengsler at jeg nesten ikke får puste, bruker jeg viljen min og taler Guds Ord. Jeg snakker ut skriftsteder som går imot den eller de situasjonene som er vanskelige, og jeg kjenner at Ordet ut av min munn fyller meg med kraft og tro. Freden kommer, gleden kommer, og det er seier.
3. Tankene våre. Tankene kan virkelig være som torturredskap. De kan kverne rundt i hodet dag og natt og holde oss våkne om natta og bekymret om dagen. Hva kan jeg gjøre med det? Er det noen vei ut? Ja, (naturligvis, holdt jeg på å si), det er en vei ut, og veien heter Guds Ord. Bibelen sier at vi kan ta tankene til fange under lydigheten mot Kristus. (Se 2. Kor. 10,3-5). Og i Fil. 4,8 står det hva vi skal tenke på: alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd! Det skal vi tenke på, det skal vi fylle oss med, da vil livet vårt følge etter, og vi vil få Guds fred.

Så til spørsmålet i overskriften: Har ord noen betydning? Ja, som vi har sett, ordene våre har betydning for liv og død, for å komme ut av trengsler og for tankene våre.
I neste innlegg skal vi se på hva Jesus konkret sa om å bruke ord.

Hold ut til slutt!

Det er mange mennesker som har "vært innom" kristendommen. De ble kanskje frelst i sin ungdom, var med i kor, ungdomsforening eller annen aktivitet i menighetssammenheng. Men i voksen alder har interessen for andre ting blitt større og forholdet til Jesus har bleknet. Verdens ting ble så mye mere interessante enn det som har med Gud å gjøre. Venner, familie og kanskje ektefelle har ingen interesse for Jesus, og det blir vanskelig å stå med Ham.
Det står i 2. Kor. 4,4 at "... denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde." Jeg tror at mange lar seg forblinde av det "verden" har å by på, som det står i 1. Joh. 2,16: "For alt det som er i verden, kjødets lyst og øinenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden.
Kjødets lyst, dvs. det JEG vil ha, det følelsene vil ha og det den onde natur vil ha, har fått overtaket. Det er så mye lettere å følge lystene enn Gud, og så lar vi oss friste av det vi føler, ser og har lyst på.
Men sånn behøver det ikke være. Jesus kom for å sette oss fri fra oss selv og fra djevelens snarer. Og han "... skal grunnfeste dere inntil enden, for at dere kan være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag (1 Kor.1,8).  Grunnfeste oss! Være ulastelige! Det er Jesu oppdrag og gjerning for oss. Og når vi lar Hans Ord få plass i oss, når vi slipper Ham til i våre liv og VELGER å stå med Gud, da blir det seier. "Og den som seirer og holder fast på Mine gjerninger inntil enden, ham vil Jeg gi makt over folkeslagene" (Åp.2,26). Å seire er å holde fast på Jesu gjerninger inntil enden. Et gammelt ordtak sier at godt begynt er halvt fullendt. Det er noe sant i det. Men en halv fullendelse er ikke nok, vi må holde fast inntil enden. Ikke gi opp, ikke kast inn årene. Vi har en fiende som går omkring og forsøker å sluke oss, som det står i 1. Peter 5,8: "Vær edrue, våk! Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan opsluke".
Han går omkring som en brølende løve, men han er ikke en brølende løve. Løven er "... løven av Juda stamme, Davids rotskudd" (Åp.5,5). Jesus er den egentlige løven, og mot Ham mister motstanderen all kraft. Han har ikke noe kraft i ditt liv hvis ikke du gir ham kraft.
Hold ut til enden! Det høres ut som en krigserklæring, og det er det. Men vi vet at seieren er vunnet, og vi skal gå inn i ferdiglagte gjerninger. Det eneste vi trenger å gjøre er å gå inn og holde fast. Resten harJesus tatt seg av.

Lavt Ordnivå, lavt trosnivå

Er du en av mange kristne som sliter med troen? Synes du det er vanskelig å tro Gud for Hans løfter? Skulle du ønske du hadde tro som kunne "flytte fjell"?
Ikke fortvil, du kan få en slik tro. Jesus er troens opphavsmann og fullender står det i Hebreerne 12,2: "Så la oss derfor ... legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender" (vv. 1-2).
Tro er ikke ditt og mitt påfunn, det var ikke du og jeg som oppfant troen og som ville at vi skulle tro. Troen er helt og fullt Guds påfunn, og det Han har satt igang, vil Han også fullføre. Det svake punktet i denne og alle andre sammenhenger som har med Gud å gjøre, er ikke Gud, men deg og meg. Jeg har det avgjørende ordet når det gjelder hvor stor eller liten min tro skal være.
Se hva Jesus sa til disiplene i Markus 11,22-24: "Da mintes Peter hva Jesus hadde sagt, og sa til ham: Rabbi! Se, fikentreet som du forbannet, er visnet! Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud! Sannelig sier jeg dere at den som sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! - og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, for ham skal det skje. Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere får det, så skal det bli gitt dere" (Mark 11,21-24, min utheving).
Jesus sa: Ha tro til Gud! Hvis vi tror og ikke tviler, skal vi få det vi ber om.
"Men tvilen kommer så lett," sier du kanskje. Ja, tvilen kommer, men det hjelper å se på den som en fiende (og det er den; tvilen kommer fra Satan, og han er vår fiende). Og som Jesus overvant fienden med Guds Ord da Han ble fristet i ørkenen, kan vi vinne over tvilen med Guds Ord når vi blir prøvet på vår tro.
Hvordan kommer troen? "Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord" (Rom10,17). Troen kommer av Guds Ord. Og da ser jeg en likning: lavt Ordnivå = lavt trosnivå = ubesvarte bønner. Høyt Ordnivå = høyt trosnivå = besvarte bønner. Hvor mye Ord vi tar inn (ved å lese eller høre Guds Ord), avgjør hvor stor troen min er. Det er jeg som bestemmer mitt trosnivå.
"Men det tar tid," sier du kanskje. Ja, det tar tid, men du har 24 timer i døgnet som alle andre, og spørsmålet er hvordan du bruker de 24 timene. Hvis det å få stor tro betyr noe for oss og er viktig for oss, vil vi bruke noe av tiden vi har til å studere Guds Ord. Troen kommer ikke av seg selv. Troen kommer av å høre Guds Ord. Det er en god vane å begynne dagen med å lese Guds Ord. Men hvis det er vanskelig å få til, sett av en bestemt tid utover dagen eller kvelden som er avsatt til å lese Bibelen. Etter hvert som du leser og studerer Guds Ord, vil du oppleve at ditt trosnivå stiger i takt med ditt Ordnivå.
La ikke tiden gå fra deg og bare ønske at du har stor tro, bruk tiden til å få stor tro - ved å lese Guds Ord.