Har ord noen betydning - del 2.

I forrige innlegg så vi på hvordan ordene vi bruker virker inn på livet vårt. I dette innlegget skal vi se på hvordan Jesus brukte ord.
Vi skal se på situasjonen som er omtalt i Markus 11. Jesus og disiplene gikk fra Jerusalem til Betania, og på veien ble Jesus sulten. Han så et fikentre med blader, men ikke noe frukt. I vers 14 står det: "Da tok han til orde og sa til det (treet): Aldri i evighet skal noen mer ete frukt av deg! Og hans disipler hørte dette".
Har du noen gang snakket til et tre, eller en ting, for den saks skyld? Det har jeg. Jeg har stått sint og irritert ved en bil som ikke ville starte, og sagt: "Din idiotiske bil, hvorfor starter du ikke", eller sagt høyt inn i et kjøkkenskap: "Hvor er du, din dumme kjele?"
Du kjenner deg kanskje igjen? Vi snakker til ting og situasjoner hele tiden uten å tenke over det. Men her var det Jesus som snakket til et tre, og siden det står at disiplene Hans hørte det, var det sikkert en litt spesiell situasjon. Det var nok ikke så vanlig at Jesus snakket til trær. (Selv om han tidligere hadde snakket til stormer).
Men så er spørsmålet, hva førte denne snakkingen til? Skjedde det noe med treet?
Vi ser resultatet i vers 20: "Tidlig om morgenen gikk de forbi fikentreet, og da så de at det var visnet fra roten av." Oi! Fra den ene dagen til den andre visnet treet, ikke bare bladene og ytterste delen av greinene, men hele treet, fra roten av!
Peter (og sikkert også de andre disiplene) ble veldig forbauset og sa: "Se, fikentreet som du forbannet, er visnet!" (v.21). Her må vi se på et par ting. For det første hadde treet visnet. Hvorfor? Fordi Jesus talte ORD til treet. Han sa at ingen heretter skulle ete frukt av det. Det betyr at Jesu Ord hadde makt i seg til å ta livet av treet. Husker du ett av skriftstedene fra forrige innlegg? Død og liv er i tungens vold. Jesu Ord forårsaket treets død!
Men det er også en annen viktig ting å legge merke til her. Peter sa: Fikentreet som du forbannet,  er visnet. Bannet Jesus? Nei, ikke på den måten vi tenker på banning. Men ordene Han sa innebær en forbannelse over treet.
Det er viktig at vi tenker over at også våre ord kan innebære en forbannelse. Hvis vi sier: Dette går aldri bra, er det å tale forbannelse over situasjonen. Hvis vi sier: Jeg kommer til å dø av kreft før jeg blir femti år, akkurat som min far, er det å tale en forbannelse. Og vi kan tale forbannelser over andre, tenk bare på hvor mange foreldre som taler forbannelser over sine barn. De sier kanskje: Det er nok for vanskelig for deg, du er ikke god nok til å klare det ..., eller søsteren din er flinkere enn deg. Hun kommer til å nå langt i livet.
Ved å uttale slike ting over våre barn, taler vi forbannelser over dem, og i forbannelsene er det død. Kanskje ikke fysisk død, som fikentreet opplevde, men mental død. Ord kan gjøre oss mismodige, trøstesløse og nedtrykte, og det er hva jeg mener med mental død.
Vi har sett at Jesus brukte ord som innebar at treet døde. I neste innlegg skal vi se på hva Han sa til disiplene (og til oss) om hvordan vi kan bruke ord for å oppnå resultater.