Det er merkelig hva en rask tur i godt vær kan gjøre med meg. Jeg satt hjemme og lurte på om jeg gadd å gå en tur i kveld. Følte meg litt deppa og sliten. Men tok meg i nakken og gikk ut.
Underveis følte jeg hvordan humøret ble bedre og kreftene kom tilbake. Kom til å tenke på den gode talen jeg hørte på møtet i menigheten min på søndag. Pastoren talte om å tørre å være svak, og at når jeg tør vise min svakhet, kommer Herren med sin styrke.
Hvor lett vi har for å skulle vise både Gud, våre medmennesker og oss selv at vi klarer alt selv. Vi er da selvstendige, vi behøver slett ikke hjelp fra noen, vi klarer oss veldig godt på egenhånd!!! Men slike tanker er stolthet, og "Gud står den stolte imot, men den ydmyke gir han nåde". (Jakob 4,6).
Hvis jeg sier at jeg klarer alt selv og ikke trenger hjelp, sier Gud: "Ok, det er greitt. Jeg skal ikke blande meg inn." Og hvis han hadde vært et menneske, hadde han fortsatt: "Så kan du se hvordan du får det!!!"). Men han er ikke et menneske, han er Gud, han er Livet, han er Kjærlighet, og han sier: "Men hvis du ombestemmer deg og ser at du trenger meg, så er jeg der. Jeg løfter deg opp, jeg bærer deg på mine hender, jeg beskytter deg og passer på deg. Men bare hvis du vil og bare hvis du lar meg få slippe til".
Så har jeg et valg. Jeg kan velge å stole på min egen styrke og leve i min egen kraft, eller jeg kan innrømme at jeg er svak og at jeg trenger Jesus og hans kraft. Og hans kraft fullendes i min svakhet! Når jeg gir meg og alt jeg er og har til Jesus, kan han la sin kraft virke i og gjennom meg. Da blir det herlig å leve. Da blir det herlig å være en kristen!
tirsdag 29. september 2009
tirsdag 22. september 2009
Frykt? Nei takk!
Når jeg er redd vil jeg stole på deg!
Gud har gitt oss mange herlige løfter i sitt ord. Ett av dem er at Han tar vare på oss, beskytter oss og omgir oss på alle kanter.
Jeg tror frykt er en av de mest utbredte "plagene" djevelen bruker mot oss. Det er mange kristne som frykter alt mulig. De er redde for sykdom, innbrudd, ulykker, at det skal skje noe vondt med familien, osv., osv.
Og bibelen sier ikke at vi ikke har lov å kjenne på frykt eller redsel. Men den har en "medisin" vi kan ta og som virker mot frykt. Den medisinen er å stole på Herren.
Hva betyr det å stole på Herren? Det betyr at jeg setter alt Han er opp mot det jeg frykter. Hvis jeg frykter sykdom, setter jeg min frykt opp mot Hans ord som sier at jeg har legedom ved Jesu sår. Hvis jeg frykter ulykke, setter jeg det opp mot den 91. salme som taler om at Herren beskytter meg under alle forhold. Enhver frykt har sitt motstykke i Guds ord, og Guds ord er alltid vinneren. Men seieren kommer ikke av seg selv, rekende på ei fjøl. Jeg må aktivt bruke ordet som et sverd og tale det mot situasjonen i Jesu navn. Og Han som er i meg er sterkere enn han som er i verden.
Frykt? Nei takk! Jeg tar ikke imot djevelens ødeleggende tanker. Jeg tar kun imot Guds ord og det setter meg fri fra syndens og dødens makt.
Halleluja! Må du og jeg ha en fryktløs og herlig dag med Herren i dag!
Gud har gitt oss mange herlige løfter i sitt ord. Ett av dem er at Han tar vare på oss, beskytter oss og omgir oss på alle kanter.
Jeg tror frykt er en av de mest utbredte "plagene" djevelen bruker mot oss. Det er mange kristne som frykter alt mulig. De er redde for sykdom, innbrudd, ulykker, at det skal skje noe vondt med familien, osv., osv.
Og bibelen sier ikke at vi ikke har lov å kjenne på frykt eller redsel. Men den har en "medisin" vi kan ta og som virker mot frykt. Den medisinen er å stole på Herren.
Hva betyr det å stole på Herren? Det betyr at jeg setter alt Han er opp mot det jeg frykter. Hvis jeg frykter sykdom, setter jeg min frykt opp mot Hans ord som sier at jeg har legedom ved Jesu sår. Hvis jeg frykter ulykke, setter jeg det opp mot den 91. salme som taler om at Herren beskytter meg under alle forhold. Enhver frykt har sitt motstykke i Guds ord, og Guds ord er alltid vinneren. Men seieren kommer ikke av seg selv, rekende på ei fjøl. Jeg må aktivt bruke ordet som et sverd og tale det mot situasjonen i Jesu navn. Og Han som er i meg er sterkere enn han som er i verden.
Frykt? Nei takk! Jeg tar ikke imot djevelens ødeleggende tanker. Jeg tar kun imot Guds ord og det setter meg fri fra syndens og dødens makt.
Halleluja! Må du og jeg ha en fryktløs og herlig dag med Herren i dag!
fredag 11. september 2009
I dag
Dette er dagen som Herren har gjort, la oss fryde oss og glede oss på den!
I dag er den dagen Herren har gitt oss. Det er så lett å glemme nuet og se enten bakover eller framover. Men Gud sier at Han har gitt oss I DAG. Hva skal vi gjøre med "i dag"? Vi skal glede oss og fryde oss over denne dagen.
Gårsdagen er forbi, morgendagen har ingen sett, men i dag hjelper Herren! I dag er Han nær, I dag er frelsens dag. I dag har jeg alt jeg trenger i Ham. I dag er Herren min hyrde, og jeg mangler ingen ting.
I dag! La oss fryde oss og glede oss over dagen i dag!
I dag er den dagen Herren har gitt oss. Det er så lett å glemme nuet og se enten bakover eller framover. Men Gud sier at Han har gitt oss I DAG. Hva skal vi gjøre med "i dag"? Vi skal glede oss og fryde oss over denne dagen.
Gårsdagen er forbi, morgendagen har ingen sett, men i dag hjelper Herren! I dag er Han nær, I dag er frelsens dag. I dag har jeg alt jeg trenger i Ham. I dag er Herren min hyrde, og jeg mangler ingen ting.
I dag! La oss fryde oss og glede oss over dagen i dag!
torsdag 3. september 2009
Å ikle seg Jesus
Jeg har "funnet" et litt underlig skriftsted i Romerne 13,14: "Men ikle dere Herren Jesu Kristus..."
Nei, det er ikke skrivefeil, i min bibel står det "Jesu Kristus", ikke "Jesus Kristus".
Det kan hende jeg begir meg ut på dypt teologisk vann med denne utleggingen, men jeg tar sjansen:
Jeg tenker at "Herren" er tittelen, "Jesu" er genitiv av Jesus, dvs. Jesus har noe, eller eier noe, og "Kristus" er det han eier. Og "Kristus" betyr "den salvede", eller salvelse.
Da blir det slik: "Men ikle dere salvelsen til sjefen som er Jesus.
Hvorfor skal vi gjøre det? For å leve rett. I verset over, vers 13 leser vi: "La oss ferdes sømmelig, som om dagen - ikke i svir og drikk, ikke i utukt og skamløshet, ikke i strid og misunnelse".
Og vers 14 begynner med "Men". "Men ikle dere ..."
"Men" betyr at det er en forbindelse mellom det som står før og det som står etter. Og før "men" er det ramset opp en del "usømmeligheter": svir og drikk, utukt og skamløshet, strid og misunnelse.
Og bibelen oppfordret oss til å legge disse tingene av. Men hvordan skal vi gjøre det? Ved å "ikle oss salvelsen til sjefen, Jesus".
Hvordan ikler vi oss salvelsen? Kanskje 1. Peter 5,5 kan hjelpe oss? "...Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre..." Eller Ordspr. 31,25: "Kraft og verdighet er hennes klær...".
Hvis kvinnen i Ordspråkene 31 kan kle seg i kraft og verdighet, og Peter oppfordrer leserne sine til å kle seg i ydmykhet, er det tydelig at vi kan kle oss i andre ting enn jakker og bukser. Også abstrakte og "usynlige" klær kan vi ta på oss. Men hvordan gjør vi det? Hvordan kler vi på oss salvelse, kraft, verdighet og ydmykhet?
På samme måte som vi kler på oss jakker og bukser. Vi ser hva vi har i skapet, bestemmer oss for hva vi skal velge, tar ut de aktuelle plaggene og tar dem på oss. På samme måte gjør vi med de usynlige klærne. Vi ser i skapet (bibelen) hva som er tilgjengelig, vi bestemmer oss for hva vi vil ta på oss i dag, og inviterer Jesus til å komme inn i livet vårt med det vi har bestemt at vi vil ha på oss eller det vi trenger i dag.
Hvis jeg er nedfor, vet jeg at "gleden i Herren er min styrke". Jeg tar på meg glede i tro og i bønn, og takker Jesus for at Han gir meg Sin glede. Hvis jeg er syk, vet jeg at "ved Hans sår har jeg fått legedom", og jeg tar på meg, eller tar imot Guds legedom. Hvis jeg lever i utukt, bekjenner jeg det for Jesus, og tar imot Hans salvelse til å leve rent for Ham. Hvis jeg lever i stridigheter, er jeg villig til å legge det av, og ber Jesus fylle meg med sin Ånd slik at jeg kan bli fri.
Vi kler på oss fysiske klær hver morgen. Ingen vil gå ut av huset uten å kle seg først. Men det er like viktig å kle seg i Herren Jesu Kristus. Det gir styrke for dagen.
Nei, det er ikke skrivefeil, i min bibel står det "Jesu Kristus", ikke "Jesus Kristus".
Det kan hende jeg begir meg ut på dypt teologisk vann med denne utleggingen, men jeg tar sjansen:
Jeg tenker at "Herren" er tittelen, "Jesu" er genitiv av Jesus, dvs. Jesus har noe, eller eier noe, og "Kristus" er det han eier. Og "Kristus" betyr "den salvede", eller salvelse.
Da blir det slik: "Men ikle dere salvelsen til sjefen som er Jesus.
Hvorfor skal vi gjøre det? For å leve rett. I verset over, vers 13 leser vi: "La oss ferdes sømmelig, som om dagen - ikke i svir og drikk, ikke i utukt og skamløshet, ikke i strid og misunnelse".
Og vers 14 begynner med "Men". "Men ikle dere ..."
"Men" betyr at det er en forbindelse mellom det som står før og det som står etter. Og før "men" er det ramset opp en del "usømmeligheter": svir og drikk, utukt og skamløshet, strid og misunnelse.
Og bibelen oppfordret oss til å legge disse tingene av. Men hvordan skal vi gjøre det? Ved å "ikle oss salvelsen til sjefen, Jesus".
Hvordan ikler vi oss salvelsen? Kanskje 1. Peter 5,5 kan hjelpe oss? "...Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre..." Eller Ordspr. 31,25: "Kraft og verdighet er hennes klær...".
Hvis kvinnen i Ordspråkene 31 kan kle seg i kraft og verdighet, og Peter oppfordrer leserne sine til å kle seg i ydmykhet, er det tydelig at vi kan kle oss i andre ting enn jakker og bukser. Også abstrakte og "usynlige" klær kan vi ta på oss. Men hvordan gjør vi det? Hvordan kler vi på oss salvelse, kraft, verdighet og ydmykhet?
På samme måte som vi kler på oss jakker og bukser. Vi ser hva vi har i skapet, bestemmer oss for hva vi skal velge, tar ut de aktuelle plaggene og tar dem på oss. På samme måte gjør vi med de usynlige klærne. Vi ser i skapet (bibelen) hva som er tilgjengelig, vi bestemmer oss for hva vi vil ta på oss i dag, og inviterer Jesus til å komme inn i livet vårt med det vi har bestemt at vi vil ha på oss eller det vi trenger i dag.
Hvis jeg er nedfor, vet jeg at "gleden i Herren er min styrke". Jeg tar på meg glede i tro og i bønn, og takker Jesus for at Han gir meg Sin glede. Hvis jeg er syk, vet jeg at "ved Hans sår har jeg fått legedom", og jeg tar på meg, eller tar imot Guds legedom. Hvis jeg lever i utukt, bekjenner jeg det for Jesus, og tar imot Hans salvelse til å leve rent for Ham. Hvis jeg lever i stridigheter, er jeg villig til å legge det av, og ber Jesus fylle meg med sin Ånd slik at jeg kan bli fri.
Vi kler på oss fysiske klær hver morgen. Ingen vil gå ut av huset uten å kle seg først. Men det er like viktig å kle seg i Herren Jesu Kristus. Det gir styrke for dagen.
tirsdag 1. september 2009
Herrens godhet
"Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn!" (Salme 103,1)
Skal ALT som er i meg love Herren? ALT? Ja, ifølge Salme 103 skal alt som er i meg love Herren.
Det er interessant å lese verset i den engelske oversettelsen. Der står det: "Bless the Lord, O my soul, and all that is within me, bless his holy name."
Jeg har lenge lurt på hvorfor det står "bless" på engelsk og "love" på norsk. Er "bless" (engelsk) og "love" (norsk) det samme?
I Rick Renner's "Sparkling Gems from the Greek", står det på side 962 at det greske ordet eulogia, som er brukt her, betyr å si gode eller positive ting. Det er det motsatte av kataraomai, som betyr å forbanne verbalt. Det betyr at "å love" og "to bless" egentlig betyr det samme, nemlig å snakke vel om.
Og så tilbake til salme 103. Min sjel skal love Herren, ja, alt som er i meg, dvs. hele meg, skal love hans hellige navn.
Hvorfor skal vi det? David oppgir 25 grunner for at vi skal love (eller snakke vel om) Herren:
Vi skal love Herren på grunn av
Skal ALT som er i meg love Herren? ALT? Ja, ifølge Salme 103 skal alt som er i meg love Herren.
Det er interessant å lese verset i den engelske oversettelsen. Der står det: "Bless the Lord, O my soul, and all that is within me, bless his holy name."
Jeg har lenge lurt på hvorfor det står "bless" på engelsk og "love" på norsk. Er "bless" (engelsk) og "love" (norsk) det samme?
I Rick Renner's "Sparkling Gems from the Greek", står det på side 962 at det greske ordet eulogia, som er brukt her, betyr å si gode eller positive ting. Det er det motsatte av kataraomai, som betyr å forbanne verbalt. Det betyr at "å love" og "to bless" egentlig betyr det samme, nemlig å snakke vel om.
Og så tilbake til salme 103. Min sjel skal love Herren, ja, alt som er i meg, dvs. hele meg, skal love hans hellige navn.
Hvorfor skal vi det? David oppgir 25 grunner for at vi skal love (eller snakke vel om) Herren:
Vi skal love Herren på grunn av
- alle hans velgjerninger
- han forlater alle mine misgjerninger
- han leger alle mine sykdommer
- han forløser mitt liv fra graven
- han kroner meg med miskunnhet
- han kroner meg med barnhjertighet
- han metter min sjel med det som godt er, og
- jeg blir ung igjen likesom ørnen
- han handler rettferdig
- han gir alle undertrykte rett
- han er barmhjertig
- han er nådig
- han er langmodig
- han er rik på miskunn
- han går ikke alltid i rette
- han gjemmer ikke på vrede for evig
- han gjør ikke med oss etter våre synder
- han gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger
- hans miskunn er mektig over oss som frykter ham
- han lar våre misgjerninger være langt fra oss
- han forbarmer seg over de som frykter ham
- hans miskunn er evig over dem som frykter ham
- hans rettferdighet når til barnebarn dersom vi holder hans pakt
- han har reist sin trone i himmelen
- hans kongerike hersker over alt
25 herlige grunner til å tale vel om Herren!
La oss derfor Love Herren! ... Min sjel, lov Herren!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
