Hans styrke - min svakhet

Det er merkelig hva en rask tur i godt vær kan gjøre med meg. Jeg satt hjemme og lurte på om jeg gadd å gå en tur i kveld. Følte meg litt deppa og sliten. Men tok meg i nakken og gikk ut.

Underveis følte jeg hvordan humøret ble bedre og kreftene kom tilbake. Kom til å tenke på den gode talen jeg hørte på møtet i menigheten min på søndag. Pastoren talte om å tørre å være svak, og at når jeg tør vise min svakhet, kommer Herren med sin styrke.

Hvor lett vi har for å skulle vise både Gud, våre medmennesker og oss selv at vi klarer alt selv. Vi er da selvstendige, vi behøver slett ikke hjelp fra noen, vi klarer oss veldig godt på egenhånd!!! Men slike tanker er stolthet, og "Gud står den stolte imot, men den ydmyke gir han nåde". (Jakob 4,6).

Hvis jeg sier at jeg klarer alt selv og ikke trenger hjelp, sier Gud: "Ok, det er greitt. Jeg skal ikke blande meg inn." Og hvis han hadde vært et menneske, hadde han fortsatt: "Så kan du se hvordan du får det!!!"). Men han er ikke et menneske, han er Gud, han er Livet, han er Kjærlighet, og han sier: "Men hvis du ombestemmer deg og ser at du trenger meg, så er jeg der. Jeg løfter deg opp, jeg bærer deg på mine hender, jeg beskytter deg og passer på deg. Men bare hvis du vil og bare hvis du lar meg få slippe til".

Så har jeg et valg. Jeg kan velge å stole på min egen styrke og leve i min egen kraft, eller jeg kan innrømme at jeg er svak og at jeg trenger Jesus og hans kraft. Og hans kraft fullendes i min svakhet! Når jeg gir meg og alt jeg er og har til Jesus, kan han la sin kraft virke i og gjennom meg. Da blir det herlig å leve. Da blir det herlig å være en kristen!