Senere er nå!

"I dag, om du hører Hans røst, da forherd ikke ditt hjerte" (Hebr. 3,7-8)
"Dette er dagen som Herren har gjort, la oss fryde oss og glede oss på den! (Salme 118,24).
Har du noen gang sagt: "Jeg skal gjøre det senere"? Og så utsatt det til neste dag - og til neste dag - og til neste dag - og ...?
Vi er sikkert ganske like der. Jeg har utsatt ting til "senere", og noen av de tingene jeg hadde tenkt å gjøre "senere", har jeg enda ikke gjort. Halvferdige håndarbeider er bare én av de tingene jeg skulle gjøre ferdig "senere".
Men jeg tenker at om et halvferdig håndarbeide lever lenger enn meg, betyr det ikke noe i den store sammenhengen. Verre er det med de store avgjørelsene i livet. Hva med avgjørelsen om at du vil bli en kristen? Hvor lenge vil du utsette den? Til "senere"? Det første skriftstedet over sier at om du hører Hans (Guds) røst, må du ikke forherde ditt hjerte. Det betyr at det går an å forherde seg overfor Gud. Du kan høre Ham, men ikke gi gjensvar, og på den måten stenge for Guds velsignelser i ditt liv. Tenk så forferdelig å finne ut at "senere" ble utsatt så lenge at tiden tok slutt!
Senere er nå! Gårsdagens "senere" er i dag! Ikke utsett de viktige avgjørelsene i livet til "senere", for du vet ikke om du får flere anledninger. Dette er dagen ... La dagen i dag bli dagen da du tar de viktige avgjørelsene. La dagen i dag bli en ny begynnelse med Gud. La Ham fylle deg, la Jesu kjærlighet være drivkraften i alt du gjør og sier. For Gud er det alltid NÅ, aldri "senere".
Gud velsigne deg i dag!

Du er ikke sterkere enn tankene dine

I forlengelsen av forrige innlegg, har jeg lyst til å komme med en liten oppgave som viser deg hvordan dette virker. "Livet sitter mellom ørene" og dagens overskrift er egentlig to sider av samme sak.
Her er øvelsen med utgangspunkt i Filipperne 4,13:
"Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk!"
Har du noen gang sagt denne setningen høyt til deg selv - og MENT det? Jeg utfordrer deg til å forsøke. Si hvert ord høyt med en liten pause mellom hvert ord og se det for ditt indre blikk. "Alt" - her kan du fokusere lenge. "Alt" - hva går inn i ordet "alt"? Absolutt alle ting. Ikke noe er utelatt. Alt betyr alt. "Makter jeg" - å makte er å klare, holde ut, ikke gi opp, overvinne osv. Hvem makter alt? "JEG!" Jeg makter alt! Bruk tid på å si det høyt, tenk nøye over innholdet i hvert ord, og se for deg situasjoner som du vet har vært vanskelige tidligere, men som du nå ønsker å takle. Forskjellen fra tidligere nederlag og fremtidige seire ligger kanskje i denne enkle øvelsen. Og årsaken til at du nå kan gå seirende ut av en tidligere vanskelig situasjon, er at du nå klarer alt "i HAM som gjør deg sterk!" Det er ikke i din egen kraft du overvinner vanskelige situasjoner, men I HAM, Jesus Kristus.
Hvis du har opplevd nederlag på nederlag i mange år, kommer ikke seieren i løpet av fem minutter. Men "troen kommer av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord" (Rom. 10,17). Troen (på at du makter alt i Ham som gjør deg sterk), kommer. Å komme er en prosess, det innebærer fremdrift, at noe går gradvis. Når du gjentar bibelverset over for deg selv igjen og igjen, VIL troen komme. Den MÅ komme, det er en åndelig lov. Ikke gi deg, fyll tankene dine med ordene over, og du vil se at resultatet kommer.

Livet sitter mellom ørene!

Nå våkna du, tenker jeg. Og det er meningen. En provoserende overskrift? Ja, absolutt. Men hvis vi virkelig skjønner hva den lille setningen innebærer og går til Guds Ord og ser hva vi kan gjøre i forhold til det, er min hensikt oppnådd, og både du og jeg får et mye bedre liv.
Bakgrunnen for overskriften er verset i Ordspråkene 23,7: "For som han tenker i sin sjel, slik er han." Tankene mine er ikke bare flyktige "skyer" som farer ut og inn av hodet som skyer over himmelen, og så blir borte. Tankene mine er grunnlaget for alt jeg er i dag, både fysisk, mentalt og åndelig.Tankene har skaperkraft. Henrik Ibsen har sagt: "Det er viljen som det gjelder; Viljen frigjør eller feller". Og på en måte er det mye sant i det. Men hvor kommer viljen fra? Jeg får ikke bare plutselig et innfall at jeg vil noe, viljen er ikke første ledd i en rekke med hendelser som fører fram til et resultat i livet. Før jeg vil noe, må jeg tenke det. Og hvor kommer tankene fra? De kommer fra det jeg ser og hører rundt meg. Rekkefølgen blir slik

• Det jeg hører, leser eller ser skaper en
• tanke, som fører til
• handling, som fører til (her kommer viljen inn)
• vanedanning, som fører til
• hvordan jeg lever mitt liv, som til slutt fører til
• min endelige "skjebne"

Kanskje du synes dette var vanskelig å være enig i? Tenk deg følgende situasjon: Du har økonomiske vanskeligheter, f.eks. kredittkortgjeld. Du har ikke bare plutselig kommet opp i en sånn situasjon. Det begynte kanskje med at du leste en annonse fra et kredittkortselskap som var mer enn villig til å låne deg kr 30 000 uten sikkerhet. Du har lenge hatt lyst på en ny salong, og synes tilbudet ser fristende ut. Tanken er sådd, du bruker viljen din til å utføre handlingen som er å søke om å få innvilget kreditten. Kreditten blir innvilget, du kjøper ny salong, og er fornøyd med kjøpet og deg selv. Men du har sådd en spire til en handling som lett blir en vane, og før du vet ordet av det har du ett kredittkort til. Osv. Osv.

Livet sitter mellom ørene. Alt jeg er og har i dag er et resultat av det jeg har tenkt tidligere. Og det jeg tenker i dag, blir jeg i morgen. Så viktig det er å tenke Guds tanker. Filipperne 4,8 har en god liste med tanker som fører til et godt liv: "Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd - gi akt på det! (Min utheving)

Hvis du og jeg vil ha et godt liv, må vi tenke gode (les: Guds) tanker. Han har bare gode tanker å gi oss, ikke tanker til ulykke. Hvis vi fyller dagen i dag med gode tanker, blir morgendagen god.

Hva kan jeg gjøre uten Jesus?

"Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre" (Joh. 15,5).
Det er tid for hagearbeid, for dem som liker det. Jeg er ikke en av dem, men jeg har sett på andre som har drevet med det, og Bibelen snakker også om hagearbeid, om enn på en annen måte enn den vi gjør i hagen om våren. Bibelen snakker om å beskjære, dvs. ta bort grener som vokser vilt eller som ikke vokser der de skal. For at et tre skal kunne bære mye og god frukt, må de "ville" grenene skjæres bort. Jeg har sett hauger med avskårne grener etter at min far hadde vært på ferde i hagen om våren, og det tok ikke mange dager før løvet visnet og grener og blader ble tørre og brune.
"Hva kan jeg gjøre uten Jesus?" La meg stille spørsmålet litt annerledes: "Hva kan en avskåret gren gjøre uten stammen?" Svaret er ingen ting. I min oversettelse som jeg siterer fra, står det "intet". Ingen ting og intet er det samme, og det betyr NULL - ZERO - NICHTS.
Jesus sa det så enkelt: Jeg er treet, dere er grenene. Hvis dere ikke holder dere på plass i stammen, blir dere bare til en haug med visne kvister, uten liv!"
Ikke en særlig tiltrekkende tanke, å bli en vissen kvist uten liv. Hvis jeg ønsker å være full av liv og bære frukt, er det kun én ting å gjøre, nemlig å bli i Jesus og la Jesus bli i deg. Jesus sa at da bærer du frukt. Hvordan? På samme måte som sevjen i treet føres ut til grenene og gir liv, vil Jesu liv føres ut til hvert lem på legemet og gi liv - Jesu liv, som er Åndens frukt: kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet (Gal. 5,22).
Hvis jeg spiser en appelsin, vil kroppen min fordele vitaminer, mineraler, fruktkjøtt og saft fra appelsinen ut i kroppen min på en aldeles fortreffelig måten uten min hjelp. Det eneste jeg trenger å gjøre, er å spise. Resten sørger kroppen min for av seg selv. Appelsinen blir til næring som igjen gjør at jeg kan leve, fungere og virke optimalt.
På samme måte er det med Jesus som Livets Brød. Når jeg sørger for å "ete" Ham hver dag, kommer Han inn i meg og sørger for at jeg lever, fungerer og virker i Ham hver dag. Hvor finner jeg den føden? I Bibelen. Guds Ord er min mat, Guds Ord er Jesus, og uten Jesus kan jeg ikke gjøre noen ting. Uten fysisk mat dør jeg fysisk, og uten åndelig mat dør jeg åndelig.
Han er det levende brød. "... Min Far gir dere det sanne brød fra himmelen. For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv ... Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste." (Joh. 6,32-35).
Jesus er livets brød. Når vi "eter" Ham, blir vi mette og utørste. Han tilfredsstiller oss, Han "styrker min sjel" (Salme 23,3; 19,8).
Den beste investeringen i tid er den tiden vi tilbringer sammen med Jesus. Han gir liv, og uten Ham kan jeg ikke gjøre noen ting.

Uten flekk eller rynke, hellig og ulastelig

"Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den, for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet, slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig" (Ef. 5,25-27).
I forlengelsen av forrige innlegg passer dette skriftstedet godt inn. Jesus elsket menigheten (deg og meg som er frelst) så høyt at Han ga seg selv for oss. I oss selv kunne vi ikke bli rene og hellige, men Jesus tok på seg all vår synd og skyld så vi kunne stå foran Ham i herlighet, uten flekk eller rynke, men hellige og ulastelige.
Hellig og ulastelig! Det høres flott ut. Tenk at jeg er hellig og ulastelig! Jeg kan ikke akkurat si at jeg føler meg sånn alltid, men det som er så godt med Guds Ord, er at jeg behøver ikke å føle at det virker, jeg må tro at det er sant. Og jeg har valgt å tro at når Guds Ord sier jeg er hellig og ulastelig, ER jeg hellig og ulastelig!
Betyr det at jeg aldri gjør feil? Nei, det betyr det ikke. Men hvis jeg gjør feil, så sier Bibelen at "Dersom vi (du og jeg som er frelst og som gjør feil) bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet" (1. Joh. 1,9).
Dersom vi ber Ham om det, forlater Han oss det gale vi har gjort, og renser oss så vi igjen står foran Ham hellige og ulastelige!
På samme måte som Kristus ga seg selv for oss (menigheten), "... skylder også mennene å elske sine hustruer som sine egne legemer" (1. Joh. 5,28).
Her ser vi igjen sammenlikningen mellom Jesus og menigheten på den ene siden og mann og kone (brudgom og brud) på den andre siden. De frelste er Jesu menighet og hustruer er sine menns koner.
Og vers 30 slår det enda sterkere fast: "For vi er lemmer på hans legeme".

Johannes fikk se bruden, Lammets hustru

"Og en av de sju engler som hadde de sju skåler, fylt av de sju siste plager, kom bort til meg og talte med meg, og han sa: Kom, jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru. Og han førte meg i ånden opp på et stort, høyt fjell. Og han viste meg den hellige stad Jerusalem, som kom ned fra himmelen, fra Gud. Den hadde Guds herlighet. Den strålte som den mest kostbare edelsten, som krystallklar jaspis" (Åpenbaringen 21,9-11, min utheving).
Så lenge jeg kan huske har jeg hørt at menigheten er Jesu brud. Det har egentlig aldri helt "fenget" meg, for å si det sånn. Det har alltid vært noe som har "skurret" når jeg har hørt det. Bibelen sier helt klart hva vi er: "Han (Jesus) er hodet for legemet, som er menigheten!" "Alt la han under hans føtter, og gav ham (Jesus) som hode over alle ting til menigheten, som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle" (Kol. 1,18; Ef. 1,22-23, mine uthevinger). Bibelen er veldig klar på hva menigheten er, nemlig Jesu legeme. Hvem er så bruden? Ifølge skriftstedet jeg begynte med, er bruden det nye Jerusalem som kommer ned fra himmelen.
Hvor kommer tanken om at menigheten er bruden fra? Jeg tror den kommer fra de mange liknelsene, sammenlikningene og historiene i Bibelen som omhandler forholdet mellom mann og kone og hvordan Jesu kjærlighet til menigheten blir sammenliknet med brudgommens kjærlighet til sin brud. Jeg har slått opp alle skriftsteder jeg har funnet som omhandler brud og brudgom, og ingen steder står det at menigheten er bruden. Men det står veldig mye om forholdet mellom Jesus og menigheten og det står mye om forholdet mellom mann og kone.
Betyr det noe hva vi mener om hvem som er bruden? Jeg vet ikke om det betyr noe i den store sammenhengen. Men for oss som ønsker å være bibeltro og leve etter Guds Ord, er det viktig at vi ikke bare godtar religiøse uttalelser og holdninger uten å være helt sikre på at de stemmer med Guds Ord.
Et annet eksempel: i pinsevennkretser er det vanlig å si at det står i Bibelen at "de ble atter fylt av Den Hellige Ånd" med referanse til de første kristne. Lenge trodde jeg at det stod det, for jeg bare hørte det, men sjekket det ikke. Men etter å ha lett etter ordet "atter" i forbindelse med at mennesker ble fylt av Den Hellige Ånd, har jeg ikke funnet det noe sted. Det står at de ble fylt, men ikke at de ble atter fylt.
Bibelen sier at vi skal legge av løgnen og tale sannhet, hver med sin neste (Ef. 4,25). Igjen, det er sannsynligvis ingen stor forseelse om vi sier at det står at de ble atter fylt, men er det den fulle og hele sannheten? Og hvis jeg ikke er tro i de små tingene (og sitatene), hvordan kan jeg da være tro i de store tingene?

Bønn: Kjære Far, hjelp meg å være tro i smått, selv om ingen andre enn du ser det. Hjelp meg å ha et ydmykt og ærlig hjerte for Deg, et hjerte som er villig til å innrømme at jeg kan ta feil, og hjelp meg å finne sannheten og holde fast på den. I Jesu navn, amen.

Hva ser du? (Forts. fra forrige innlegg)

I forrige innlegg så vi på hvordan vi skal legge av det som tynger og synden som henger så fast ved oss. Vi fortsetter med punktene fra Hebr. 12,1-2:

• løpe med tålmodighet i kampen vi har foran oss
• blikket festet på Jesus
• Jesus er troens opphavsmann
• Jesus er troens fullender

Alle kristne har en kamp å kjempe. Hvis vi tror at det å være kristen er å sveve gjennom livet på en rosenrød sky med englesang og basuner som applauderer oss, er det i beste fall bare en del av sannheten. Å leve som kristen er en kamp. Men i denne kampen er vi ikke alene, og det er en forutbestemt utgang på kampen. "Strid troens gode strid!" (1. Tim. 6,12) og "Dere har ikke møtte noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den." (1. Kor. 10,13). Den kampen vi kjemper er en "god strid". Og utgangen på striden er seier! Og mens vi lever og kjemper i denne gode striden, skal vi være tålmodige. Vi VET at vi er på det seirende laget, og vi VET at Gud er for oss, og at ingen kan være imot oss. (Se Rom. 8,31). Det er grunn til å være tålmodige. VI VET. Og når jeg VET, trenger jeg ikke å haste.

Neste punkt er at vi skal ha blikket festet på Jesus. Overskriften i disse innleggene er "Hva ser du?" Jeg mener ikke fysisk, men åndelig. Hva "ser" du inni hodet ditt? Hvilke tanker tillater du at surrer rundt der inne? Hvilke bilder ser du med ditt indre øye? Ord skaper bilder. Hvis du tenker på negative ting, som sykdom, arbeidsløshet, fattigdom, død og elendighet, vil de ordene skape bilder inni hodet ditt av deg selv eller dine nærmeste som syke, arbeidsløse, fattige, døde og elendige. Og hvis du lar disse negative tankene kverne rundt lenge, skaper de STORE bilder av disse negative situasjonene. Oppmuntringen i dag er at vi kan se på Jesus. Han er ikke syk, arbeidsløs, fattig, død eller elendig. Jo, Han døde, men Han STO OPP IGJEN. Og det er der vår seier ligger. Vi tror på en OPPSTANDEN Frelser som er troens opphavsmann og troens fullender. Når vi "ser" på Ham med vårt indre blikk, vokser troen i oss.

"Hvordan kan jeg se på Jesus?" sier du kanskje. Du kan se på Jesus ved å se på Guds Ord. Jesus ER Guds Ord. (Se Joh. 1,1). Og når jeg ser på Ordet ("se på Ordet" betyr å lese det og høre det. Du kommer ikke utenom daglig bibellesing hvis du ønsker å leve et seirende kristenliv, og det er det jeg snakker om her.) Når du daglig leser Guds Ord og/eller hører på undervisning fra Guds Ord (vær selektiv her, ikke all forkynnelse og undervisning som kaller seg å være "bibelsk", er det. Be Den Hellige Ånd hjelpe deg å finne fram til sunn og god bibelundervisning på nettet, på CD'er eller kassetter), vil troen din bli styrket og ifølge skriftstedet vi startet med fra Hebr. 12,1-2, vil troen din også bli fullført. Du vil nå målet!

Hva ser du? Det negative, vanskelige og håpløse i situasjonen din? Se heller på Jesus og du vil oppdage at "mine prøvelser de blir så små og ringe når Han for hjertet åpenbarer Seg!"

Hva ser du?

"Så la oss ... legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender" (Hebr. 12,1-2, min utheving).

Jeg tror ikke jeg er den eneste som opplever at problemer og vanskeligheter til tider synes overveldende. Vi har en fiende som er mer enn villig til å hjelpe oss med å se alt det negative rundt oss. Men hva sier Ordet i dag? Skriftstedet over sier flere ting om det å fokusere eller ikke fokusere på det som er vanskelig. Ordet oppfordrer og oppmuntrer oss til å

• legge av alt som tynger


• legge av synden


• være tålmodige i kampen


• ha blikket festet på Jesus


• Jesus er troens opphavsmann


• Jesus er troens fullender

Hva betyr det å "legge av" alt som tynger og å "legge av" synden? For det første er det noe JEG gjør. Det er ikke noe Gud gjør. Vi har så lett for å be om at Gud skal gjøre dette og hint. Men i svært mange tilfeller sier Bibelen at VI (du og jeg) skal gjøre noe. I dette tilfellet er deg Jeg som skal legge av alt som tynger og det er jeg som skal legge av synden.

Å legge av betyr at jeg har noe eller jeg bærer på noe. Hvis jeg bærer en ryggsekk med varer, kjenner jeg det i hele kroppen. Det er en tyngde som holder meg nede. Det blir tyngre å gå og å gjøre ting som ellers er ganske lette. Å løpe eller hoppe er vanskelig med en tung ryggsekk på ryggen. For å bli kvitt vekten av sekken, må jeg ta den av og legge den fra meg. Jeg må slutte å bære den. Det er en fysisk handling jeg gjør for å kvitte meg med sekken.

På samme måte er det med synden og det som tynger. Jeg må legge det av, dvs. jeg må slutte å utføre synden og jeg må slutte å tenke på det som er tungt og vanskelig.

"Det er lett for deg å si," sier du kanskje, "men du vet ikke hva jeg strever med." Nei, det vet jeg ikke, og det er ikke nødvendig at jeg vet det. Men Jesus vet hva du strever med, og det er Han som hjelper deg å legge det av. "Hvordan?"

Synden har Han tatt seg av en gang for alle. Han ga sitt liv for at du og jeg skulle bli rettferdige for Gud, og ved å bekjenne vår synd, får vi tilgivelse. "Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet" (1. Joh. 1,9). Hvordan legger jeg av synden? Jeg bekjenner den for Jesus, mottar tilgivelse og fortsetter UTEN å gjøre den samme synden igjen. Jeg vender meg fra synden, og slutter å gjøre den.

Hvordan legger jeg av alt som tynger? Jeg tenker at "alt som tynger" betyr tunge tanker som kverner rundt i hodet og ikke vil gi slipp. "Oppskriften" til å bli kvitt "alt som tynger" finner vi i Fil. 4,8: "Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd - gi akt på det!" Jeg må bytte ut det som tynger med ting som er "ære verd, rettferdig, rent, verd å elske, ting folk taler vel om, alt som duger og er rosverdig". Og siden Gud sier at vi skal tenke på disse tingene, gir Han oss også kraft til å gjøre det hvis vi vil. Men dette kommer ikke av seg selv, det krever min fulle innsats, vilje og masse trening. Det er en mental OL-øvelse, for å si det sånn. Jeg "tar tankene mine til fange og river ned tankebygninger" (2. Kor. 10,3-5) og erstatter dem med listen i Fil. 4,8. Og Gud gir meg sin styrke til å gjøre det.

Denne andakten fortsetter i neste innlegg.

Er Jesus tilstede?

Kanskje en litt underlig overskrift idag, men jeg skal forklare:
Jeg har vært på MANGE møter i mitt liv, ihvertfall hundrevis, kanskje tusenvis. Noen ganger kan jeg kjenne at Den Hellige Ånd er tilstede, andre ganger går jeg fra møtet like tom eller tommere enn da jeg kom. Men var Jesus der? Og når kan jeg vite at Jesus er tilstede på et møte?
"For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem" sier Jesus i Matteus 18,20. Betyr det at Jesus er tilstede på alt som kaller seg kristne møter, forsamlinger og gudstjenester? Ikke nødvendigvis. Å samles "i mitt navn" er ikke en magisk formel, men et hjerteforhold. Det er et trosforhold. Hvis det å samles "i mitt navn" kun er en formel, er ikke Jesus nødvendigvis der.
Men hva er det som kjennetegner et møte, en samling eller en gudstjeneste hvor Jesus virkelig er tilstede?
I Johannes 10,10 sier Jesus: "Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod." Liv og overflod, det er tegnet på at Jesus er tilstede.
Men hvordan kan jeg vite om det er liv og overflod? Er det noen synlige tegn på det?
Ja, absolutt. Vi leser i Lukas 4,18-19: Jesus sa: "Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren." Når forkynnelsen går ut på at

• fattige får evangeliet forkynt,
• fanger får frihet,
• blinde får syn,
• undertrykte blir satt fri og
• det forkynnes et nådens år fra Herren,

da er Jesus tilstede. Når disse tingene forkynnes, virker Den Hellige Ånd sammen med forkynnelsen av Ordet, og folk blir satt fri. De får LIV og de får OVERFLOD.

"Men her mangler det noe," sier du kanskje. "Det mangler forkynnelse om synd og død." Hvis vi leser i evangeliene, ser vi at Jesus var ikke så opptatt av å snakke om synden, Han nevnte den der hvor det var på sin plass, men Han var mer opptatt av å forkynne LIVET. Og når det gjaldt synden, sa han at folk skulle omvende seg, og det er en del av evangeliet (første punkt i lista over).

Er Jesus tilstede på "dine" møter? Blir evangeliet forkynt? Blir fanger og undertrykte satt fri?

Det er mitt ønske og min bønn at det må bli mer av Lukas 4-forkynnelse i våre kirker og bedehus. Jeg ønsker å se Jesus manifestert ved at folk blir satt fri til ånd, sjel og legeme. Vil du være med å be om det idag?

Bønn: Kjære himmelske Far. Jeg er så takknemlig fordi du har ført meg over fra døden til livet. Jeg er så glad for at du har bevart meg gjennom mange farer, fristelser og prøvelser og satt meg fri fra så mange av Satans bånd og lenker. Nå ber jeg deg idag, Far, at flere får oppleve det samme. Jeg ber om at de som forkynner Ditt Ord må bli inspirert av Deg til å forkynne frihet i Kristus, og at Du må salve dem med Din Hellige Ånd så de kan forkynne i kraft, ikke bare i ord. I Jesu navn, amen.