Uten flekk eller rynke, hellig og ulastelig

"Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den, for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet, slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig" (Ef. 5,25-27).
I forlengelsen av forrige innlegg passer dette skriftstedet godt inn. Jesus elsket menigheten (deg og meg som er frelst) så høyt at Han ga seg selv for oss. I oss selv kunne vi ikke bli rene og hellige, men Jesus tok på seg all vår synd og skyld så vi kunne stå foran Ham i herlighet, uten flekk eller rynke, men hellige og ulastelige.
Hellig og ulastelig! Det høres flott ut. Tenk at jeg er hellig og ulastelig! Jeg kan ikke akkurat si at jeg føler meg sånn alltid, men det som er så godt med Guds Ord, er at jeg behøver ikke å føle at det virker, jeg må tro at det er sant. Og jeg har valgt å tro at når Guds Ord sier jeg er hellig og ulastelig, ER jeg hellig og ulastelig!
Betyr det at jeg aldri gjør feil? Nei, det betyr det ikke. Men hvis jeg gjør feil, så sier Bibelen at "Dersom vi (du og jeg som er frelst og som gjør feil) bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet" (1. Joh. 1,9).
Dersom vi ber Ham om det, forlater Han oss det gale vi har gjort, og renser oss så vi igjen står foran Ham hellige og ulastelige!
På samme måte som Kristus ga seg selv for oss (menigheten), "... skylder også mennene å elske sine hustruer som sine egne legemer" (1. Joh. 5,28).
Her ser vi igjen sammenlikningen mellom Jesus og menigheten på den ene siden og mann og kone (brudgom og brud) på den andre siden. De frelste er Jesu menighet og hustruer er sine menns koner.
Og vers 30 slår det enda sterkere fast: "For vi er lemmer på hans legeme".