Tal sluttresultatet!

"Da reiste han seg, og han truet vinden og sa til sjøen: Ti, vær stille! Og vinden la seg, og det ble blikk stille." (Markus 4,39).
Det er herlig å få bønnesvar. Men for de fleste av oss er det heller unntaket enn regelen at vi får det vi ber om, i hvert fall hvis du er som jeg. Og det er frustrerende mange ganger å lese i bibelen om alle de gangene noen ba og fikk det de ba om.
Jesus er vårt store eksempel på hvordan vi skal be for å få svar. Jeg har ikke funnet ett sted hvor det står at Jesus ba og det ikke skjedde. Kan du tenke deg en situasjon hvor en person kommer til Jesus for å få hjelp, Jesus ber og ingenting skjer, og Jesus sier: "Det virker visst ikke denne gangen. Du får prøve igjen en annen gang." Nei, det skjedde ikke mens han gikk på jorden og det skjer ikke nå når han er i himmelen. Når Jesus ber, får han svar.
Men det ser ikke ut til at det er sånn for oss. Vi ber, og noen ganger får vi svar og andre ganger ikke, ser det ut for. Og så unnskylder vi det med at det var nok ikke Guds vilje å helbrede, sette fri eller hva vi ba om.
Jeg tror Gud får skylda for mange ubesvarte bønner, en skyld som han absolutt ikke har. Gud har sagt "Be, så skal dere få..." (Matteus 7,7). Enkelt og greitt.
Kanskje vi har noe å lære av hvordan Jesus ba, ikke bare at han ba. I fortellingen jeg har sitert fra i innledningen, er Jesus og disiplene på sjøen i båt. Jesus har sovnet, og det blåser opp til en kraftig vind. Båten holder på å fylles med vann, og disiplene blir redde. Så langt, så godt. Vi kan helt og fullt sette oss inn i situasjonen og vi forstår disiplenes redsel. De trodde de skulle drukne. Så vekker de Jesus. Trodde de at han kunne redde dem? Jeg vet ikke, men hvis noen skulle kunne redde dem, måtte det være han.
Jesus var et menneske som oss. Jeg er sikker på at han kunne bli redd hvis han lot frykten slippe til. Han så bølgene akkurat som disiplene gjorde, og han visste at uten hjelp av overnaturlig karakter, ville de gå under. Jesus hadde et valg. Han kunne gi seg over til frykten, som disiplene gjorde, eller han kunne bruke den autoriteten som han (og alle troende) har. Og heldigvis gjorde han det siste. Han brukte autoriteten han hadde og ba. Hvis det var du og jeg som hadde vært i Jesu sted, ville vi kanskje ha bedt omtrent slik: "Himmelske Far, jeg kommer til deg i Jesu navn i denne forferdelige situasjonen, og jeg ber deg om at du stiller stormen så vi ikke drukner. Amen."
Hva ville skjedd? De ville druknet!
Men Jesus og disiplene druknet ikke, så hva var forskjellen? Hvordan ba Jesus? Han ba sluttresultatet. Han talte ut det han ønsket skulle skje. "Ti, vær stille!" sa han. Det var ikke en bønn i vanlig forstand, det var en kommando, en kommando med autoritet. Og autoriteten lå i at han kjente Guds vilje og ba i overensstemmelse med den. Han visste at Gud hadde sendt ham til jorden for å dø, men ikke drukne. Og hvis han ikke skulle drukne, måtte vinden legge seg.
Han ba sluttresultatet, og det kan vi også gjøre når vi handler i tro og vet hva som er Guds vilje. Og Guds vilje er at vi i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom vår sjel har det godt. (3. Joh. 2).
Når vi ber i tro etter Guds vilje, kan vi være like sikker på at Gud hører og svarer våre bønner som han hørte og svarte Jesu bønner.
Er det noe som ser umulig ut i dag? Tal sluttresultatet i stedet for å dvele ved det som er galt. Tal i tro det resultatet du ønsker, og se Gud gripe inn i selv den vanskeligste situasjon.