Fred i en urolig verden

"Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!" (Joh. 14,27).

Fred. La ordet synke ned i deg. Pust dypt inn, tenk på F-R-E-D og pust ut igjen. Lengter du etter fred? Ser det uoppnåelig ut å skulle leve et liv i fred?

Det er ikke uoppnåelig, det er faktisk rett utenfor stuedøra, for å si det sånn.

Det var Jesus som sa ordene i innledningen. Han ga oss Sin fred. Ikke en fred som verden gir. Hva slags fred gir verden? Når Jesus sa at Han ikke gir oss en sånn fred som verden gir, må det bety at verden gir en form for fred.

Jeg håper ikke jeg blir misforstått, men i forbindelse med tragediene i og utenfor Oslo for et par uker siden, har det oppstått en slags "fred" blant folk. Jeg ser blomster og lys og folk som holder hender og holder rundt hverandre. Og det er bra, det gir en følelse av samhold - en slags "fred", kanskje?

Jeg sier ikke at det er galt, men jeg sier at den fred Jesus kom for å gi oss, er annerledes. Den er IKKE basert på andre mennesker og situasjonen rundt oss. Jesu fred er basert på GUD.

"Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit" (Jes. 26,3).

Her er Guds oppskrift på fred - ekte fred, fred som varer: Å sette sin lit til Gud.

Det betyr at uansett hva som skjer rundt meg, uansett hvordan verden endrer seg eller hva som foregår, så har jeg fred, fordi Gud er årsaken til min fred, og Han forandrer seg ikke. Når jeg setter min lit til Ham (stoler på Ham, regner med at Han styrker og hjelper meg og er der for meg), har jeg FRED midt i en urolig og vanskelig verden.

Det er trøst i en vanskelig situasjon og det er styrke i prøvelser.

Gud er min fred, og Han kan ikke rokkes!