La ikke hjertet forferdes!

Det er mange muligheter for og årsaker til at vi kan forferdes i dagens verden. Det er bare å lese aviser, se på nyhetssendinger på TV eller høre på "dommedagsprofeter" som forkynner sitt dystre budskap om at verden forgår og menneskeheten forsvinner.
Men dagens innlegg her på bloggen er et lite forsøk på å gi deg håp midt i en håpløs verden, glede midt i en alvorlig og truende verdenssituasjon og tro på at det vi ser rundt oss ikke er det endelige. Miljøvernminister Erik Solheim har IKKE det siste ordet i denne saken!
Det var en som gikk omkring på jorda for ca 2 000 år siden. Hans navn var og er Jesus, Guds Sønn. Han forkynte et budskap som er minst like relevant i dag som det var den gang:
"Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!" (Joh. 14,27).
Det var sikkert ikke enkelt å leve som menneske på Jesu tid. Selv om de ikke hadde masseødeleggelsesvåpen og miljøproblemer som vi har det i dag, var menneskehjertene like harde og kalde, og krig, sykdom og død var like virkelig for dem som det er for oss.
Men midt i dette sa Jesus at Han kom med fred. Ikke verdens fred, den som er avhengig av at ting rundt oss er ok og uten problemer, men min fred. En annen type fred, en fred som gjør at vi kan hvile midt i vanskeligheter, prøvelser og uforutsette hendelser; en fred som overgår all forstand.
I The Amplified Bible står det slik: Do not let your hearts be troubled, neither let them be afraid. (Stop allowing yourselves to be agitated and disturbed; and do not permit yourselves to be fearful and intimidated and cowardly and unsettled.)
Forklaring på siste del av vers 27 blir da slik:

• slutt å tillate deg selv å være urolig
• slutt å tillate deg selv å være ute av balanse
• ikke tillat deg selv å være redd
• ikke tillat deg selv å være skremt
• ikke tillat deg selv å være feig
• ikke tillat deg selv å være ustabil

Poenget mitt med dette innlegget er først og fremst å vise at det er jeg som bestemmer hvordan jeg skal ha det! Siste setning av vers 27 mangler subjekt. Det står "la", men det står ikke hvem som skal "la". Det underforståtte subjektet her er "jeg". Jeg skal ikke la mitt hjerte forferdes. Det er jeg som ikke skal tillate meg selv å være urolig, ute av balanse, redd, skremt, feig eller ustabil. Jeg kan bestemme hvordan jeg skal ha det! Jeg behøver ikke "drives og kastes av vinden" som det står i Jakob 1,6 eller være som "vannløse skyer som drives av sted av vinden" som det står i Judas 1,12. Fordi Jesus er min faste grunnvoll, jeg VET på hvem jeg tror og jeg VET at Han har makt til å bevare meg på alle mine veier, setter jeg min lit til Ham og ikke til den ustabile og flyktige verden rundt meg.
Jeg lar ikke mitt hjerte forferdes! Jeg tillater ikke frykttanker å komme inn i mitt sinn. Jeg har et anker for sjelen, et som er trygt og fast - Jesus! (Se Hebr. 6,19)
Hos Ham er det ingen frykt, ingen forandring eller skiftende skygge. (Jakob 1,17).
Han er fred, Han er verdens fred, Han er MIN fred!