Stjele fra en enke?

Historien om Elias og enken i 1. Kongebok 17 er en historie som kan være vanskelig å forstå. Elias var en profet og under en hungersnød manglet han mat og ble sulten. Men Gud sørget for ham på forunderlig vis; Han sendte ravner som ga ham brød og kjøtt to ganger om dagen og han drakk vann av en bekk. Men så tørket bekken ut, for det regnet ikke. (vv. 1-7). Hva skulle profeten gjøre nå?
De som har lest eller kjenner til historien, vet at profeten dro til Sarepta og ba en enke om mat. Hun hadde ikke mer mel og olje igjen enn nok til ett måltid for seg og sin sønn. Så ville de dø. Allikevel ba profeten henne om å gi noe til ham først. Var ikke det frekt? Var ikke det ugudelig og ubarmhjertig?
Ved første øyekast kan det se sånn ut. Men det er bare det ytre "skallet" rundt denne historien. Vi leser i versene 8-9: "Da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Stå opp og gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Jeg har befalt en enke der å gi deg mat." (Min utheving). Gud talte til enken og Gud talte til Elias. Så var det ikke Elias' innfall og grådighet som drev ham, men Guds Ord. Han hadde fått et "Rhema-ord" fra Herren. Gud hadde ikke bare sagt at Han sørger for alle sine barn i hungersnød, "for å utfri deres sjel fra døden og holde dem i live under hungersnød" (Salme 33,19), nei, Han hadde sagt spesifikt til Elias at Han hadde forsyningene klare hos en enke i Sarepta.
Elias gikk frimodig på Ordet fra Herren, og "Da han kom til byporten, fikk han se en enke som gikk og sanket ved" (v.10). Hvorfor var den enken akkurat der akkurat da? Fordi hun også hadde fått et Ord fra Herren. Gud hadde befalt henne, leste vi over. Den Hellige Ånd ledet henne til å være ved byporten akkurat da Elias kom dit, og det var et guddommelig planlagt møte. Det er herlig når vi opplever å være på riktig sted til riktig tid, når vi ser at Herren har ledet våre skritt i riktig retning.
Men allikevel var enken kanskje litt skeptisk, hun var jo enslig kvinne og det var ikke så enkelt å ta en mann inn i huset, vil jeg tro. Sønnen hennes var ikke så stor, og det kunne kanskje bli folkesnakk? Men som Jesus da Han gikk på jorda, sa Elias: "Frykt ikke!" Og så forklarte han enken hva hun skulle gjøre: gå hjem og lage et lite brød til profeten først og så kunne hun lage noe til seg og sin sønn. (v.13). Og så kommer han med et herlig løfte til henne: "For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom og oljekruset ikke mangle olje helt til den dag Herren sender regn over jorden" (v.14). Og i vers 16 leser vi at det skjedde som profeten hadde sagt: "Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke olje, slik som Herren hadde talt gjennom Elias."
Både profeten og enken og hennes sønn overlevde hungersnøden fordi de hørte fra og adlød Herren. Kanskje du står overfor en tilsynelatende umulig situasjon? Kanskje du ikke ser noen annen utgang enn døden på de vanskelighetene du er midt oppe i? Spør Herren om Han har et Ord til deg. Les i Bibelen og se om du får et "Rhema-ord" som du kan gripe fatt i og som vil hjelpe deg til å komme både levende og hel ut av situasjonen. Gud er den samme i dag som Han alltid har vært, og Han gjør ikke forskjell på folk. Som Han reddet Elias, enken og sønnen hennes, vil Han også redde deg og meg hvis vi lytter til Ham og stoler på Hans Ord og ikke frykter.