Jesus var og er fryktens fordriver

"Hva er en "fordriver", spør du kanskje. "Å fordrive" betyr å få noe til å forsvinne, så "en fordriver" er en person som får noe til å forsvinne. Jesus var og er en slik person. Han tillot aldri frykt å ta førsteplassen; nei, Han tillot aldri frykt å ha noe som helst fotfeste. Han kastet frykten ut, og Han sa at menneskene rundt Ham skulle gjøre det samme.
La oss se på en hendelse hvor dette kommer tydelig fram:
"Seks dager deretter tok Jesus med Seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell hvor de var for seg selv. Og Han ble forklaret for dem. Hans åsyn skinte som solen, og Hans klær ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elia viste seg for dem og talte med Ham. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: 'Herre, det er godt at vi er her. Hvis Du vil, så la oss lage tre hytter her, en til Deg, en til Moses og en til Elia.' Mens han fremdeles snakket, se, da kom en strålende sky og skygget over dem. Og plutselig lød det en røst ut av skyen, som sa: 'Dette er Min Sønn, Den elskede, i Ham har Jeg velbehag. Hør Ham!' Da disiplene hørte det, falt de ned på sitt ansikt og ble meget redde. Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: "Reis dere opp, og vær ikke redde!" Men da de løftet blikket, så de ingen andre enn Jesus alene" (Matt 17,1-8, mine uthevinger).
Disiplene ble meget redde, de fryktet. Det var en uventet og meget spesiell situasjon, og menneskelig sett var det ikke så rart at de ble redde. Hvordan reagerte Jesus på disiplenes frykt? Sa Han: "Ja, jeg skjønner godt at dere ble redde, dette var jo faktisk litt skummelt"? Nei, Han gikk imot frykten uten å nøle, jeg synes nesten jeg kan se Ham for meg med et litt strengt uttrykk i ansiktet og med klar og tydelig stemme, si: "Vær ikke redde!" Det var ikke en oppfordring eller en anmodning, det var en befaling. Og den samme befalingen ga Han angående frykt i mange sammenhenger i løpet av sine ca. 3 år i aktiv tjeneste. Han vek ikke én tomme, Han ga aldri etter for frykten, men gikk imot den med kraft og myndighet.
Han ga oss et eksempel som vi gjør vel i å følge.
Alle kan føle frykt, men ingen behøver å leve i frykt. Frykt er av djevelen, frykt er en fiende, og Jesus har overvunnet alle fiender, også frykten.
Den fullkomne kjærlighet driver frykten ut leste vi i et tidligere innlegg om frykt. Dersom vi lar Jesu kjærlighet (som er den eneste fullkomne kjærlighet) fylle oss (og det er en aktiv handling fra vår side, vi må slippe den til), MÅ frykten fly, for frykt og kjærlighet kan ikke leve side om side.
Min oppfordring og oppmuntring til deg i dag er at Jesus er større enn frykt, Kjærligheten er større enn frykt, og dersom du lar kjærligheten fylle deg, MÅ frykten vike.