De valg jeg tar ...

I dag tar jeg en pause fra å skrive om velsignelser og har lyst til å dele noe jeg har tenkt en del på i det siste, nemlig:
De valgene du og jeg tar kan forandre hele vårt liv!
Når vi tenker på valg, tenker vi nok på de "store" valgene i livet, som valg av ektefelle, yrkesvalg og hvor vi skal bo. Og disse valgene er store og viktige og har absolutt betydning for livet vårt. Men vi tar også mindre valg hver eneste dag, valg som der og da ikke ser ut til å bety så mye, men som i ettertid kan vise seg å være viktige, ja, livsviktige.
Moses tok et svært viktig valg: "Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av Faraos datter. Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nyhtelse av synden" (Hebr. 11,24-25). Det må ha vært et utrolig vanskelig valg for Moses å ta. Tenk deg all den rikdommen, luksusen og æren som var knyttet til å være Faraos datters sønn. Han kunne sikkert få alt han pekte på av materielle goder, alle damer han ville ha og han behøvde ikke bekymre seg om en eneste ting for å leve et godt liv. Men han valgte å lide i Guds vilje sammen med Guds folk heller enn å oppleve et liv i nytelse. Et valg som ga enorme resultater, ikke bare for Moses, men for et helt folk, ja, for en hel verden!
Hva så med dine og mine valg? Vi er verken Faraos sønn eller datter, men helt alminnelige mennesker. Kan mine valg ha noen betydning for noe utenom meg selv?
Jeg har lest et sted at Du velger dine veier, men du velger ikke konsekvensene av dine valg! Konsekvensene av mine valg er sannsynligvis langt mer vidtrekkende enn jeg kan se. Her er et eksempel på et valg som hadde konsekvenser som rakk lenger enn til dem det gjaldt i første omgang:
Min venninne, vår "åndelige mor" og jeg var på vei hjem fra Junior'n på Emmaus i Asker. Min venninne og jeg var i 13-14 års alderen. Vi måtte gå et stykke for å komme til og fra Emmaus. Vi hadde alltid med gitarene våre. På hjemveien denne spesielle kvelden fikk vi så lyst til å spille og synge, og vi tok gitarene under armen og sang en kristen sang mens vi gikk sammen hjem i mørket. Vi gikk over en jernbanebro og like under broa var det en togstasjon. Akkurat den kvelden var det en dame som sto der og ventet på toget. Hun var nedfor og lei seg og visste verken ut eller inn. Plutselig hørte hun sang og musikk fra broa og gjennom det talte Gud til henne.
Vi visste ikke noe om det før en stund etterpå, men gjennom det valget vi tok om å synge og spille på veien hjem den ene gangen, kunne Gud komme til i en fremmed dames liv og hjelpe henne!
Hvor mange ganger mine og dine valg har vært til hjelp for andre, vet vi ikke, men jeg er sikker på at hvis vi ber Gud lede oss hver dag, vil Han sørge for "guddommelige sammentreff" hvor Hans nåde og kjærlighet kan nå et menneske i nød og kanskje sette noen fri.
Det er herlig! Så vær frimodig i dag og stol på at Herren vil bruke deg i sin tjeneste, kanskje uten at du vet det!