Du har sikkert opplevd det samme som jeg (og Paulus) at du gjør det du vet er galt, og det du vet er riktig, det gjør du ikke. Det gale er så mye lettere å gjøre, både i tanker, ord og gjerninger. Men må det være sånn?
I andaktsboka mi i dag var det henvist til Romerne 6, og jeg siterer versene 11-12: "Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus. La derfor ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere lyder dets lyster!" Her er det flere viktige ting. Paulus sier vi skal
- Regne oss som døde for synden
- Regne oss som levende for Gud i Kristus Jesus
- Ikke la synden herske i våre dødelige legemer
- Ikke lyde legemets lyster
Bak alle disse oppfordringene ser jeg VILJEN som den avgjørende faktoren. Jeg vil regne meg som død for synden, dvs. jeg bestemmer meg for at det er slik jeg vil leve. Jeg vil regne meg som levende for Gud. Jeg vil ikke la synden herske i kroppen min og jeg vil ikke lyde det kroppen har lyst til.
Henrik Ibsen sa det slik i et skuespill: "Det er viljen som det gjelder, viljen frigjør eller feller". For å leve et seirende, rikt og fruktbart kristenliv, må vi bruke viljen vår til å ville Guds vilje. Uten en bestemt viljeshandling og en viljesbeslutning fra vår side, får det naturlige, kjødelige og djevelske overtaket. Da jeg ble frelst, ble jeg satt fri fra lovens forbannelse og fra synden, men for å fortsette i den friheten og vokse i den, må jeg ville det hver dag. Vanskelig? Ja. Umuligi? Nei. Når Gud sier noe i sitt Ord, gir Han oss samtidig kraft til å gjennomføre det. Så når Han sier at vi ikke skal la synden herske i vårt dødelige legeme, så gir Han oss kraft til å stå imot synden. Men vi må bruke viljen vår og når Gud er for oss, hvem er da imot oss?
Som det står i vers 18 i samme kapittel: Og når dere nå er frigjort fra synden, er dere blitt tjenere for rettferdigheten!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar