Jeg vil!

Har viljen noe med kristenlivet å gjøre? Kanskje et dumt spørsmål, men jeg ble så minnet om å skrive om det i dag. Kanskje noen "der ute" trenger det?
I fortellingen om den fortapte sønn, står det: "Da kom han til seg selv og sa ... Jeg vil stå opp og gå til min far og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg." (Lukas 15,17-18). Sønnen hadde fått arven sin og sløst den bort på et syndig liv. Mens det sto på syntes han sikkert det var flott. Han levde i sus og dus og hadde mange venner og ingen bekymringer. Men da pengene tok slutt og han måtte livnære seg som grisepasser og spise grisemat, kom han til seg selv. Og da han kom til seg selv, ble han klar over hva han ville - JEG VIL! Jeg vil gjøre og jeg vil si. Han våknet opp av syndens dvale og løgntanker og bestemte seg for å leve et annet og bedre liv. Og vi vet fra resten av historien at faren tok imot ham med åpne armer og han fikk begynne et nytt liv hjemme hos far. Han valgte det rette.
Vi står også overfor situasjoner i livet hvor vi må ta valg. Men hvis du er som meg, så har du opplevd at "ViV" er en lei diagnose. "ViV"? Vondt i Viljen. "Jeg vil, jeg vil, men jeg får det ikke til!" er noe jeg husker ble sagt i min barndom. Vondt i Viljen betyr at jeg egentlig vet hva som er riktig, men jeg klarer ikke å ville det, eller jeg ønsker ikke å ville det.
Hvis jeg har et innstendig ønske om å forandre retning på livet mitt eller endre på noe som er galt, men ikke har "guts" nok til å sette viljen min 100 % inn på det, har jeg fått trøst i ordene til faren som kom til Jesus på vegne av sønnen sin i Markus 9. Jesus sa til ham: "Om du kan tro, alt er mulig for den som tror" (v.23). Faren hørte hva Jesus sa, og han ønsket så inderlig at sønnen skulle bli frisk, men han klarte ikke helt å gripe dette med tro som Jesus snakket om. Men istedet for å avvise Jesus fordi han syntes det ble for vanskelig, ropte han: "Jeg tror! Hjelp min vantro! (v.24). Dette har vært til hjelp og trøst for meg mange ganger når jeg står overfor situasjoner hvor jeg må velge, og hvor det å velge det rette er vanskelig. Da sier jeg til Jesus: Jeg vil! Hjelp min uvilje! Eller for å si det på en annen måte: Jesus, jeg vet hva som er Din vilje, og jeg ønsker virkelig å følge den og gjøre det rette. Men det gale virker så mye mer fristende og lettvint, så jeg har problemer med å velge din vei. Men Jesus, du ser hjertet mitt, du ser at jeg egentlig ønsker å følge deg. Så Jesus, jeg vil; hjelp meg du i min uvilje til å ville din vilje!
Når denne bønnen kommer fra et ærlig hjerte som roper til Gud om hjelp, vil Han svare. Har Han noen gang latt en ærlig søker ligge der uten å hjelpe? Nei, ikke som jeg kjenner til. Og Han vil heller ikke gjøre det i fremtiden. Han er alltid villig til å hjelpe når vi kommer til Ham med et ærlig og søkende hjerte.
Vil du idag? Han står klar til å hjelpe deg i din uvilje!