Frykt og/eller kjærlighet?

I forrige innlegg snakket jeg om frykt som en tikkende bombe som, hvis den får utvikle seg, forkrøpler og hemmer mennesker. Ikke bare er frykten en begrensning og en hindring for vekst og utvikling for enkeltmennesker, men for hele samfunn.
I dag skal vi se på hvordan frykt og kjærlighet forholder seg til hverandre. Vi vet at Gud er kjærlighet. (Se 1. Joh. 5,16). Vi vet at Gud er god. (Se Sal. 34,9; 1. Pet. 2,3). Er det sånn at Gud har litt frykt? Er Han litt redd for at ting ikke skal skje som Han har forutsagt? Er det lov å føle litt frykt? Er det ikke fornuftig og menneskelig å være litt redd noen ganger?
Mange spørsmål, og jeg skal forsøke å gi svar ut ifra Bibelen, som er den eneste rettesnor vi har for alle spørsmål i livet. Spørsmålene kan summeres opp i to:

1. Er Gud redd?
2. Er det ok for meg å være redd?

For å svare på det første spørsmålet, ser vi i 1. Joh. 4,18: "Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut." Den fullkomne kjærlighet, det er Gud. Han er den fullkomne kjærlighet, fordi Han ER kjærlighet. Og hva gjør kjærligheten? Driver frykten ut. Hvis Gud driver frykten ut, er Han ikke redd. Det som er drevet ut, er borte. Jeg trenger ikke flere overbevisende ord eller flere skriftsteder for å være overbevist: Gud er ikke redd!
Er det ok for meg å være redd? Jeg er jo bare et lite menneske, og ikke Gud. Så hvis jeg er redd noen ganger, er det vel bare naturlig og riktig?
Igjen må vi se i Guds Ord hva Han sier om mennesker i forhold til å være redd. Jesus var Guds representant på jorda, ja, Han VAR (og er) Gud. Hvordan var Jesu forhold til frykt? I evangeliene leser vi mange historier hvor Jesus møtte mennesker som fryktet. Eksempler er
Matt. 14,27: "Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke".
Matt. 28,5: "Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke!"
Matt. 28,10: "Da sier Jesus til dem: Frykt ikke!"
Luk. 1,30: "Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria!"
Luk. 8,50: "Men Jesus hørte det og sa tl ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst."
Apg. 18,9: "Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Frykt ikke, men tal, og ti ikke!"
Det finnes mange flere eksempler i Bibelen hvor Gud talte gjennom Jesus eller engler om at mennesker ikke skulle frykte. Hver av disse eksemplene jeg har nevnt over, er situasjoner hvor det er menneskelig, forståelig og naturlig å frykte. Mesteren var død, en ung kvinne var blitt gravid uten å ha vært sammen med en mann, disiplene var i en båt på sjøen og det blåste opp til en stor storm og menneskemengder ville drepe folk. Ikke rart at de involverte ble redde, det er forståelig. Men det som er viktig for oss, er å se hva som var Guds svar på menneskers frykt. For det som var Guds svar da, til dem, er også Guds svar nå, til oss.
Og Guds svar på alle tenkelige situasjoner som mennesker kom opp i, var Frykt ikke! Det var ikke ok for dem å være redde, og det er heller ikke ok for deg og meg å være redde. Hvorfor? Fordi frykt er djevelens våpen. Det er interessant å lese i 1. Mosebok hvordan Adam og Eva hadde det i Edens Hage før syndefallet. De gikk omkring og hadde fellesskap med hverandre og med Gud. Det fantes ikke frykt i dem. Men etter at de spiste av frukten, står det i 1. Mos. 3,9-10: "Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: hvor er du? Han svarte: Jeg hørte deg i hagen, og da ble jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg." (Min utheving). Tidligere hadde Gud kommet på besøk og Gud, Adam og Eva hadde gledet seg over fellesskapet med hverandre. Men nå, etter at synden var kommet inn, ble Adam redd. Det var djevelen som førte frykten med seg. Så lenge det kun var Gud, Adam og Eva i hagen, fantes det ingen frykt. Men så snart synden kom inn, kom også frykten.
Frykt er et resultat av synd! I Gud finnes ikke frykt, og når vi er i Jesus, skal ikke vi heller ha noen frykt. Frykt må behandles på samme måte som all annen synd: Vi må stå den imot i Jesu navn. Jeg avslutter med ordene i 1. Peter 5,8-10: Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen! ... Men all nådes Gud ... skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke og grunnfeste dere." (Min utheving).
Gud vil gjøre oss istand til å vinne seier over frykten. Ikke la frykten seire i ditt liv, men vær du en seierherre over den! I Jesus har du kraft og styrke til å stå den onde imot, og han MÅ fly!