Men hvis jeg frykter ...

I de to foregående innleggene har jeg snakket om frykt, og hvordan frykten er en ånd som kommer fra den onde, og hvordan frykt og kjærlighet ikke kan fungere sammen. Kanskje du føler at jeg har vært litt hard og ufølsom - "det er jo bare naturlig å være litt redd noen ganger", sier du kanskje.
Ja, det er naturlig, og det er her vi er ved sakens kjerne. Hva er "naturlig"? Det er alt som har med vår menneskelige, syndige natur og det jordiske å gjøre. "Også vi vandret blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn, likesom de andre". (Ef. 2,3, min utheving). Før vi ble frelst, var i av naturen. Og alt det som er "naturlig" i denne verden, gjorde vi; vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Men nå som vi er frelst, er vi ikke lenger der, for "Gud, som er rik på miskunn har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst" (v.4-5). Å bli frelst er å gå over fra døden til livet, fra Satans makt og til Gud. Ja, "vi har fått del i guddommelig natur" (se 2.Pet.1,4). Det betyr at jeg kan stå imot den onde i Jesu navn og i Den Hellige Ånds kraft, og "jeg skal ikke la noe få makt over meg!" (Se 1.Kor.6,12).
Betyr det at kristne ikke kan kjenne på frykt? Nei, det betyr det ikke. På samme måte som en har sagt at "du ser at fuglene flyr over hodet på deg, men du behøver ikke la dem bygge rede i håret ditt", på samme måte vil alle i større og mindre grad kunne føle frykt. Vi er ikke ute av denne verden fordi om vi er frelst, men vi er heller ikke av verden selv om vi er i den.
De som er av verden vil kjenne en frykttanke, og gi etter for den og la den slippe til i tankene og bli større og større. Men vi som er frelst, hva gjør vi? Salme 56,4 har "oppskriften": "Når jeg er redd, vil jeg stole på deg". I en annen oversettelse står det: "På den dag da jeg frykter, setter jeg min lit til deg". Det er ikke galt å være redd eller å kjenne på frykt en liten stund, men det som er galt, er å pleie frykten, å gi den rom. Hva gjør jeg når jeg kjenner på frykt? Jeg setter min lit til Gud, jeg stoler på Herren. Og det er forskjellen på en ufrelst person som frykter og en frelst person som frykter. Den ufrelste har ikke noe å sette opp imot frykten, ingen person eller kraft som er sterkere enn frykten. Men vi som er frelst har både en person og en kraft som er sterkere enn frykten, nemlig Den Hellige Ånd. Og når jeg i Åndens kraft nekter å ta imot frykten som forsøker å få innpass i livet mitt, gir Han meg kraft til å stå imot og Han fyller meg i stedet med Sin fred.
Er det ikke herlig å være frelst? Jeg avslutter med ordene i 1. Tim. 4,8: "For kroppslig øving er nyttig til lite, men gudsfrykt er nyttig til alt. Den har løfte både for dette liv og for det som kommer." Ikke bare har vi en herlig evighet i vente, men vi kan begynne å leve det herlige evighetslivet her og nå - i Jesus Kristus.