Kjærligheten er tålmodig og velvillig og mye mer

I dag begynner jeg å se på de forskjellilge uttrykkene for agape-kjærligheten; Guds kjærlighet, den som er basert på at giveren elsker og ikke på mottakerens kvaliteter. Jeg kaller den "agape" videre. Vi leser i 1. Kor. 13:
"Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp." (v.4)
Her ser vi fem av agapes kvaliteter:

• Agape er tålmodig
• Agape er velvillig
• Agape misunner ikke
• Agape skryter ikke
• Agape blåser seg ikke opp

Vi skal se på hvert enkelt punkt og forsøke å forstå hva det innebærer.
Agape er tålmodig. Er det noe vi mangler i dagens samfunn, er det tålmodighet. Noen av oss er født med mer tålmodighet enn andre (eller omvendt!), men generelt er samfunnet et "fast food" samfunn. Alt skal gå "fast". Ingen har tid til å vente på noe eller noen. Men agape venter tålmodig.
Agape er velvillig. I andre oversettelser står det snill. Agape gir, den tar ikke. Den ønsker det beste for andre. Jesus sa: "Den som vil følge etter meg, han må fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det" (Mark.8,34-35). Her ser vi en total overgivelse av selvet, en 100 % villighet til å gi seg til og for andre. Agape strekker seg utover det som er naturlig for å hjelpe.
Agape misunner ikke. Misunnelse er utbredt blant folk. Vi begjærer hverandres ektefeller, hus og biler. Vi ser på det andre har og ønsker det, i stedet for å se på hva jeg selv har og være fornøyd og takknemlig over det. Agape misunner ikke. En person som er fylt av Guds kjærlighet, vil aldri ønske å ta noe fra en annen, han eller hun vil alltid velsigne den andre og takke Gud for at den andre er velsignet med gode mennesker og pene ting.
Agape skryter ikke. Guds kjærlighet i oss gjør at vi ikke "legger tykt på" når vi skal snakke om oss selv eller vårt. Å skryte er egentlig å fremheve oss selv over andre, og Jesus sa: "Dere er slike som rettferdiggjør seg selv i menneskenes øyne, men Gud kjenner hjertene deres. For det som mennesker akter høyt, er en styggedom i Guds øyne" (Lukas 16,15). Ganske sterke ord av Jesus! En styggedom i Guds øyne! Da er det bedre å bli fylt av Guds agape.
Agape blåser seg ikke opp. Når jeg tenker på dette uttrykket, ser jeg for meg en hane midt i hønseflokken; han setter brystet ut, hever hodet og strekker bena ut for å bli stor. Han blåser seg opp. At hanen gjør det fordi det ligger i hans natur, er én ting. En hane er et dyr og han gjør ikke noe galt. Men når mennesker gjør det samme både fysisk og mentalt, er det galt. Det er stikk i strid med hvordan Gud ønsker vi skal være overfor hverandre. Et annet ord for å blåse seg opp, er å være stolt. Og det motsatte av å være stolt, er å være ydmyk. Bibelen har mye å si om temaet, jeg siterer bare noen få vers: "...ydmykhet går forut for ære", "Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet og tålmodighet" og "Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde".  (Ordspr. 15,33; Kol. 3.12; 1. Peter 5,5).
Dette var bare ett vers av de fem versene i 1. Kor. 13 som forteller oss konkret hva agape er. Håper du følger med fortsatt i de neste innleggene.