Kjærlighet og glede - ja takk, begge deler!

Kjærlighet og glede, hvem vil ikke ha det? Er det noe verden lengter etter, er det kjærlighet og glede. Mennesker går til de merkeligste ytterligheter for å få kjærlighet og for å bli lykkelige. Men for oss som er kristne, er det én kilde til kjærlighet og glede, og det er vår Far i Himmelen. Og vi kommer til Ham gjennom Hans Sønn, Jesus Kristus.
Jesus sa det så vakkert: "Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet. Hvis dere holder mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede bli fullkommen" (Johannes 15,9-11).
Jesus ønsket at vi skulle glede oss, ikke bare glede oss som vi gjør på julaften (hvis vi ikke er blitt for "store" til det), eller når vi får en hyggelig oppmerksomhet, men virkelig glede oss. Men mange kristne går rundt og er lei seg og deprimerte og ser ingen grunn til å glede seg. Hvordan kan det ha seg? Er det noen forutsetning for å oppleve denne gleden Jesus snakket om?
Ja, jeg holdt på å si naturligvis. Alt vi ønsker å oppnå som Gud har sagt er vårt, oppnås ved at vi oppfyller visse forutsetninger. Hvis du har lest tidligere innlegg om velsignelsene i 5. Mosebok 28 og velsignelsene i Salme 91, har du sett at det er en forutsetning at vi "hører på Herrens, din Guds røst, så du akter vel på å holde alle hans bud..." og "setter vår lit til Gud" (Se 5. Mos. 28,1 og Salme 91,1). Jesus sa omtrent det samme i skriftstedet over, nemlig at vi må "bli i Hans kjærlighet" og "holde Hans bud". Det er forutsetningen. Men hvordan gjør vi det? Hvordan blir vi i Hans kjærlighet?
Å elske er ikke en følelsessak, men en viljessak. Forelskelse er en følelsessak, den kommer fordi vi føler noe for en annen. Vi setter pris på den andres utseende, personlighet og handlinger. Men å elske, (agape, dvs. elske med Guds kjærlighet, den fullkomne kjærlighet), noen, er å bestemme seg for å elske uansett hva den andre er eller har gjort. Gud elsker oss med en slik kjærlighet. Før Han visste om noen av oss ville ta imot Jesus, ofret Han Sin Sønn fordi Han elsket oss. Og siden Gud ER kjærlighet, er det Hans natur å elske. Og når vi blir født inn i Guds rike ved den nye fødsel, får vi tilgang på denne agape-kjærligheten. "... for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd, som er oss  gitt" (Rom. 5,5). Vi har denne kjærligheten, det som mangler er vår vilje til å bruke den. Men som med alle ting i livet, vi må øve oss for å bli bedre. Begynn i dag med å bestemme deg for å elske en person, og vær bevisst når du omgås den personen, be Gud om at den kjærligheten som er i deg må strømme ut til han/henne, og du vil se at noe merkelig skjer. Du vil begynne å elske der hvor du før var likegyldig eller kald.
Men hva har kjærlighet med glede å gjøre? Skriftstedet vi startet med fra Joh. 15,9-11 sier at dersom vi blir i Guds bud, blir vi i kjærligheten. "De ti bud?" sier du kanskje.
De ti bud er en rettesnor for våre liv, og gir oss et godt grunnlag for en gudfryktig levemåte. Men "mine bud" som  Jesus snakket om i Joh. 15,10, er kjærlighetsbudet. Han sa: "Et nytt  bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre" (Joh. 13,34). Det nye budet Jesus brakte inn i verden var dette: Vi skal elske (agape) hverandre. Og dersom jeg "agaper" deg, vil jeg ikke stjele fra deg, myrde deg eller ta din ektefelle.
Og Jesus sa i Joh. 15,11 at Han sa dette til oss fordi Hans glede skulle kunne være i oss, og vår glede bli fullkommen.
Fullkommen glede? Det høres herlig ut. Det vil jeg ha, vil ikke du også?