"For han henger fast ved meg, og jeg vil utfri ham. Jeg vil sette ham trygt på et høyt sted, for han kjenner mitt navn. Han skal påkalle meg, og jeg vil svare ham. Jeg er med ham i nøden, jeg vil utfri ham og føre ham til ære."
Hvordan kan jeg være sikker på at all denne omsorgen og beskyttelsen som står omtalt i Salme 91 gjelder for meg? Fordi jeg henger fast ved Ham. Jeg holder meg til Gud, jeg søker Ham og stoler på Ham, og da vil Han utfri meg. Da vil han utfri meg. Da vil Han sette meg på et høyt sted (over det som vil ødelegge meg) fordi jeg kjenner Hans navn. Når jeg påkaller Herren, vil Han svare meg. Gud er med meg i nøden, og Han vil utfri meg og føre meg til ære. Men forutsetningen er her som ellers når det gjelder det som har med Gud å gjøre, at jeg må holde meg til Ham. Det nytter ikke "å håpe det beste og tro det verste", som noen sier. Nei, vi må holde oss til Gud. Vi må sette Ham først i livet vårt, og søke Ham av hele vårt hjerte. Da har vi løftene i Salme 91 å holde oss til, og Gud svikter ikke Sitt Ord, men er trofast mot Ordet.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar