Led meg på evighetens vei! (Eller: hvordan leve uten synd?)

David hadde problemer. Han hadde syndet. Han hadde drevet hor med en annen manns kone, og i et forsøk på å skjule synden sin, fikk han mannen drept. Men synden finner oss alltid, og konger er intet unntak.
I Salme 139 ser vi at synden har innhentet ham, og han roper ut til Gud:
"Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!" (vv.23-24).
Vi vet at Gud tilga ham, for Gud tilgir alltid når vi kommer til Ham med våre synder. Men hadde det ikke vært fint om vi kunne leve et liv uten å synde? "Det er ikke mulig," sier du kanskje. Jeg innrømmer at det ser vanskelig ut, men Bibelen gir oss et bilde av et liv som kan leves uten synd. Se bare her: "Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, for Hans sæd blir i ham. Og han kan ikke synde, for han er født av Gud"(1 Joh.3,9), og "Vi vet at hver den som er født av Gud, synder ikke. Men den som er født av Gud, vokter seg selv, og den onde rører ham ikke" (1 Joh5,18).

Den som er født av Gud, gjør ikke synd og Den som er født av Gud, synder ikke. Det er sterke ord, det er nesten så vi ikke tør å ta dem i vår munn eller tro at det er sant. Men det er sant. Hvordan kan Johannes påstå at den som er født av Gud ikke synder?
La oss se på andre del av disse to versene. I det første verset står det at den som er født av Gud kan ikke synde for Hans sæd blir i ham. I det andre verset står det at den som er født av Gud, vokter seg, og den onde rører ham ikke. Her er det noe mange kristne ikke har sett, nemlig at det å bli en kristen er å gå over fra en form for liv til en annen, det er å gå over fra Satans rike til Guds rike. Det er å bli født på nytt, og når vi blir født på nytt, blir Guds sæd lagt ned i, eller inn i, oss. Og Gud kan ikke synde. Og med denne Guds sæd, vil vi alltid ha en bevissthet eller årvåkenhet overfor synd.
Ja, vi kan trå feil, vi kan gjøre noe galt, men med en gang vi gjør noe galt, vil samvittigheten (Den Hellige Ånd i oss) minne oss om hva vi har gjort, og vi kan "... bekjenne våre synder ... og han er trofast og rettferdig så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet" (Se 1.Joh.1,9).
Jeg tror versene over viser til at når vi er født på nytt, lever vi ikke i synd. Det er ikke naturlig for oss å leve i synd. Vi kan sløve samvittigheten ved ikke å adlyde Den Hellige Ånds stemme når Han minner oss på at vi har gjort noe galt, og på den måten leve i synd for en tid; men enhver gjenfødt person som av hele sitt hjerte ønsker å leve til Guds behag, vil være rask til å adlyde Åndens stemme og bekjenne sine synder når vi trår feil.
Jeg har nettopp lest en bok av John Eldredge: Walking with God. Der sier han bl.a.: The issue is never the presenting sin, the issue is the surrender of our hearts. Det saken dreier seg om er et overgitt hjerte. Dersom vi overgir våre hjerter til Gud 100 %, vil det ikke være naturlig for oss å synde, langt mindre leve i synd. Jeg leste denne uttalelsen et sted: Whatever territory you surrender, God will fill it with His glory. Gud vil fylle ethvert rom du overlater til Ham. Men det er du og jeg som må overlate ett og ett område til Gud. Så vil Han fylle opp med Sin herlighet!
Jeg vil be Gud vise meg hva Han ønsker jeg skal overgi til Ham i dag. Du er velkommen til å gjøre det samme.