Hvis det er deg, ikke fortvil, men les dagens innlegg. Jeg har ikke tro på noen "quick fix" eller at jeg kan gå fra rebell til helgen på én dag. Men jeg har tro på at alt er mulig for den som tror (Se Mark.9,23 ) og at ingen ting er umulig for Gud (Se Luk.1,37).
En tid tilbake hørte jeg en tale over dette temaet. Og taleren sa at hvis vi ønsker å la Guds kjærlighet bli synlig i våre liv, slik at agapes kvaliteter blir våre kvaliteter,skal vi gjøre følgende: Stå foran speilet på badet, se deg selv dypt inn i øynene og si:
- Jeg er tålmodig
- Jeg er velvillig
- Jeg misunner ikke
- Jeg skryter ikke
- Jeg blåser meg ikke opp
- Jeg gjør ikke noe usømmelig
- Jeg søker ikke mitt eget
- Jeg blir ikke bitter
- Jeg gjemmer ikke på det onde
- Jeg gleder meg ikke over urett
- Jeg gleder meg ved sannhet
- Jeg utholder alt
- Jeg tror alt
- Jeg håper alt
- Jeg tåler alt
- Guds kjærlighet, agape, i meg faller aldri bort.
Når vi blir frelst, blir vi nye skapninger. Men akkurat som en liten baby som blir født ikke er et fullt utvokst og utviklet menneske, på samme måte er vi som nyfrelste lik nyfødte babyer. Vi må vokse, lære og utvikle oss. For noen går det raskt, for andre går det saktere. Det er tragist å se mennesker som har vært frelst i 30, 40 eller 50 år som ikke har kommet over bleiestadiet. Hvordan kan det ha seg? De vil ikke komme videre. De nekter å gå forbi barnestadiet som Paulus beskriver i 1.Kor.13,11: "Da jeg var barn, talte jeg som et barn, og jeg forstod som et barn og tenkte som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige." Og videre sier han: "Men unngå tåpelige og barnslige diskusjoner, for du vet at de fører til strid" (2.Tim.2,23). Det går altså an å oppføre seg barnslig som en kristen, men det er ikke det Gud ønsker for oss. Han ønsker at vi alle skal "... nå fram til troens enhet og til kunnskapen om Guds Sønn, til manns modenhet, til det mål av vekst som rommer Kristi fylde (E,f4,13). Kristi fylde, det er noe av det som er beskrevet som agape. Å nå manns modenhet betyr at vi har nådd det mål av vekst som er mulig for hver enkelt å oppnå.
"Og vi har lært kjærligheten å kjenne og kommet til tro på kjærligheten, den som Gud har til oss. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham" (1.Joh.4,16). Gud er kjærlighet, Gud er og har alle de kvalitetene vi har sett på i 1. Kor. 13. Og videre leser vi i Rom. 5,5 at "Håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er blitt utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd, som ble gitt oss." Der er svaret, der er løsningen på problemet vårt. Guds kjærlighet, agape, finnes i mitt og ditt hjerte. Jeg må bare få det ut, jeg må vokse i det. Og det skjer ved at jeg tenker på det, sier det og praktiserer det.
Første gang du står foran speilet og sier: "Jeg er tålmodig", ikke tenk på utålmodigheten din. Tenk på at Jesus bor ved troen i hjertet ditt, og at Guds kjærlighet er utøst i deg. Så når du sier "Jeg er tålmodig", bekjenner du ikke hva du er av natur, men hva Gud er i deg. Det er Hans liv du bekjenner. Og "troen kommer av forkynnelsen som skjer ved Guds Ord," (Se Rom.10,17), så jo mer du forkynner for deg selv eller snakker til deg selv det som står i Bibelen, jo sterkere vil du tro det, og jo mere vil det bli en del av deg og din natur.
Alle foreldre ønsker at babyen deres skal utvikle seg. Jeg kan ikke tenke meg en mor eller far som ønsker at babyen skal være på 3-måneders stadiet resten av livet. Nei, de vil at babyen skal vokse, utvikle seg og bli et voksent, selvstendig menneske. Sånn er det med Gud også. Han vil at Hans barn skal vokse, utvikle seg og bli til selvstendige, modne kristne som kan vise frem Hans karakter, kjærlighet og lys i en kald og mørk verden. Du og jeg kan være slike "utstillingsdukker" for Gud; dersom vi er villige til å la oss forandre til å bli lik Jesus, og elsker hverandre, vil verden tro. "Jeg ber at de alle må være ett, slik som Du, Far, er i Meg og Jeg i Deg, at også de må være ett i Oss, for at verden skal tro at Du har utsendt Meg," ba Jesus i Joh.17,21. Siden det var noe av det siste Jesus ba for oss før Han døde, må det være viktig for Ham. Og hvis det er viktig for Jesus, bør det være viktig for oss.
Ikke la deg fortvile over at du ikke har kommet dit du skulle være, men vær glad for at du kan begynne i dag med å vokse ett skritt av gangen inn i Guds kjærlighet.
Gud velsigne deg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar