I morgen, i morgen, men ikke i dag!

Hvis du er som jeg og mange med meg, liker du å utsette ting. En har sagt det slik: 'I morgen' er djevelens favorittord. Hvis han kan få oss til å utsette å ta imot Jesus til i morgen, har han vunnet. I morgen er også den lates valgspråk.
Du husker sikkert Moses og Farao og plagene som Gud sendte over Egypt fordi Farao ikke ville la Israelsfolket dra? Gud måtte sende ti forskjellige plager over Egypt før Farao endelig lot folket fare. Den andre plagen var at det kom frosker i landet. Ikke bare et par frosker i hagene, men "Nilen skal vrimle av frosk, og de skal krype opp og komme inn i ditt hus og i ditt sovekammer og opp i din seng, inn i dine tjeneres hus, til ditt folk, i dine bakerovner og i dine deigtrau. Ja, på deg, på ditt folk og på alle dine tjenere skal froskene krype opp." (2. Mos. 8,3-4).
Kan du tenke deg noe så vemmelig? Frosker i senga, frosker i bakerovnen og til og med frosker i brøddeigen! Ville ikke du likt å bli kvitt dem så fort som mulig?
Men se hva Farao svarte da Moses spurte ham når han ville at froskene skulle forsvinne: "Han svarte: I morgen. Da sa Moses: Det skal bli som du vil ..." (v.10, min utheving).
Hvis ditt hus var fullt av frosker, og du ble spurt om når du ville bli kvitt dem, ville du ikke sagt "i dag, nå med en gang, så fort som mulig!?" Vi kan forundres over Faraos svar og stille oss undrende til hvorfor han ville utsette frigjørelsen et døgn. Men hvis vi tenker over det, er vi kanskje ikke så annerledes vi heller. Har vi tatt imot alt Jesus har tilveiebrakt for oss? Har vi sagt "Ja takk, jeg vil ha det i dag" til alle Guds tilbud? Han har lovet oss frelse, helbredelse og fremgang. Men mange utsetter å ta imot til det er for sent.
"I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter ..." (Hebr. 3,7). Det går an å forherde seg og stå imot Guds røst. Du behøver ikke være ufrelst for å stå imot Guds røst. Det er mange frelste mennesker som går omkring med mye mindre enn de kan få, fordi de står imot Guds røst. Det kan være tradisjoner, menneskefrykt eller gammel vane som står i veien, og så utsetter vi å ta den avgjørelsen for Gud og Hans Ord som vi egentlig vet er riktig.
Vi synes at Faraos utsettelse til i morgen var underlig. Kanskje Gud synes vår utsettelse er underlig?