"Å, om Du bare ville velsigne meg og utvide grensene mine! Må Din hånd være med meg, og må Du holde meg borte fra ondt, så jeg ikke blir årsak til smerte! ..." (1 Krøn.4,10).
Velsign meg! Høres ut som en selvisk bønn, ikke sant? Meg, meg, meg ... Er det etter Guds vilje å be "meg"-bønner?
La meg stille spørsmålet på en annen måte. Under pedagogikkutdannelsen min ble vi en gang spurt: "Hvem er den viktigste personen i ditt liv"? Med en gang kom mine religiøse antenner opp, og jeg tenkte: "Det er Jesus!" Ingen av de andre svarte det. Noen svarte mor eller far, andre ektefellen eller barn. Og noen var faktisk så frimodige (eller som jeg tenkte da: freidige) at de sa: "Meg! Jeg er den viktigste personen i mitt liv".
Det likte læreren. Jeg er den viktigste personen i mitt liv var faktisk riktig svar. Og da jeg la mine tillærte religiøse holdninger og skylapper bort, så jeg at det må være sånn. Jesus sa: "Du skal elske din neste som deg selv (Matt.22,39). Som meg selv! Det betyr at jeg må elske meg selv. Og den jeg elsker er viktig for meg.
Hvor mange liv og hvor mye kreativitet og Gud-villet pågangsmot er gått tapt fordi vi som "menighet" har en falsk holdning til meg? Vi ser ned på oss selv, gjør oss mindre verd enn andre og hindrer oss selv i å være og gjøre det Gud har skapt oss til. Tenk deg at Jesus hadde den holdningen. Hvordan ville det ha gått med Guds frelsesplan hvis Jesus hadde sagt: "Beklager, Far, men jeg er nok ikke verdig til å gjøre det Du har bedt meg om å gjøre. Jeg har ikke det som trengs, og jeg tror ikke jeg klarer å fullføre det. Alle andre er bedre utrustet enn meg til å gjøre det som trengs. Vær så snill, Far, send en annen! Jeg vil bare gå og rusle litt rundt på jorda noen år, og så dra hjem til deg igjen."
Heldigvis tenkte ikke Jesus sånn. Han visste at Han var kalt av Gud, Han " ... visste at Faderen hadde overgitt alt i Hans hender, og at Han var kommet fra Gud og skulle gå til Gud (Joh.13,3).
Hvordan visste Jesus det? Han hadde hørt Gud tale til Ham, og Han hadde trodd at det Gud har sagt, det er sant.
Har Gud sagt noe til deg og meg om vår verdi og vår stilling? Ja, faktisk er hele Bibelen full av Guds erklæring om hva Han synes om oss. Se på disse få eksemplene:
- "Herren har vist Seg for meg fra den eldste tid og sagt: Ja, med evig kjærlighet har Jeg elsket deg. Derfor har Jeg latt Min miskunnhet mot deg vare" (Jer.31,3).
- "Og vi vet, elskede brødre, at dere er utvalgt av Gud" (1 Tess.1,4).
- "Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et eiendomsfolk, så dere skal forkynne Hans underfulle storverk, Han som kalte dere ut av mørket og inn i Sitt underfulle lys" (1 Pet.2,9).
Ta imot Guds Ord til deg idag om at du er elsket, verdifull og utvalgt, og be med frimodighet:
Herre, velsign meg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar