Jabes' femte bønn

Nei da, jeg har ikke glemt Jabes. "Måtte" bare skrive litt om urolige tanker innimellom.
Den siste bønnen som Jabes ba, var: "... så jeg ikke blir årsak til smerte" (1.Krøn.4,10). Denne bønnen henger sammen med bønnen før, hvor han ba om at Gud holdt ham borte fra alt ondt, eller som det står i en annen oversettelse ...om du ville lage det så at ingen ulykke kom, og jeg ble fri for smerte.
I noen oversettelser ser det ut som om han ba om at han ikke måtte forårsake ulykke og/eller smerte for andre, og noen steder ser det ut som han ba om at han selv ikke måtte bli rammet av ulykke og smerte. Uansett hva meningen er, ser vi en sammenheng mellom ulykke og smerte. En ulykke forårsaker smerte, uansett om den rammer en selv eller andre. Og Jabes ba om han ikke måtte være årsak til smerte.
Den samme bønnen kan vi be, og som Gud hørte Jabes og lot det komme som han hadde bedt om, vil Gud også høre vår bønn og la det komme som vi ber om dersom vi lever et liv som er "æret", dvs. holder oss nær til Gud og følger Hans bud.
Et slikt liv vi Gud ære, og et slikt liv vil Gud svare.