Ingen ulykke, takk!

Jabes' fjerde bønn var: "... må Du holde meg borte fra ondt" (1 Krøn.4,10).
Jeg regner med at Jabes hadde sett mye vondt rundt seg. Han visste hvordan det kunne gå hvis ikke Gud velsignet ham og holdt sin hånd over ham. Og som å forsterke de tre første bønnene, ba han nå om at Gud måtte holde ham borte fra ondt. Det kan bety at han ba om at ingen ulykke skulle nå ham, men det kan også bety at han ba om at han selv ikke skulle være skyld i noen ulykke eller at andre skulle få det vondt.
Uansett om han mente det ene eller det andre, Gud så på bønnen hans med velbehag, og "lot det komme som han hadde bedt om".
Jeg tror ikke de to versene om Jabes i 1. Krønikebok er satt der uten grunn. Gjennom å fortelle Jabes' historie, ville Gud sannsynligvis at vi skulle få et eksempel som vi kunne følge. Jabes' bønn er en bønn til etterfølgelse. Den er enkel, lett å forstå, den er etter Guds hjerte og den kan bes av alle som ønsker å leve nær Gud.
Derfor kan vi med frimodighet be i dag: Kjære Far i himmelen. Takk for at du bevarer meg fra ulykke i dag. Ingen ulykke skal nå meg, og jeg skal ikke forårsake andres ulykke. I Jesu navn, amen.