Ord - BARE ord eller mer enn BARE ord?

I Markus 5 leser vi om synagogeforstanderen Jairus som kom til Jesus og ba om helbredelse for datteren sin. Jesus var midt i et "vekkelsesmøte", men Jairus presset seg fram gjennom folkemengden og sa til Jesus: "Min datter ligger på det siste; kom og legg dine hender på henne, så hun må bli frelst og leve!" (v. 23).

Her ser vi en meget bestemt mann. Han har på forhånd bestemt hva resultatet skal bli: hans datter skal bli helbredet! Har du noen gang tenkt over at Jairus ikke sa: "... Men din vilje skje, Jesus!" Nei, han visste hva han ville, og han visste hva Jesus ville. Han hadde sikkert både hørt om og sett Jesus utføre mirakler tidligere, og han visste at når Jesus la hendene på jenta hans, ville hun bli frisk. Han visste også at det var eneste utveien for henne. Uten at Jesus kom og la hendene på henne, ville hun dø.

Og Jesus vil gjerne bli med hjem til Jairus og helbrede jenta hans. Men underveis skjer det noe som kunne ha hindret hele helbredelsen; en syk dame trenger seg fram til Jesus og skaper oppstandelse ved sin oppførsel. (vv 25-34). Og Jesus tar seg tid til å snakke med henne og vi vet at hun mottar sin helbredelse. Men mens Jesus står og snakker med kvinnen, kommer det noen fra Jairus' hus og sier at datteren hans er død. Både Jesus og Jairus hører hva som blir sagt.

Og jeg tror at her er vi historiens mest kritiske punkt. Og det kritiske her er: hvordan vil Jairus reagere på den nye beskjeden? Ikke bare er datteren dødssyk lenger, men hun er DØD! Jeg er sikker på at han har ord på tungen som ville ha kansellert de første ordene han sa om at Jesus skulle komme og legge hendene på henne og hun skulle bli frisk. Og vi vet at Jesus reagerte positivt på de ordene, Han var på vei hjem til Jairus for å gjøre det Jairus ba om. Men hvilke ord er i ferd med å komme ut av Jairus' munn nå?

Før Jairus får tid til å si noe, kommer Jesus ham til unnsetning. Han sier: "Frykt ikke, bare tro!" (v. 36). Hva slags trøst var det når datteren hans nettopp var død? Vi ville sikkert sagt "trøstens" ord, men det gjorde ikke Jesus - eller gjorde Han kanskje det? Hva lå i Jesu uttalelse "frykt ikke, bare tro!"? Der lå en bekreftelse på at det Jairus hadde sagt tidligere, fremdeles sto ved lag dersom han ikke sa noe annet etterpå.

Situasjonen hadde endret seg, men Jesus hadde ikke endret seg. (Han er den samme i går, i dag, ja, til evig tid! Hebr. 13.8). Var Jairus den samme i går, i dag, ja, til evig tid? Nei, han var et menneske, akkurat som du og jeg, og han kunne forandre seg. Han kunne gå fra tro til vantro på et øyeblikk, akkurat som du og jeg. Og det visste Jesus, og derfor er han der med en gang og sier til Jairus: "Frykt ikke, bare tro!"

Hva er det motsatte av tro? Mange tror det er vantro. Og selv om vantro er en del av å ikke tro, er FRYKT det sterkeste motstykke til tro. Hvis frykten kommer inne, forsvinner troen. Du kan ikke frykte noe og samtidig ha tro for det. Du må velge om du vil tro eller frykte. Og her gir Jesus Jairus et valg. Han oppfordrer ham til å tro.

Spørsmålet vi må stille her er: Kunne Jesus ha dratt hjem til Jairus og reist datteren hans opp fra de døde dersom Jairus hadde endret det han sa til å begynne med, dvs. dersom frykten hadde kommet inn i Jairus' hjerte og endret holdningen hans?

Jeg tror ikke det. Jeg ser så mange steder i bibelen at ting skjedde på grunn av det menneskene sa og trodde i sitt hjerte. Jeg tror at dersom Jairus hadde rukket å si: "Å, beklager Jesus, men nå er det ikke nødvendig at du kommer hjem til meg og legger hendene dine på datteren min, for hun er død!", så hadde ikke Jesus kunnet gjort noe. Jairus' ord ville ha begrenset Jesus.

Men heldigvis - Jesus var rask til å advare Jairus, og Jairus sa ingen ting. Så tok Jesus med seg Jairus, Peter, Jakob og Johannes og gikk til Jairus' hus. Det står at han lot ingen følge mede seg uten disse fire. Hvorfor ingen flere? Antakeligvis fordi ingen andre hadde tro for det som skulle skje. Andre ville ha grepet inn i situasjonen med sine negative ord og gjort det vanskelig for Jesus å utføre miraklet.

Og vi vet at historien ender med at Jairus' datter blir oppreist fra de døde, og Jairus får det akkurat som han sa til å begynne med: "Kom og legg dine hender på henne, så hun må bli frelst og leve!"

Har Jesus forandret seg? Nei. Har måten han helbreder på forandret seg? Nei. Det betyr at våre ord også betyr noe. Det betyr at jeg med mine ord kan erklære det resultatet jeg ønsker. Men jeg må holde fast på ordet uansett omstendighetene. De skifter, og taler ofte imot Guds ord, men det er jeg som velger om jeg vil holde fast på ordet eller omstendighetene.

Og valget som Israelsfolket hadde, er det samme for oss: "Velg da livet, så skal du få leve..." (5. Mos 30,20)