Frukten av en manns munn ...

Har du tenkt på at munnen din bærer frukt? Og at munnens frukt metter magen?
I Ordspråkene 18,20 står det: "Med frukten av en manns munn blir hans mage mettet, med sine leppers grøde blir han mettet". Umiddelbart ser dette ut til å være et merkelig ord. Hvordan kan munnen bære frukt? Hva slags frukt snakkes det om?

Jeg tror vi må se det i sammenheng med det neste verset, vers 21: "Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt." Hva blir produsert i munnen/tungen? ORD. Ordene våre blir sammenlignet med frukt. Vi vet at frukt kan være så mange ting, frukt kan være sur eller søt, moden eller umoden, tørr eller saftig. Og ordene våre kan også være mange ting. De kan også være sure eller søte, negative eller positive, veloverveide eller uttalt uten at vi har tenkt på konsekvensene av dem.

Og ORD SKAPER BILDER. Tenk deg at jeg ber deg lukke øynene og konsentrere deg om det jeg skal si. Jeg sier: "Hund". Hva ser du? Ser du bokstavene h-u-n-d? Nei, du ser et BILDE av en hund. Men siden jeg ikke har sagt noe annet enn "hund", vil ditt bilde bli forskjellig fra en annens bilde, siden vi tenker på forskjellige hunder.

Hvis jeg derimot sier: "Stor,sort, glatthåret hund med hvit haletipp og rød sløyfe rundt halsen", ser du for deg omtrent det samme bilde som alle andre som hører samme ord. ORD SKAPER BILDER, og disse bildene er frukten. Hva gjør frukten med oss? Den metter oss. Hvis ordene er gode og positive, skapes det gode og positive bilder og vi blir mettet av gode og positive retter. Hvis ordene er negative, skapes det negative bilder, og vi blir fylt av negative retter. Og som fysisk mat gjør sin virkning i oss og er med på å gjøre oss til den vi er fysisk, gjør munnens frukt sin virkning i oss og gjør oss til den vi er sjelelig eller mentalt.

Bibelen har mye å si om ordene våre. Noen få eksempler:
"Tankeløs tale stikker som sverd, men de vises tunge helbreder". (Ordspr. 12,18)
"Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv. Men den som lukker sine lepper vidt opp, for ham blir det til ulykke." (Ordspr. 13,3)
"En mann gleder seg når hans munn kan gi svar. Hvor godt er et ord i rette tid!" (Ordspr. 15,23)
"Det fins gull og perler i mengde, men lepper som taler kunnskap, er en kostelig ting." (Ordspr. 20,15).

Jesus snakket også om frukten av ordene våre. I historien om fikentreet i Markus 11 talte Jesus til et fikentre fordi det ikke var frukt på det, og sa: "Aldri i evighet skal noen mer ete frukt av deg!" (v 14). Han brukte ord til å forbanne treet. Neste dag da Jesus og disiplene kom forbi det samme fikentreet, så de at det var visnet fra roten av. Peter ble tydeligvis overrasket over at treet var visnet, men Jesus sa: "Sannelig sier jeg dere at den som sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! - og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, for ham skal det skje. Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere får det, så skal det bli gitt dere." (vv 23-24, min utheving).

Er ordene mine viktige? Ja, absolutt! Er det likegyldig hvordan jeg bruker munnen? Nei, absolutt ikke. Det jeg sier med munnen og tror i hjertet, det får jeg, på godt og vondt. Jeg blir mettet av min munns frukt, og død og liv er i tungens vold.

Kanskje ikke så rart at Jesus sa at vi skal gjøre regnskap for hvert unyttig ord vi sier. "For etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt." (Matteus 12,36-37)

Bønn: Herre, hjelp meg å bruke munnen min til ditt behag. Gi meg visdom til å tale ord til glede, trøst, oppmuntring og håp. Hjelp meg å legge av all tale som ikke behager deg. Hjelp meg å produsere frukt som metter og skaper liv. Jeg vet at det er umulig for meg alene, men i deg er jeg sterk, i deg har jeg kraft til å gjøre det umulige. Takk for at du hjelper meg, Jesus. Amen