De ropte til Herren ...

Har du noen gang følt at du har lyst til å rope til Herren? Det har jeg. Av og til har jeg bare lyst til å rope "Hjelp!!!!" så høyt jeg bare kan. Andre ganger har jeg lyst til å rope "Hvorfor, Gud?" Og igjen andre ganger har jeg lyst til å rope "Ta meg bort fra det som er vanskelig og la meg få HVILE!!!"

Jeg er heldigvis ikke alene. Det er mange eksempler i bibelen på mennesker som ropte til Gud. Salme 107 har flere eksempler:

v 6: "Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler fridde han dem ut."
v 13: "Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler frelste han dem."
v 19 og 20: "Da ropte de til Herren i sin nød, av deres trengsler frelste han dem. Han sendte sitt ord og helbredet dem, og reddet dem fra graven."
v 28 og 29: "Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut. Han gjorde stormen til havblikk, og fikk bølgene til å tie."

Her ser vi fire eksempler på situasjoner hvor mennesker ropte til Herren, og Herren svarte på deres bønn. Hvordan svarte han?

v 6: Han fridde dem ut av trengsler.
v 13: Han frelste dem fra trengsler.
v 20: Han helbredet dem og reddet dem fra graven (døden).
v 29: Han stilnet stormen og bølgene la seg.

Hvem var disse som ropte til Herren? I vers 2 og 3 står det at det var "... de som Herren har gjenløst, de som han har forløst av nødens hånd, de som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet." I vår nytestamentlige tenkning vil vi si at det er de som er frelst.

Når du og jeg som er frelst roper til Herren, hører han oss! Og ikke bare hører han oss, men han frir oss ut av trengsler, helbreder oss, frir oss fra døden og stilner stormer og bølger. Det er mer enn grunn til å rope: HALLELUJA! Gud er en levende Gud som svarer når vi roper. Han har omsorg for oss, og han er alltid tilstede og alltid villig til å komme oss til hjelp.

For et privilegium å tilhøre HAM!