Selvrettferdig eller Jesusrettferdig?

En merkelig overskrift? Ja, kanskje. Men forhåpentligvis ransakende. Utgangspunktet er Jesu lignelse om fariseeren og tolleren i Lukas 18:
"Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre..." (v 9, min utheving).
Går det an å stole på sin egen rettferdighet? Ja, ifølge Jesus er det ikke helt uvanlig. Vi kjenner historien. Fariseeren og tolleren gikk opp til tempelet for å be. Tolleren slo blikket ned og sa. "Gud, vær meg synder nådig!" (v 13). Hva sier Jesus om ham? Han sier: "Denne mannen gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus." (v 14). Hva var det som rettferdiggjorde tolleren? Det var Guds nåde. Han innså at han trengte Guds nåde, for i seg selv var han ikke god nok. Og Guds nåde var tilstrekkelig til at Jesus sa han var rettferdig.
Men hva med fariseeren? Han gikk lenger inn i lokalet enn tolleren, og ba slik: "Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker ... eller som denne tolleren. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener." (vv 11-12)
Dette høres jo flott ut. Faster jeg to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener? Hvis jeg gjør det, gjør det meg rettferdig?
Vi må se hva Jesus sa angående fariseeren. Applauderte han de gode gjerningene hans? Nei, tvert imot. Han sa: "Denne (tolleren) gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre (fariseeren)." (v 14, min utheving). Hvorfor gikk ikke fariseere rettferdiggjort hjem til sitt hus? Han som hadde gjort så mye godt og fint og riktig? Jesus sier det var fordi "hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes." (v 14).
Så er det bare Jesus og det han har gjort for meg som duger. Min rettferdighet er i Jesus, ikke i meg selv. Halleluja!