Guds husfolk

"Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk..." (Efeserne 2,19).

Vi er Guds husfolk leser vi her. Men hva betyr det å være Guds husfolk? Det er et uttrykk som ikke er så vanlig i det norske språket. Kanskje det var det før, men jeg kan ikke huske å ha hørt det.
Når jeg ikke helt forstår hva noe betyr, går jeg gjerne til en eller flere engelske oversettelser av bibelen. Det pleier å oppklare skriftstedet. Og det som på norsk er oversatt "Guds husfolk", er i flere engelskspråklige bibler oversatt "God's household", eller Guds husholdning ville vi kanskje si.
De som bor i én og samme bolig er én husholdning, eller familie. Hva kjennetegner folk som bor sammen? De har samme tilgang på det som er i huset, de spiser stort sett det samme, de eier det samme og bruker det samme. Uansett om det er unge eller gamle så har de et eierforhold til huset eller leiligheten. Det som er i huset er tilgjengelig for alle. Og de er glade i hverandre (eller burde være det!).
Men siden det er "Guds husfolk", eller Guds husholdning, må det bety at Gud også bor der. Har han samme tilgang til det som er i huset som menneskene som bor der? Har Gud en like naturlig plass rundt middagsbordet som far, mor, storesøster og lillebror?
Han ønsker å ha hedersplassen. Han ønsker å være tilstede i alle situasjoner i huset. Han ønsker å være delaktig i hver enkelt beboers liv. "I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren. I ham blir også dere, sammen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Ånden." (Ef. 2,21-22).
Gud ønsker at alle i vår husholdning skal bli bygd opp til en Guds bolig i Ånden. Da blir det godt å være der for alle som bor i huset.
Min bønn for i dag er at jeg lar Gud slippe til i min husholdning, så han får hedersplassen. Da faller alt annet på plass og jeg får et harmonisk hjem hvor det er godt å være.