Hva ser du i mørket?

"Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter" (2. Peter 1,19).
Det er vanskelig å se noe i mørket, jo mørkere mørket rundt oss er, jo mindre ser vi. Og hvis du går inn i et rom uten vindu og lukker døra, kan det bli veldig mørkt.
Jeg bor i en blokk med heis, men det er også en trappegang ved siden av heisen. I trappegangen er det en lysbryter som vi må slå på for å få lys, og lyset står på noen minutter, så blir det skrudd av ved hjelp av en tidsbryter. Hvis jeg går opp trappa etter noen andre som har gått rett før meg og glemmer å trykke på lysbryteren, kan det hende jeg blir stående mellom to etasjer i stummende mørke. Det er ikke koselig. Det er M-Ø-R-K-T. Ikke en lysstripe slipper inn gjennom murveggene.
Jeg må holde meg fast i rekkverket og søke forsiktig med foten etter neste trinn, og føle meg fram til lysbryteren i neste etasje. Jeg kan ikke se noen ting før lyset blir slått på. Hvis det hadde vært en glippe under dørene, kunne jeg kanskje ha sett en lysstrime og styrt etter den, men det er det ikke. Så inntil jeg får følt meg fram til lysbryteren, går jeg som i blinde.
Det jeg søker etter er å finne bryteren og skru på lampa. Det er den fysiske siden av lys og mørke.
Men det er også en åndelig side av lys og mørke. Skriftstedet over viser oss at når en lampe (Guds Ord) lyser på et mørkt sted (i verden eller i mitt sinn), blir det lyst og jeg har noe å gå etter eller leve etter. Mange ganger er det fryktelig mørkt omkring oss; ikke bare fysisk, men åndelig. Det virker som Gud er så uendelig langt unna, bønnesvar er noe jeg bare leser om i biografier av "store" Guds menn og kvinner, og jeg ser ingen ende på min egen håpløse situasjon. Jeg ser på alle mulighetene, grunner på alle nederlagene og lengter etter seier. Kjenner du deg igjen?
Men hva står det i dagens skriftsted? Det står at det profetiske ord (Guds Ord) er som en lampe som lyser på et mørkt sted. Guds Ord virker i mitt mørke sinn som en lampe gjør i et mørkt rom. Det lyser opp! Hvordan lyser det opp? Inntil dagen lyser fram! Om dagen er det ikke mørkt. Om dagen er sola oppe, fuglene synger og barna er ute og leker. Det er lys, latter og sol.
Hvis du sitter oppe og hører en ukjent lyd utenfor vinduet kl 3 om natta, blir du sannsynligvis redd. Mørket gjør at alt virker mer skremmende. Men sitter du oppe kl 3om ettermiddagen og hører den samme lyden, reagerer du kanskje ikke på den. Lyset gjør at situasjonen ikke er så skremmende.
På samme måte er det med Guds Ord. Lar vi Ordet få opplyse oss, er det som om vi skrur på en lampe og det blir lyst. Vi får framtidshåp, vi ser løsninger som vi ikke så i mørket, og vi blir trygge. Ja, ikke bare er det som solen skinner og dagen skrider fram, men morgenstjernen går opp i våre hjerter.
Jeg avslutter med noen ord tidligere i 2. Peter kapittel 1 som understreker betydningen av å kjenne til Guds Ord:
"Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft, og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur ..." (vv 3-4).
Og Salme 119,105: "Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti".
Sitter du i mørke? Skru på lampa! La Guds Ord få lyse i ditt sinn og gjøre det lyst!