Han er oppstanden! Han lever! Han er med!

"Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa" (Matteus 28,5-6, min utheving).
På Kristi Himmelfartsdag er det naturlig å tenke på Jesu himmelfart. Men foranledningen er oppstandelse fra de døde. Jesus hadde vandret sammen med disiplene og andre som fulgte ham i ca. 3 år, hadde gjort tegn og under, og forkynt at et nytt rike, Guds rike, skulle komme. Han hadde også sagt at han selv skulle dø og så oppstå igjen på den tredje dag. Men så ville han forlate dem for å være sammen med sin Far i himmelen. Denne dagen skjedde det som han hadde sagt; han ble tatt opp til himmelen.
Vi tar et lite tilbakeblikk til skriftstedet over, og ordene frykt ikke som engelen sa til kvinnene. Gjennom hele Jesu offentlige virke, var frykt ikke gjennomgangstonen. Frykt ikke, bare tro! var det han sa til folk. Hvorfor er det så viktig å ikke frykte? Fordi frykt og tro ikke kan virke sammen. Hvis vi frykter, tror vi ikke. Tro er 'full visshet...'. Hvis jeg tviler, slipper jeg frykten til. Men hvis jeg er fullt overbevist om noe, frykter jeg ikke.
Da Jesus skulle forlate disiplene for å fare opp til sin Far i himmelen, kom han med noen sterke, beroligende ord som har trøstet alle kristne i alle tider siden: "Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!" (Matteus 28,18-20).
Når vi tror på en Frelser som har all makt, er det grunnlag for ikke å frykte. Når Jesus er med oss alle dager, kan vi alltid være trygge.
Det er trøsten jeg finner i det som skjedde Kristi Himmelfartsdag. Jesus forlot oss, men han lot oss ikke være alene. Han vil alltid være med oss. Da er jeg trygg, da trenger jeg ikke frykte, da vil jeg ikke frykte.