Her er noen skriftsteder som omhandler det å dø, ikke i fysisk forstand, men dø fra meg selv, som Paulus snakker om:
"Men den som lever etter sine lyster, er levende død" (1. Tim. 5,6)
Hva betyr det å leve etter sine lyster? Det betyr at vi gjør det som "faller oss inn", det som er naturlig for oss. Vi følger våre innfall, blir irriterte hvis noe ikke skjer som vi ønsker det, blir sinte hvis noe eller noen ikke gjør som vi ønsker. "Jeg bare ER sånn", sier vi som en unnskyldning når vi ikke liker noe. Og det er helt rett. Vi ER sånn, dvs. den onde naturen i oss er sånn. Og når vi følger den naturlige, onde natur i oss, lever vi etter våre lyster.
"Som døende - og se, vi lever! (2. Kor. 6,9)
Når vi ikke følger (de onde) lystene våre, kan det se ut som om vi er unnvikende, svake og - ja, døende. Men det er når vi gir slipp på vårt eget og lar Jesus vinne skikkelse i oss, at vi virkelig lever. Ordene i Romerne 12 viser et klart bilde av hvordan det kan skje:
"Gjengjeld ikke noe ondt med ondt! Legg vinn på det som godt er for alle menneskers øyne! Om det er mulig, da hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere! Hevn dere ikke selv, mine kjære, men gi rom for vreden. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg vil gjengjelde, sier Herren. Om din fiende er sulten, så gi ham å ete. Om han er tørst, så gi ham å drikke. ... La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode." (vv. 17-21).
Her ser vi en del ting vi kan gjøre eller la være å gjøre som er etter Guds hjerte. For å vise det enda tydeligere, har jeg laget en liste:
- ikke gjengjelde
- legg vinn på det gode
- hold fred med din neste
- ikke hevn deg selv
- gi vreden rom (dvs. ikke bli så fort sint)
- gi din fiende mat
- gi din fiende drikke
- la ikke det onde overvinne deg
- overvinn det onde med det gode
Listen kunne vært enda lenger hadde jeg begynt tidligere i kapittelet, men her har vi en del situasjoner som de fleste av oss har problemer med å håndtere. Men for hver situasjon jeg overvinner med Kristi kjærlighet, dør jeg litt fra meg selv, og Jesus vinner mer skikkelse i meg. "Whatever territory you surrender, God will fill it with His glory" står det på en lapp foran meg på kontoret. Det er dette det handler om - å oppgi seg selv og la Gud fylle meg med sitt liv og sin kjærlighet.
"Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus" (Rom. 6,11)I forbindelse med dette skriftstedet er det en som har sagt at "å regne er det mest nøyaktige vi kan gjøre. Å tenke, synes og mene er tilfeldig, men å regne er nøyaktig". Vi skal regne oss som døde for synden. Det er ikke noe "dersom, hvis, såfremt, ifall...", men det er et faktum. Jeg ER død for synden. Og når jeg er død, virker ikke synden i meg. Det er ikke noe jeg føler eller ønsker, men det er en viljesbeslutning, et standpunkt jeg tar, noe som ikke kan rokkes. Jeg ER død for synden, men LEVENDE for Gud i Kristus Jesus. Da blir Jesu oppstandelsesliv mitt liv, da dør jeg hver dag, men mottar til gjengjeld Jesu liv hver dag.
Det er vel et herlig budskap på påskeaften?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar